Voksent par med sparegris er overrasket over resultat på kalkulator

AFP eller uføretrygd – feil valg kan gi milliontap

Valget mellom tidlig pensjon med AFP og uføretrygd de siste årene av arbeidslivet kan ha stor betydning for den økonomiske situasjonen til den enkelte. Det kan faktisk dreie seg om millionbeløp. Vi har undersøkt hvordan man kan finne ut hva som lønner seg.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

For den som lever med kroniske plager kan et langt arbeidsliv være krevende. Noen velger å søke om uføretrygd. Det er en ordning hvor den som har nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade kan få en statlig ytelse tilsvarende 66 prosent av tidligere inntekt.

Prosessen med å søke om uføretrygd kan imidlertid være lang og krevende, for som regel må man først gjennom en full sykemeldingsperiode på et år, før man er innom arbeidsavklaringspenger i en kortere, eller lengre periode. Da tester man ut restarbeidsevne og eventuell mulighet for omskolering. Denne ytelsen er også på 66 prosent av tidligere inntekt. Det kan du lese mer om på spondylitten.no.

LES OGSÅ: Ung ufør som uføretrygdet og på AAP

Lang tid

Om legen og NAV lokalt mener at det ikke er mulig for personen å komme tilbake i arbeid kan de gi klarsignal om at det kan søkes om uføretrygd fra folketrygden, helt eller delvis. En slik søknad tar om lag åtte måneder å behandle. Om NAV sentralt gir avslag er som regel behandlingstiden for klager i slike trygdesaker tolv måneder. Da må man søke om å opprettholde arbeidsavklaringspengene i klageperioden.

Eldre ektepar i bil

Feil valg mellom avtalefestet pensjon og uføretrygd kan gjøre at du taper flere millioner kroner mens du er pensjonist. Foto: Cromary/Dreamstime.com

Avslag kan gis blant annet med bakgrunn i at personens inntektsevne ikke er betydelig redusert, mens innvilgelse av AAP gis dersom personens arbeidsevne er redusert over en viss prosentandel. Innvilgelse av AAP er derfor ikke ensbetydende med at man får innvilget en søknad om uføretrygd.

Det er også mulig å gå ned i stilling ved å få delvis uførepensjon gjennom offentlig pensjonskasse, eller andre private tjenestepensjonsordninger. Spondylitten har skrevet om dette tidligere, og gjort oppmerksom på at det kan bli en uførefelle, fordi du i noen tilfeller kan få lavere uføretrygd om du senere blir mer ufør. Dette gjelder de som bare får offentlig tjenestepensjon og ingenting fra folketrygden.

Like greit med AFP, eller?

Det er et komplekst regelverk, så det er derfor forståelig at de som bare har noen få år igjen i arbeidslivet ikke ønsker å bruke tid på den omfattende prosessen med uføretrygd eller uførepensjon, selv om de fyller kriteriene for å få denne ytelsen. I både offentlig og privat sektor finnes det mulighet for å gå av med pensjon tidligere enn 67 år, med en såkalt avtalefestet pensjon (AFP) fra man er 62 år.

Det kan virke som en enkel og god ordning, men du kan tape mange penger om du ikke sjekker ut hva de ulike alternativene vil bety for din situasjon. Her er det nemlig mange faktorer som det må tas hensyn til.

LES OGSÅ: Halvparten av etterbetalingen din kan gå med til skatt

Mister retten med NAV-ytelser

Hvordan skal man vite hva man bør velge? Dersom du har vært mye sykemeldt kan du miste retten til AFP, og valget er enkelt. Fordelt på de siste tre årene før uttak av AFP kan du ikke ha 52 uker med 100 prosent sykepenger, arbeidsavklaringspenger og lignende ytelser fra NAV. Så lenge du har jobbet minst 20 prosent, telles ikke ukene med gradert sykemelding.

Det samme gjelder om du du mottar, eller har mottatt, uføretrygd fra NAV (hel eller delvis) etter at du har fylt 62 år. Da har du ikke rett på AFP. Skal du søke om AFP må du derfor si fra deg uføretrygden fra NAV før fylte 62 år.

Men så blir det komplisert, for noen har tjenestepensjonsordning via offentlige, eller private aktører. På sidene til Statens Pensjonskasse opplyser de at du kan ta ut AFP selv om du allerede har delvis uførepensjon fra dem. Som oftest må du ta ut AFP for hele resten av stillingen. KLP skriver på sine nettsider at du mister retten til AFP dersom du mottar førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra din nåværende arbeidsgiver, uten at du må jobbe. Unntaket er delvis uførepensjon.

Det er derfor viktig å få hjelp til å regne ut hva de ulike alternativene vil bety, slik at du har et godt grunnlag for å kunne ta et velinformert valg. Pensjonskalkulatoren til NAV tar blant annet ikke høyde for en situasjon med delvis uførepensjon, så beregningen som gjøres der blir feil. Kalkulatoren hos Statens Pensjonskasse tar ikke høyde for at man kan ha rett til AFP i privat sektor.

Det kan være lurt å be NAV om å få en manuell utregning, og be om veiledning hos relevante pensjonsrådgivere, så du kan få hjelp til å kartlegge hva dette vil bety for deg økonomisk, både før og etter skatt. For å kunne sammenligne ordningene er det viktig å kartlegge hva du sitter igjen med netto utbetalt.

3D-menn ved laptop på et rundt bord

For å kunne sammenligne ordningene er det viktig å få kartlagt din situasjon hos pensjonsrådgivere. Foto: Coramax/Dreamstime.com

Forskjellige ordninger

Du skal være klar over at det er forskjell på offentlig og privat sektor når det gjelder AFP. I offentlig sektor er det en tidligpensjonsordning for deg mellom 62-67 år. I privat sektor er det kun ansatte i bedrifter med tariffavtale som kan få AFP.

Frem til 2011 var AFP-ordningen lik i offentlig og privat sektor. Den tidligere ordningen er videreført for offentlig sektor, mens AFP i privat sektor utbetales nå som et livsvarig tillegg (påslag) til folketrygdens alderspensjon. Du kan ikke motta AFP fra offentlig sektor hvis du mottar, eller har mottatt, AFP fra privat sektor.

AFP-ordningene er i konstant endring. Offentlig AFP for personer født i 1963 eller senere endres nå til å bli lik dagens ordning i privat sektor. Samtidig pågår det en prosess i privat sektor med å dempe de ulempene som evalueringen av de første virkeårene har påvist.

Arbeids- og sosialdepartementet har også nylig foreslått nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden fra 2021.

LES OGSÅ: Høyere risiko for uføretrygd med sen diagnose

Bytte jobb i tide

Ønsker du å bytte jobb må du også passe på at du ikke ødelegger ansiennitetsperioden din for AFP-opptjening. For å kunne få AFP må du i sju av de siste ni årene før du fylte 62 år, ha vært i arbeid i en bedrift med tariffavtale. Bedriften må ha vært tilsluttet AFP-ordningen i hele denne ansiennitetsperioden, altså fra du er 53 år. Når du tar ut AFP må du ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en (eller flere) AFP-bedrift(er) sammenhengende i de tre siste årene før uttak av AFP skal skje.

AFP i privat sektor utgjør en del av din livsvarige pensjon. Dersom du ikke oppfyller kravene kan det bety et betydelig tap. I den forbindelse er det viktig å være klar over at jobbskifte etter at du har fylt 55 år kan få store økonomiske konsekvenser for pensjonen din. Tilsvarende gjelder dersom din arbeidsgiver konkurranseutsetter eller privatiserer arbeidsplassen din, eller arbeidsoppgavene dine.

Det samme gjelder i de tilfeller der arbeidsgiver melder seg ut av en arbeidsgiverforening, hvor tariffavtalen gir rett til for eksempel offentlig tjenestepensjon, og deretter melder seg inn i en annen arbeidsgiverforening som har en dårligere eller ingen tariffavtalt pensjonsordning.

Det er også viktig å vite at du kan miste AFP ved konkurs eller nedbemanning. En av hovedreglene for å få AFP er at du er ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet, og uten jobb regnes du ikke som ansatt lenger. Dersom du ikke har fylt 62 år innen oppsigelsestiden utløper, må du få en annen jobb i en annen tilsluttet bedrift for å kunne få rett til AFP.

Aldersbasert utbetaling

Det er også forskjell på hva du får i forhold til når du velger å ta ut AFP. Om du i offentlig sektor tar ut AFP mellom 62-64 år beregnes ytelsen ut fra hva du ville fått om du hadde gått av med alderspensjon ved 67 år, uten levealdersjustering, som om du hadde fortsatt i arbeid fram til 67 år med et AFP-tillegg på 1700 kroner per måned.

Er du mellom 65 og 67 år blir AFP beregnet ut i fra det som gir deg høyest pensjon, enten beregning etter folketrygdloven eller etter reglene om beregning av alderspensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen din. Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen for mer informasjon om AFP etter fylte 65 år.

3D-mann med kakediagram med en liten rød andel

Ordningene gir også ulik motivasjon og mulighet til å utnytte restarbeidsevnen. Foto: Viktor88/Dreamstime.com

Privat AFP kan tas ut fra 62 år (og senest fra 70 år), og alle ansatte i privat sektor som kvalifiserer for AFP vil få den utbetalt, ikke bare de som velger å gå av tidlig, som i offentlig sektor. Kun de bedrifter som har en tariffavtale som gir rett til AFP, omfattes av ordningen.

LES OGSÅ: Skattebegrensning for deg med liten skatteevne

Jobbe ved siden av

Noen ønsker å jobbe litt, selv om de er uføretrygdet eller på AFP. Muligheten for å benytte restarbeidsevnen er derfor en faktor som det er viktig å kartlegge før man tar valget sitt.

Uføretrygd

Dersom du får innvilget uføretrygd vil du kunne arbeide så mye du vil ved siden av uten at uføregraden din blir endret. Det finnes imidlertid en maksgrense for hvor mye du kan tjene i tillegg til uføretrygden, før den avkortes. Per 2019 kan nye uføretrygdede kun tjene 0,4 G ved siden av uføretrygden, og eventuelt arbeidsgivers innberettede lønn for delvis uføre, før det skjer. Dersom du tjener mer enn ca. 37 000 kroner, får du mindre utbetalt av uføretrygden din. Om du passerer 80 prosent av inntektsgrensen din faller hele utbetalingen bort.

AFP

Det gjelder særlige regler for inntekt ved siden av AFP, og de er forskjellige for statlig og kommunal sektor. Har du AFP fra privat sektor har ikke arbeidsinntekt noen betydning for AFP-beløpet.

Med AFP fra offentlig sektor har du et toleransebeløp på inntil 15 000 kroner uten at AFP blir redusert, men det er ikke det samme som et fribeløp. Hvis du vet du skal jobbe noe, og oppgir at det blir om lag 50 000 kroner, blir den vanlige AFP-utbetalingen din lavere. Da kan du tjene 65 000 kroner uten at pensjonen din blir ytterligere redusert. Feriepenger du tjener opp etter at du tok ut AFP er også med i denne beregningen.

Dersom du går over det oppgitte toleransebeløpet vil hele inntekten din bli tatt med i beregningen for hvor mye pensjonen skal reduseres. Det er derfor viktig å passe på, for selv en liten økning i inntekten din kan gjøre at du overstiger grensen og taper mye penger.

Husk at du må melde fra til NAV om inntektsendringer. Dersom du skal jobbe og ta ut pensjon samtidig, bør du søke om nytt skattekort. Skattereglene for pensjon er ikke de samme som for arbeidsinntekt, så du kan ende opp med en skattesmell om skattekortet er feil.

Vær også klar over at du ikke har rett til sykepenger om du mottar full offentlig AFP. Mottar du gradert offentlig AFP, har du rett til sykepenger etter de vanlige reglene for sykepenger. Sykepengegrunnlaget vil da fastsettes med utgangspunkt i den arbeidsinntekten du har. Gradert offentlig AFP utbetales i tillegg.

For både uføretrygd og offentlig AFP vil NAV gjennomføre et etteroppgjør når Skatteetaten har likningen fra foregående år ferdig. Har du tjent mer enn det du oppga må du tilbakebetale det du har fått for mye. Om du har tjent mindre vil du få tilbakebetalt det du har fått for lite.

1 million i forskjell

Birger Myhr hos Pensjonseksperten AS har utført rådgivning om AFP og uføretrygd i mange år. Han forteller at selv ikke han kan på forhånd si hva som vil lønne seg i det enkelte tilfellet.

– Jeg må legge inn de individuelle opplysningene i vår beregningsmodell for å finne svaret. Det kan være at de ulike alternative har en verdiforskjell på bortimot en million kroner. Men hvilken vei vet vi først når beregningen er gjort, sier han og forklarer at forskjellene ikke bare begrenser seg til perioden 62 til 67 år, men har en livslang effekt.

Det er også vedtatt nye rammer for de med offentlig tjenestepensjon. Det vil gi et skille ved de som er født i 1962/1963 og vil få effekt når 1963-årskullet fyller 62 år.

LES OGSÅ: Slik finner du fram i paragrafjungelen

Vær forberedt

Rundt halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. Mange av disse vil ved 62 årsalder oppleve å ha en redusert inntektsevne og følgelig oppfylle vilkårene for fulle eller graderte uføreytelser. Det er ikke mulig å gi et generelt råd om hva som lønner seg av avtalefestet pensjon ved 62 års alder og uføretrygd. Det er ulike ordninger i offentlig og privat sektor, og den enkeltes situasjon kan bety mye for hvilket valg som bør tas.

Det viktigste rådet Myhr kan gi er at man må sørge for å sjekke sin egen situasjon i god tid før man kan gå av med AFP.

– Ta kontakt med pensjonsrådgivere og be dem bistå deg i å finne ut den økonomiske konsekvensen, sier han.

Det kan være der du har pensjonsordning, private firmaer, eller det kan være at fagforbundet ditt har økonomiekspertise som kan hjelpe deg.

Portrettfot Birger Myhr, mann i skjorte og dressjakke

Birger Myhr hos Pensjonseksperten AS har utført rådgivning om AFP og uføretrygd i mange år. Foto: Privat

Viktige faktorer

– Det finnes ingen enkel oppskrift, eller en pensjonskalkulator på nett som er i stand til å utføre disse beregningene, forklarer pensjonseksperten.

Han forteller at det er mange faktorer som spiller inn og kalkulatorene tar ikke høyde for svært mange av disse. Det gjelder blant annet reguleringen av utbetalingen til de ulike ytelsene.

  • Uføretrygd reguleres i takt med grunnbeløpet, mens de tre ulike komponentene av AFP reguleres med en lavere sats.
  • Ytelsene vil også på ulik måte påvirke framtidig opptjening av alderspensjon i
  • folketrygden. Mottakere av uføretrygd opptjener alderspensjon basert på de gamle opptjeningsreglene. Ny AFP er ikke pensjonsgivende.
  • I tillegg påvirker valget ditt hvilke år alderspensjonen skal reguleres med høy sats. Mottakere av full uføretrygd må vente med uttak av alderspensjon til 67 år. I denne perioden reguleres pensjonsopptjeningen i takt med grunnbeløpet. Alderspensjon under utbetaling reguleres derimot med grunnbeløpet fratrukket 0,75 prosentpoeng. Det er også delvis skjerming av alderpensjonens levealdersjusteringen for uføre.
  • Valget ditt påvirker også omfanget av framtidig medlemskap og opptjening av alderspensjon i tjenestepensjonen. Uføre forblir medlem av tjenestepensjonsordningen til 67 år og fortsetter å opptjene alderspensjon omtrent som om de fortsatte å jobbe. Arbeidstakere som fratrer med AFP meldes ut av pensjonsordningen.
  • Valget påvirker også utbetaling av andre uførepensjoner. Uføretrygdede vil automatisk også motta uførepensjon som følge av sine fripoliser. Dette skjer ikke for AFP-pensjonister.
  • Det gir også ulik motivasjon til å utnytte restarbeidsevnen. AFP-pensjonister kan jobbe ubegrenset uten avkorting, mens uføremottakere får avkortet uføretrygden i henhold til kompensasjonsgraden når inntektsgrensen overskrides.
  • På toppen av det hele beskattes alle alternativene forskjellig. Alle uførepensjoner beskattes etter 2015 som lønnsinntekt. AFP i privat sektor beskattes som pensjonsinntekt uten at det særskilte skattefradraget for pensjonister utløses. AFP i offentlig sektor utløser derimot dette skattefradraget som er verdt omtrent 30 000 kroner pr. år.
    For de eldste årskullene i privat sektor er deler av AFP-en sågar skattefri.

– Vi har laget et rådgivningskonsept som vi kaller Individuell pensjonsrådgivning. Dette er spesielt tilpasset personer som har en kompleks og sammensatt pensjonssituasjon. Ut fra vår erfaring er det ingen som har en mer kompleks og sammensatt situasjon enn personer som må velge mellom AFP og uføretrygd. Det er heller ikke nødvendigvis slik at man må velge bort alle uføreytelser selv om man går for AFP-alternativet. I en del sammenhenger kan det være aktuelt å søke om uførepensjoner fra sine tjenestepensjoner selv om man går for AFP-alternativet, sier Myhr.

LES OGSÅ: Digital sykemelding er ikke for alle

2,7 millioner i forskjell

Med utgangspunkt i de ulike faktorene kan man sette opp scenarier og beregne disse for både AFP-alternativet og uførealternativet. Netto pensjonsverdi for hvert av scenariene vil uttrykke hvilket alternativ som er økonomisk fordelaktig.

I tabellene nedenfor kan du se beregninger for to ulike arbeidstakere som begge er født i 1956 og fyller 62 år i 2018:

  • Eksempel 1 viser at det er mest lønnsomt for denne personen å velge en ordning med AFP. Når man ser på utbetaling over en tidsperiode på 28 år vil det gi en fortjeneste på 502 783 kroner.
  • I Eksempel 2 taper personen 2 770 418 kroner i den samme tidsperioden ved å velge AFP istedenfor uføretrygd frem til ordinær pensjonsalder.

Begge disse differansene er beregnet etter skatt. Eksemplene er på ingen måte ekstreme, men er satt opp for å illustrere hvilke utslag et feil valg kan resultere i.

Artikkelen sto på trykk i Spondylitten 2-18

FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – BLI FAST LESER DU OGSÅ

Diagram over inntekt med lønnsom AFP-ordning

Diagram over mer lønnsom ordning med uføretrygd

Her finner du mer informasjon om AFP

  • Det er mulig å få regnet ut litt om AFP ved å logge inn på Din pensjon på nav.no. Der krysser du av for om du er omfattet av AFP i privat eller offentlig sektor. Du vil da få opp en prognose som viser størrelsen på årlig AFP. Det er viktig å huske på at pensjonskalkulatoren til NAV ikke tar høyde for en rekke situasjoner, så beregningen som gjøres der blir fort feil. Det kan derfor være lurt å be om å få en manuell utregning. NAVs kalkulator er heller ikke en bekreftelse på om du faktisk er omfattet av AFP og om du fyller vilkårene.
  • Om du har offentlig AFP kan du logge deg inn på nettsiden til pensjonskassen du er omfattet av.
  • Du finner også mer informasjon på afp.no, som er nettsiden til Fellesordningen for AFP i privat sektor. Der finner du alt om vilkår, vedtekter, samt ofte stilte spørsmål og svar. Du finner også en «AFP-test» du kan ta, som forteller deg om du fyller vilkårene for avtalefestet pensjon.

Pensjonseksperten.no

  • De har utført pensjonsrådgivning for bedrifter, næringsdrivende og enkeltpersoner siden 2006.
  • Pensjonseksperten AS jobber uavhengig av leverandører, de selger ingen pensjonsprodukter, kun rådgivning til klientene sine.

Kilde: Pensjonseksperten.no