Hjerte med stetoskop

Norske revmatikerhjerter banet vei for USA-forskning

Dr. Ivana Hollands hjerteforskning og doktorgrad på revmatikere i Norge har ført til at hun nå skal være gjesteforsker ved Harvard Medical School i Boston i et helt år.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Hjerteforskningen hennes er omtalt i Spondylitten (Bekhterever’n) mange ganger tidligere. Våren 2010 skrev vi om funnet hun hadde gjort og at betennelser i blodårer muligens kunne komme av bakterier. Ivana Hollan, lege og forsker ved Revmatismesykehuset på Lillehammer trodde funnet kunne være starten til en bedre behandling for revmatikere med hjertesykdom.

Bilde av revmatolog Ivana Hollan

Revmatolog Ivana Hollan mener det er viktig at bekhterevpasienter får medisinsk behandling. Det kan senke risikoen for hjertesykdom.
Foto: Trine Dahl-Johansen

Prestisjeforskning

Nå forteller nrk.no om det de kaller banebrytende forskning på hjertesykdom.

Hollan har forsket på sammenhengen mellom revmatisme og hjertesykdom i mange år, siden disse pasientene har større risiko for hjerte- karsykdom enn andre. Hun har ønsket å finne ut hvorfor det er slik. Det har blitt flere doktorgradsarbeid og postdoc-prosjekter både her hjemme og i utlandet. Hun har i mange år også samarbeidet med hjertespesialistene på Feiringklinikken.

Harvard Medical School er ett av de mest prestisjefulle universitetene i verden. Dette året som gjesteforsker vil hun ha muligheten til å fordype seg i forskningen og knytte nye kontakter for fremtiden.

– Jeg håper å bli inspirert til å starte nye prosjekt, samt inspirere andre til ny forskning, sier Ivana Hollan til nrk.no.

LES OGSÅ: Bekhterevere må forebygge hjertesykdom

Hyppig forekomst

I 2010 fortalte Ivana Hollan inngående om bakteriefunnet sitt til Spondylitten. Når en person må inn for en bypassoperasjon, fjernes det en bit av hovedpulsåren der man kobler en åre fra benet til hovedpulsåren. Normalt blir den opprinnelige hovedpulsåren bare kastet, men revmatolog Hollan bestemte seg for å bruke den til noe nyttig.

I over ti år har hun forsket på den – med tanke på revmatisme og hjerteproblemer. I 2009 tok hun doktorgraden på dette emnet. Hun fant en overraskende hyppig forekomst av betennelse i hovedpulsåren hos pasienter som opereres med bypass, spesielt hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer og hos røykere.

Har funnet bakterie

Hun ønsket å finne ut hva betennelsen i blodårene betyr, hva slags komplikasjoner den kan føre til, hva den kommer av og hva slags sammenheng den har med revmatisme.

– Om vi finner årsaken til betennelsen kan vi trolig gi bedre behandling til pasientene. Vi leter etter ukjente infeksjoner, fortalte hun under et temamøte i Oslo.

Det ble arrangert i samarbeid av Oslo bekhterevforening og Oslo nordvest revmatikerforening.

Hollan sa at de nå muligens hadde funnet noe av årsaken til betennelsen.

Tegning av lege som lytter på et hjerte

Foto: Clipart.com

– Da man forsket på magesår fant man etter mange år en bakterie, som det viste seg at kunne behandles med antibiotika. Om vi finner noe sånt i hovedpulsåren er dette også noe vi kan behandle, sa hun og la til at de har funnet noe lignende i deres pågående arbeid.

– Dette er en nyhet jeg ikke har fortalt om mer enn ett sted tidligere. Vi har funnet bakterier i de hovedpulsårene vi forsker på! Resultatene kommer nå snart, røpet hun for seks år siden.

Hun har i dette arbeidet samarbeidet med forskningslaboratorier i Europa og USA. Det er en gruppe forskere i Glasgow som har funnet bakteriene. En del av laboratorieundersøkelsene må foregå utenlands, fordi vi i Norge ikke har fasilitetene eller kapasitet til å gjøre dette.

– Det er uvanlige bakterier de har funnet og de stemmer overens med det som er beskrevet i blodårer tidligere, la Hollan til.

– Vi vet ikke om det dreier seg om tilfeldige funn uten betydning, eller om disse bakteriene har noe med årsaken til hjerte- karsykdom å gjøre. Det må mer forskning til for å avklare det, la hun til.

LES OGSÅ: Biologisk medisin halverer risikoen for hjertesykdom

Skremmende

Revmatologens viktigste fokus denne kvelden var forebygging.

– Vi ser at det ikke er revmatismen, men hjertesykdommen, som begrenser leveutsiktene til pasientene. Nå har revmatologene blitt mer og mer bevisste på å behandle dette, men vi må jobbe mer med å forebygge slik sykdom.

Hun mener pasientene også må bli mer bevisste på hvor stor risiko det er for at de kan få hjertesykdom.

– En del av det jeg skal fortelle dere i dag er negativ og skremmende informasjon. Jeg sier det for å vekke oppmerksomhet og motivere dere. Det er nemlig mye vi kan gjøre for å redusere risikoen. De fleste av oss vet hva vi skal gjøre for å forebygge hjerte- karsykdom, men vi glemmer det litt.

Underdiagnostisering

Forskningen til Hollan viser at pasienter med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) er nesten syv år yngre enn de uten en slik revmatisk sykdom når de har sin første bypassoperasjon. Det er nesten like tidlig som de som røyker.

– De som har leddgikt har nesten en fordoblet risiko for hjerteinfarkt og dødelighet enn hos normalbefolkningen. Det er ikke gjort så mange studier når det gjelder bekhterevpasienter. Sannsynligvis er hjerte- karsykelighet og dødelighet litt lavere enn ved leddgikt, forklarte hun og la til at tallene ikke gjelder for alle, da det også kommer an på alvorlighetsgraden av den revmatiske sykdommen.

Hun la til at det er en underdiagnostisering av hjertesykdom når det gjelder revmatikere.

– Vi ser at pasientene og legene mistolker smertene i for eksempel brystet og tror det kommer av den revmatiske betennelsen. Kvinner får også atypiske symptomer, som er mye midlere. Det kan bare være ubehag i magen, tretthet og tung pust. Får man smerter og er usikker, spesielt om de kommer ved anstrengelser, skal man kontakte lege, rådet hun.

LES OGSÅ: Kjente knagger kan gi falsk trygghet

Risikofaktorer

Generelle risikofaktorer for hjertesykdom er blant annet høyt blodtrykk, høy kolesterol, røyking, overvekt og undervekt, betennelse, stress, lavt aktivitetsnivå, høyt blodsukker og feil kosthold. For de med bekhterev og leddgikt er også sykdommen i seg selv, alvorlighetsgraden av den og medikamentbruk med på å øke risikofaktoren ytterligere.

– Medikamentbivirkninger spiller sannsynligvis ikke så stor rolle som vi først trodde. Vi vet at betennelsesdempende behandling med NSAIDs øker risikoen for hjerte- karsykdom. Derfor skal man bruke dem bare når det er nødvendig. En del forskning tyder på at antirevmatisk behandling, som TNF-hemmere, derimot kan redusere hjerte- karrisikoen. Trolig fordi man ikke har like mye betennelse, men vi trenger flere studier på det området, sa revmatologen og fortsatte;

– Vi vet at methotrexate kombinert med folsyre reduserer hjertesykelighet med 80 prosent hos pasienter med leddgikt. Høye doser prednisolon kan øke hjerte- karrisiko, men det er ikke påvist sikker skadelig effekt på hjerte- karsystemet ved doser mindre enn 7,5 mg. Lavdoseprednisolon-behandling kan kanskje til og med beskytte mot hjertekarsykdom, fordi den reduserer betennelse. Der ser vi også at leddinjeksjoner er bedre, fordi man slipper effekten på resten av kroppen. Det er viktig å ikke overfokusere på bivirkninger til antirevmatisk behandling, men heller se på hvilken positiv effekt vi kan få ut av dem.

Kan reverseres

Revmatologen hadde noen gode nyheter.

– Dette er problemer man kan gjøre noe med! Det går an å stanse utviklingen og til og med reversere forkalkningene i blodårene, sa hun og fortalte om det gode og det dårlige kolesterolet.

Det snille kolesterolet kalles HDL. Det fører fettstoffene ut av blodårene og fører til forbrenning. Det slemme kalles LDL og lagrer seg i blodårene som forkalkninger.

– Det er ikke nok at kolesterolet er lavt. Man må også ha nok av det lave kolesterolet. Ved inflammatoriske sykdommer er nivået av det snille kolesterolet ofte altfor lavt. I tillegg ser man at det totale kolesterolet er lavt når man har mye betennelse i kroppen, så et lavt kolesterol er ikke alltid det samme som at man er utenfor risiko.

HOLD DEG OPPDATERT MED SPONDYLITTEN!

Fysisk aktivitet er viktig

Det finnes mye vi selv kan gjøre for å redusere risikoen for hjertesykdom.

– Det viktigste er å bevege seg. All fysisk aktivitet er viktig. Man bør ha et blodtrykk som er rundt 120/80, i alle fall ikke over 140/90. Man bør spise sunt, unngå overvekt, redusere stress og lære teknikker som hjelper oss å takle stress, for eksempel meditasjonsøvelser. Man bør også benytte kolesterolsenkende behandling om det er behov for det. Det er også lurt å spise fet fisk, rådet hun.

LES OGSÅ: Nye biologiske medisiner gir håp