Guttt som vasker ryggen med en lang børste

Slik søker du om tilskudd til småhjelpemidler

Det finnes en tilskuddsordning, hvor du kan få inntil 2000 kroner til å kjøpe småhjelpemidler. Søknaden kan by på litt hodebry, så her får du hjelp steg-for-steg.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Fyller du vilkårene om behov for hjelpemidler kan du sende en søknad til NAV Hjelpemiddelsentral. Da kan du få utbetalt et tilskuddsbeløp på inntil 2000 kroner, som du kan bruke til å kjøpe inn de hjelpemidlene du har behov for. Etter fire år kan du søke om nytt tilskudd.

Dekke ekstrautgifter

Tilskuddet er ment å dekke de ekstrautgifter du har til rimelige hjelpemidler i dagliglivet, spesielt utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne, som ikke er en del av hjelpemiddelsentralens sortiment.

I 2012 ble nemlig en del småhjelpemidler til å spise, drikke, kle på seg, lage mat etc. tatt ut av folketrygden og hjelpemiddelsentralenes bestillingslister. Endringen har vært svært fordyrende og har skapt mye bry for alle som trenger slike hjelpemidler.

Smarte løsninger

Hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal få løst praktiske problemer i dagliglivet. Noen ganger kan små endringer gjøre hverdagen mye enklere.

Skjema hjelpemidler

Det kan være ting som elektrisk bokseåpner, elektrisk knivsliper, ergonomiske kniver og ostehøvler, massasjepute, varmeteppe, ryggsmører, ryggvasker, fotvasker, vibrator, eller varmehjelpemidler til hender og føtter. Noen har også funnet ut at små malingsruller med langt håndtak fungerer utmerket til å smøre ryggen med kremer.

Noen har god hjelp av vakuumåpner til glass med lokk og andre dingser som gjør det enklere å åpne brusflasker og andre korker.

Når man lager mat kan det også letne arbeidet med ergonomisk stekespade og visp, eller elektrisk visp, som går av seg selv.

Det finnes også ting som elastiske lisser du ikke trenger å knyte, fotvasker, neglesaks, og fotfil for deg som har vondt for å bøye deg. Det finnes også strømpepåtredere, slik at du kan få på sokkene om morgenen.

Det finnes sammenleggbare skohorn, som får plass i en veske eller lomme, men utslått er det 63 cm. Mange med vond rygg vil merke at teleskopplukkere, som man bare holder inntil det man skal plukke opp, er svært nyttige.

Har du vondt når du sitter kan en tempurpute med bærehank være til god hjelp. Har du problemer med å løfte armene kan en to-trinnstrapp være nyttig.

Det kan også være smart med en trillebag til handleturen, som går like bra opp trapper som bortover.

LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler

Hage og bil

For de med hage finnes det en svært praktisk hagekrakk med to funksjoner. Man kan sitte på den og gjøre ulike aktiviteter i hagen, men den kan også snus, slik at man kan sitte behagelig på knærne.

For å frakte bort hageavfall kan man anskaffe seg en ergonomisk bøtte, som man også kan benytte til husvasken innendørs. Å bære en rund bøtte er tungt, fordi armen kommer i en vinkel ut fra kroppen. Med den ergonomiske bøtten, med en rett side, kan armen henge rett ned når den bæres.

Å ta på seg sikkerhetsbeltet krever god fleksibilitet i armer og skuldre. Et bilbeltegrep kan festes på beltet og gjør det enklere å ta på seg. Det gir en ekstra lengde på 15 cm.

Har du stiv nakke er det en god idé å investere i et oversiktsspeil, som festes på ditt vanlige bilspeil. Da får du 180 graders oversikt. Du kan med andre ord se både bakover og til siden. Sammen med bilens andre speil gir dette en fin oversikt.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR BARE 100 KRONER UT ÅRET!

Forhandlere

Det finnes flere forhandlere som har spesialisert seg på produkter for å gjøre hverdagen enklere. Noen har bare nettbutikk, som etac.no. Andre har i tillegg til nettbutikk også fysiske butikker flere steder i landet, som Enklere Liv.

Nettsiden ergostart.no har oversikt over en rekke hjelpemidler som finnes. De har også lister over hvilke leverandører som fører de ulike hjelpemidlene.

Det finnes en oversikt over hjelpemidler i hjelpemiddeldatabasen.no, men den er ikke fullstendig.

Bruk fagekspertisen

Hvis du ikke helt vet hva du trenger kan det være lurt å kontakte ergoterapeuten i kommunen din, eller ergoterapeuter på sykehuset du tilhører. Da kan du få hjelp til å utrede hvilke behov du har, og hvilke hjelpemidler som kan hjelpe deg. De har lang erfaring, og ser kanskje noe du ikke har tenkt på.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over alle hjelpemidler, så ta utgangspunkt i behovet ditt, og hvordan det kan løses – uavhengig av hjelpemidlene du vet om.

Dersom du du trenger tilpasning av arbeidsplass eller studiested, skal det søkes om på egne skjemaer og med hjelp av fagperson. Hjelpemidler kan være viktig for en arbeidstaker med en kronisk sykdom, for å kunne fortsette i jobb. Arbeidsgiver har hovedansvaret for å legge til rette, men det er også viktig at arbeidstaker bidrar.

Har du et kortvarig (under to år) og midlertidig behov for hjelpemidler, må du ta kontakt med kommunen du bor i.

Ikke tilrettelagt for brukerne

Det høres jo flott ut å skulle få 2000 kroner til slike småhjelpemidler, men hvordan får man søkt om dem? Skjemaveilederen på nav.no er ikke enkel å finne fram i, og når man endelig har funnet riktig skjema, står det ingenting der om disse småhjelpemidlene.

For det finnes faktisk ikke et eget skjema for dette tilskuddet, og heller ikke noen veiledning om hvordan man skal fylle ut det skjemaet som finnes. Mange gir derfor opp og dropper å søke.

Skjemaet er nemlig mest brukt av ergoterapeuter, derfor er det ikke tilrettelagt for vanlige brukere, selv om ordningen har vært tilgjengelig siden begynnelsen av 2014, og brukerne kan søke om tilskuddet selv.

Har man behov for mye hjelpemidler kan man imidlertid få kurs og opplæring, slik at man får brukerpass, men for de fleste med ulike spondyloartritter vil man ikke ha et så stort behov.

LES OGSÅ: Psykomotorisk fysioterapi reddet meg

Dokumentasjonen

På sidene til nav.no er det ikke beskrevet godt hva slags dokumentasjon man trenger, og det virker som det er litt personavhengig og regionavhengig hva man får beskjed om når man ringer og spør. Noen får beskjed om at man må ha dokumentasjon fra lege eller ergoterapeut, som beskriver behovet og funksjonsnedsettelsen. Andre får beskjed om at det holder med bekreftelse på diagnosen man har. Mens noen har fått beskjed om at de ikke trenger å legge ved bekreftelse, fordi diagnosen allerede er registrert i nav-systemet.

En telefon til Nav sentralt var ikke til hjelp – annet enn å få telefonnummeret til den lokale hjelpemiddelsentralen. Der ble det heldigvis god veiledning og beskjed om at dersom man er registrert hos Hjelpemiddelsentralen tidligere, trenger man ikke dokumentasjon på diagnose og funksjonsnivå. Om dette er den første henvendelsen, må man imidlertid skaffe dokumentasjon fra behandler, for eksempel ergoterapeut, lege, eller revmatolog.

I skjemaet skal man fylle ut det man kan av opplysninger, og så skrive at det er disse rimelige småhjelpemidlene man søker om.

LES OGSÅ: – Jeg har for korte armer!

Slik søker du!

Det er en del steg man må gjennom for å komme i mål med en søknad om slike småhjelpemidler. Spondylitten har derfor laget en steg-for-steg-veiledning for å hjelpe deg gjennom hele prosessen.

Du må være innlogget for å kunne lese alt innholdet i denne artikkelen. Logg inn her, eller Klikk her for å bli medlem.