Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som bare angriper tykktarmen. Den regnes som en autoimmun sykdom.

Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt regnes som en del av spondy­loartrittfamilien når pasienten også har rygg- og ledd­plager.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som bare angriper tykktarmen. Den regnes som en autoim­mun sykdom. Endetarmen er hyppigst affisert. Betennelsesforandringene er begrenset til slimhinnen.

Sykdomsforløpet er kronisk, med gode perioder og perioder med akutt forverring. Ulcerøs kolitt har mange likhetstrekk med Crohns sykdom, men forskjellen er at ulcerøs kolitt bare angriper tykktarmen og har et annet betennelsesmønster. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende).

Symptomene domineres av slimete og blodige avførin­ger. Ved milde former har pasienten bare en lett diaré og lett blodtilblanding i avføringen. Andre symptomer kan være magesmerter, slapphet, nedsatt allmenntilstand, vekttap, dårlig matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.

Fulminant kolitt (hele tarmen er affisert) preges av hyp­pige, blodige avføringer (mer enn ti ganger i døgnet), hurtig puls, anemi, feber og forhøyet senkningsreaksjon.

Ulcerøs kolitt kan være ledsaget av plager utenfor selve mage-tarm-kanalen. Eksempler på slike plager er regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt), leddbetennelser (artritt) og affeksjon av lever- og galleganger. Den medikamentelle behandlingen av sykdommen omfatter blant annet bruk av biologiske medisiner.

LES OGSÅ: 8 veker – ein film om å leve med ulcerøs kolitt

Foto: Alila07/Dreamstime.com

Foto: Alila07/Dreamstime.com

Risiko for å få kreft i tarmen ved ulcerøs kolitt er ikke stor de første 10-15 årene, men risikoen er der. Det begynner alltid som en liten polypp i tarmen, og hvis ikke denne fjernes tidsnok vil det utvikle seg til kreft. Det er derfor viktig å få undersøkt tarmen.

Ved denne typen tarmsykdom regner man med at tre til fire prosent får aksial spondyloartritt. Av de som har aksial spondyloartritt regner man med at omlag elleve prosent får tarmsykdommer. Om det er tarm­sykdommen som fører til leddsykdom, eller om det er leddsykdommen som fører til sykdommen i tarmen, er forskerne ikke sikre på.

Man regner med at rundt to tredjedeler av spondyloart­rittpasientene har betennelsesaktige symptomer i tarmen uten å kjenne noe til dette, men denne betennelsestil­standen er ikke det samme som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Ulcerøs kolitt forekommer svært sjeldent hos barn. Hvis ikke sykdommen er godt nok behandlet kan pasienten få feilernæring. Dette skyldes at opp­sugingen i tarmen ikke er god nok. Det finnes ingen godt dokumenterte tiltak for å forebygge betennelsen. Kostholdsmessig er det ikke så mye man kan gjøre, men det anbefales å spise proteinrikt og fettfattig. Man vet at sterkt krydret mat, kaffe, melk og lignende ikke er bra for tarmen. Dette kan sette i gang større betennelsesreak­sjoner.

Noen har også begynt å se på om et kosthold med lavt innhold av såkalte FODMAPs, kortkjedede karbohy­drater, kan ha effekt. Disse finnes naturlig, eller som tilsetningsstoffer, i mat og absorberes dårlig i tynntar­men og passerer derfor videre ufordøyd til tykktarmen. Det finnes imidlertid ikke dokumentert med forskning at dette har effekt.

LES OGSÅ: Kosthold med LavFODMAP kan lindre mageplagene

En kanadisk animasjonsfilm, laget av Dr. Mike Evans, forklarer på en god måte hvordan krigen innvendig er hos de med inflammatoriske tarmsykdommer.

Bli leser av Spondylitten!
Følg oss på facebook!
Kontakt redaksjonen