Psoriasisartritt – når hud og ledd rammes

Psoriasisartritt er en livslang tilstand, ofte med både gode og dårlige perioder. Vanligvis vil sykdommen være mild, men hos enkelte kan den gi kroniske plager og ødeleggelse av ledd.

Psoriasisartritt er en autoimmun sykdom som gir betennelse, hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i angrepne ledd. Sykdommen kommer oftest etter at en allerede har fått diagnosen psoriasis, men den kan også komme før, eller samtidig som et slikt hudutslett bryter ut.

Foto: Dreamstime.com
Foto: Dreamstime.com

Man mener at både arvelige, miljømessige og immunologiske faktorer spiller inn for at sykdommen oppstår. Både infeksjon, stress og ulike skader er blitt foreslått som utløsende faktorer. Vevstypeantigenet HLA-B27 forbindes med sykdom i ryggraden og i psoriasisartritt, men det er ikke en betinget sammenheng.

LES OM ALLE SPONDYLOARTRITTENE HER!

Forekomst

Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka 10-40 prosent av disse får psoriasisartritt. Sykdommen starter oftest mellom 30- og 50-årsalderen.

Rundt 70 prosent har allerede psoriasis, rundt 15-20 prosent får hudlidelsen etter leddbetennelsen og resten får psoriasisartritt og hudsykdommen samtidig. Av de som får psoriasis først, kan det ta 10-20 år før leddsymptomene kommer. Sykdommen opptrer like ofte hos menn som hos kvinner.

Ulike typer psoriasisartritt

Det er beskrevet fem undergrupper av psoriasisartritt med ulike dominerende sykdomstegn:

  • Klassisk psoriasisartritt med artritt i småledd, spesielt i ytterledd i hender og føtter.
  • Asymmetrisk leddgikt som rammer få ledd, ofte småledd («pølsefingre»).
  • Seronegativ, symmetrisk leddgikt, som rammer flere enn fem ledd og ligner revmatoid artritt.
  • Artritits mutilans, som er en sjelden, men svært deformerende og destruktiv leddgikt.
  • Ankyloserende spondylitt, som bekhterevpasienter har med betennelse i ryggsøylen og med eller uten artritt i andre ledd.

Grunnen til oppdelingen i flere hovedgrupper er at psoriasisartritten arter seg så forskjellig fra person til person, men man plasserer gjerne psoriasisartrittpasientene i to hovedgrupper; de med sammenfallende symptomer som ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) og de med symptomer som er mer likt leddgikt.

Grovt inndelt har forskerne funnet at cirka 70 prosent av pasientene har betennelser i de ytterste leddene i hender og føtter (perifere ledd), mens ca. 30 prosent har hovedproblemene fra rygg- og bekkenledd.

LES OGSÅ: Psoriasisartrittpasienter må passe på livvidden

Diagnostisering

Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Legen ser ved undersøkelsen etter de typiske mønstrene av leddforandringer som psoriasisartritten gir. Det er viktig for legen å vite om du har, eller har hatt, hudforandringer som kan være psoriasis. Røntgenundersøkelser av ledd er til liten hjelp for å stille diagnosen tidlig i sykdomsforløpet. De pasienter som utvikler slike forandringer gjør det nesten alltid etter relativ lang tids sykdom.

Typisk for leddgikt med psoriasis er at såkalte leddgiktsprøver er normale. Senkning, CRP og blodprosenten kan gi opplysninger om hvor hissig sykdommen er.

LÆR MER OM PSORIASISARTRITT HER!

Symptomer

Sykdommen trenger ikke ramme på begge sider av kroppen samtidig. Leddbesværene kan være lokalisert til alle typer ledd, fra de største som hofteledd, skulderledd, albueledd, til de små leddene, som for eksempel leddene ytterst på fingrene. I blant kan pasientene oppleve symmetriske leddplager.

Symptomene er betennelse, smerter, hevelse, stivhet og nedsatt bevegelse i de angrepne leddene. Mange opplever varmeøkning i leddene og trykkømhet over ledd, muskler, leddbånd og senefester. I tillegg kan man oppleve stivhet. Denne pasientgruppen er ofte rammet av morgenstivhet, som bedres i løpet av dagen, og utmattende tretthet (fatigue).

Andre plager kan være neglepsoriasis, betennelsessykdom i øynene, munnsår, urinrørskatarr og smerter i hælene.

STØTT OSS I VÅRT FRIVILLIGE ARBEID – BLI LESER AV SPONDYLITTEN!

Raskt til øyelege

Dersom man får regnbuehinnebetennelse (iridosyklit) på øyet skal man til øyelege og få behandling umiddelbart, da betennelsen kan skade synet og i verste fall føre til blindhet. Den kjennetegnes ved at den gir raskt innsettende øyesmerter, kan starte som om man har et rusk på øyet, gjerne ledsaget av tåkesyn. Øyet blir ofte rødt og man er lyssky.

Ved psoriasisartritt kan konsentrasjonen av urinsyre i blodet også være forhøyet. Dette finner man særlig hos pasienter med aktiv og utbredt psoriasis. Forhøyet konsentrasjon av urinsyre i blodet skal derfor ikke uten videre tolkes som urinsyregikt (podagra) hos disse pasientene.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre smerter og ubehag, dempe betennelsene og forhindre leddskader som kan nedsette funksjonen.

Ikke-medisinsk behandling som fysioterapi og manuellterapi kan være gunstig, samt øvelser, lysbehandling og soling.

En ergoterapeut kan formidle teknikker for å skåne leddene, samt hjelpe til med tilrettelegging og tilpasning av hjelpemidler for å øke den daglige funksjonsevnen.

Av medisinsk behandling er det blant annet de betennelsesdempende legemidlene NSAIDs, sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), cox2-hemmere, Methotrexate og biologiske legemidler som er mest brukt. Kortisonholdige legemidler er særlig aktuelt som lokalbehandling, som injeksjon i ledd eller seneskjeder. Det er også viktig å behandle hudsykdommen. (Se egen faktaboks).

I en del tilfeller hvor leddplagene er så store at det kan gi kroniske forandringer av leddet kan det bli nødvendig med kirurgisk behandling, som innsetting av proteser og avstiving av ledd.

Hva er psoriasis?

Psoriasis defineres i dag som en autoimmun betennelsessykdom, det vil si at immunforsvaret går til angrep på deler av huden. Psoriasis er en kronisk hudsykdom med skjellende utslett. Utslettene skyldes at celledelingen i huden skjer mye raskere enn i normal frisk hud, og cellemodningen er forstyrret. Psoriasis smitter ikke.

Foto: Dreamstime.com
Foto: Dreamstime.com

Årsaken er ikke kjent, men arv spiller en rolle. Personer som har nære slektninger med psoriasis, har større risiko for å utvikle sykdommen. Man antar at sykdomsutviklingen starter med en hittil ukjent miljøfaktor, muligens en virusinfeksjon. Eksempler på faktorer som kan være med på å utløse eller forverre psoriasis er infeksjoner (for eksempel halsbetennelse med streptokokker), høyt alkoholinntak og legemidler som klorokin (antimalariamedisin), litium, NSAIDs og enkelte hjerte/blodtrykksmedisiner (betablokkere). Det er også vanlig med forverring av sykdommen i perioder med store psykiske påkjenninger og mye stress.

LES OGSÅ: Nye biologiske medisiner gir håp

Forløp

Hudsykdommen har et svingende forløp og pasientene er rammet i ulik grad, både med hensyn til hvor på kroppen utslettene kommer, hvordan utslettene ser ut, hvor lenge utbruddene varer og hvor ofte de opptrer. Noen kan være helt symptomfri i lange perioder, mens enkelte er så plaget at de har store fysiske og psykiske belastninger. Utslettene er som oftest bedre om sommeren på grunn av sol og varme.

Symptomer på psoriasis

Hudutslettet er klart avgrenset. Det oppstår oftest på albuene, knærne og i hodebunnen, men kan forekomme over hele kroppen. Utslettene er røde, har varierende størrelse og er belagt med tørre hvitaktige, stearinlignende, delvis fastsittende skjell, som gjør at huden blir fortykket. Av og til er utslettene mer eksemliknende, og uten den typiske skjellingen. I tillegg til utslettet er mange psoriatikere plaget med kløe.

Behandling av psoriasis

Behandlingens hensikt er å lindre symptomer og holde sykdommen i sjakk. Hvilken type behandling som velges har blant annet sammenheng med hvilken type utslett man har, hvor utbredt utslettene er, og hvor på kroppen utslettene er. For de fleste er det tilstrekkelig med lokalbehandling, men omtrent 20 prosent trenger behandling i form av tabletter eller injeksjoner. I tillegg benyttes blant annet også tjærepreparater og ulike former for lysbehandling i kombinasjon med lokal- eller systemisk behandling.

Eksponering for sol og saltvann kan også være med på å lindre plagene i huden.

Smøring med fet fuktighetskrem og oljer kan lindre. Ved kroniske hudlidelser kan utgifter til nøytrale fuktighetskremer, salver og oljer søkes refundert fra NAV via grunnstønad. Kvitteringer samt erklæring fra hudspesialist kreves.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Norsk Revmatikerforbund, apotek1.no, hudlegekontoret.no, psoriasis.no.

LES OGSÅ: Bekhterevere må forebygge hjertesykdom

SLIK KAN DU SELV LINDRE PSORIASISSYMPTOMENE

  • Daglig påsmøring med fuktighetskrem er viktig for å unngå sårhet, sprekker og tørr hud. Unngå kremer med mye vann. Bruk såpe med pH lavere enn 5.5, eller gjerne dusjolje ved dusjing og bading.
  • Naturlig sol og saltvann har en gunstig effekt på de fleste med psoriasis. Noen pasienter blir imidlertid verre av sol, og solforbrenninger kan føre til aktivering av sykdommen.
  • Bruk klær av rene produkter, som bomull, ull og silke, så huden får puste.
  • Stump røyken.
  • Beskytt huden mot kutt, skraper og solforbrenninger. Psoriasis kan forverres ved skader på huden.
  • Ta godt vare på neglene for å unngå, eller begrense, neglepsoriasis. Klipp dem regelmessig og unngå støt/klemming på neglene.
  • Det er rapportert bedring av psoriasis hos enkelte som tar tilskudd av omega-3-fettsyrer.
  • Stress og psykiske påkjenninger synes å forverre psoriasis.
  • Prøv å få tilstrekkelig avslapning og nok søvn.

FOREBYGGENDE RÅD

  • En god behandling av hudsykdommen kan i noen tilfeller virke forebyggende på psoriasisartritten.
  • Normal livsførsel med sunt kosthold, unngå dietter.
  • Unngå røyking.
  • Mye fysisk aktivitet for å opprettholde bevegelighet og styrke i ledd og muskler. Det kan være en hjelp på smertefulle ledd å bruke leddbeskyttere.
  • Opphold i varme strøk.
  • Få nok hvile.

Kanskje du også liker disse: