Alkoholiker? Jeg!?

Noen revmatikere tyr til alkohol- og pillerus for å letne plagene. Betyr det at de har et problem? Her forsøker vi å finne svar på nettopp det.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Det er ikke alltid så lett å se selv at man har et problem med alkohol. For mange kan det også være en glidende overgang fra noen heftige fester til at man drikker noe hver dag. Noen har også et alkoholproblem i perioder, men har også lange stunder hvor de ikke rører alkohol i det hele tatt.

Noen merker kanskje at de har problemer med å hente seg inn igjen etter en sydenferie, hvor alkohol har vært på bordet hver eneste dag. Andre begynner å drikke litt på kvelden for å få sove, og plutselig blir de avhengige av rusen for at kroppen skal kunne slappe av, eller for å orke å være sosial med venner og familie.

LES OGSÅ: Når drikker man for mye?

Benytter du rusmidler for å slappe av, eller for å få sove, kan det være du har et rusproblem. Illustrasjonsfoto: Nyul/Dreamstime.com

Grensene blir visket ut

Ofte er det de rundt en som legger merke til forandringen først. Den som drikker mye vil som regel benekte at det er et problem – man drikker jo bare for å kose seg litt. Og man blir jo i bedre humør av å drikke. Man orker å gi litt mer av seg selv og kan glemme alle «vondtene» for en liten stund. Alkohol er normalt til mat, i sosiale sammenhenger, på konferanser og når venner samler seg. For de fleste går det greit en stund, men etter hvert begynner noen å viske ut grenser og lukker øynene for hva som var normalt og unormalt. Ofte drikker man alene, eller man stikker seg vekk og drikker litt ekstra når de andre ikke ser.

LES OGSÅ: Den deilige, men farlige rusen

Manipulasjon

For en alkoholiker blir det som en besettelse som vinner over fornuften, og det kan være skremmende og destruktivt for både den det gjelder og de rundt personen. Alkoholikere er maktesløse overfor alkoholen, men personene i deres nærhet er enda mer maktesløse. Alkoholikerne kan velge å gjøre noe med problemet sitt. De medavhengige kan ikke gjøre noe, for det er ikke de som kan ta avgjørelsen om at drikkingen skal stoppe.

Alkoholikere skjuler ikke fordi de er ondskapsfulle. Til slutt handler det om skam, redsel og fortvilelse. Dømmekraften forsvinner jo sykere man blir og man manipulerer ikke bare omgivelsene sine, men også seg selv. Man lyver, dekker over, gjemmer flasker – og en stund er man en mester i å holde fasaden.

Alkoholisme er en progressiv sykdom. Det betyr at selv om man har vært tørrlagt i flere år, og så går på en sprekk, vil man være enda verre enn da man sluttet å drikke. Sykdommen utvikler seg i personen selv om man ikke drikker.

LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler

Løgner

Alkoholisme er også tabu i samfunnet og mange familier snakker ikke om det, selv om det kan ha gått 20 år siden et av familiemedlemmene ble tørrlagt. Så løgnene sprer seg til hele familien, som må være med på å dekke over og holde fasaden.

– De fleste vaner starter på grunn av økt velvære. For enkelte går dette over i avhengighet, der tvangspreget blir mer sentralt, sier Sten Magne Berglund.

Han er fagsjef for politikk og kommunikasjon i Blå Kors Norge og forteller at det finnes mange typer avhengighet.

– Vårt tilbud i Blå Kors har spesielt fokus på rusmidler, medikamenter, spill og anabole steroider.

LES OGSÅ: Revmatikere og sterke smertestillende medisiner

Tegnene

– Hvordan vet man at man har et problem?

– Det kan være vanskelig å innrømme overfor seg selv eller andre at man har et problem i forhold til rus eller legemidler, sier han og forteller om noen tegn som kan bety at man er i ferd med å utvikle et problem, eller allerede har utviklet et rusmiddelproblem:

  • Rusmidler inntas som selvmedisinering, for eksempel for å glemme vanskelige hendelser eller for å håndtere følelser eller tunge tanker.
  • Rusmidler benyttes for å slappe av eller å få sove.
  • Rusmiddelbruken går foran andre viktige hensyn som familie og barn, økonomi og jobb, og medfører negative konsekvenser.

HER ER DET NYE REGELVERKET FOR BILKJØRING OG MEDISINER

Test deg selv

Snakkomrus.no har laget en test for å sjekke om du har et alkoholproblem. Den finner du på snakkomrus.no/audit. Der kan du teste deg selv, for å sjekke om du har et problem i forhold til narkotiske stoffer og legemidler.

 – Hva gjør man om man finner ut om man har et problem? 

– Ta kontakt med fastlegen din eller andre i hjelpeapparatet og fortell om problemet ditt. Sammen kan dere finne ut hva som vil være den beste hjelpen for deg og hva som skal til for at du skal komme videre. Dersom du ønsker oppfølging ved et behandlingssenter kan du behøve henvisning fra eksempelvis fastlege, NAV, barneverntjeneste eller andre i spesialisthelsetjenesten, sier Berglund.

LES OGSÅ: – Ikke slutt med sex!

Hjelp og støtte fra likesinnede

Det er flere enn Blå Kors som hjelper de som ønsker å slutte å drikke. Det finnes en rekke private behandlingssentre rundt om i landet, som for eksempel Vangseter på Jevnaker, Kildevangen i Skreia og Alfaklinikken i Vestfold. Sentrene har ulike behandlingsmetoder og innfallsvinkler, så finn et som passer for deg og din livssituasjon.

Det finnes også noe som heter Anonyme Alkoholikere (AA). Det er et fellesskap av kvinner og menn som har innsett at de mangler evnen til å kontrollere drikkingen sin. De har kommet opp i forskjellige vanskeligheter og problemer på grunn av dette. De forsøker, de fleste med hell, å bygge opp en bedre livsform uten alkohol. For å klare det, har de funnet ut at de trenger hjelp og støtte av andre alkoholikere i AA, og programmet de bruker hjelper dem å nå målene sine.

Noen av behandlingssentrene benytter AAs tankegang, mens andre har egne innfallsvinkler til hvordan man kan komme seg ut av problemet.

I AA finnes det ikke profesjonelle terapeuter. Deres eneste kvalifikasjon for å kunne hjelpe andre ut av alkoholens favntak, er at de har klart det selv.

– De som kommer til oss for sine alkoholproblemer, skjønner at tilfriskning og gjenreisning er mulig fordi de ser folk som har klart det.

Regelmessige møter

Det føres ikke medlemslister eller møteprotokoller på møtene, det er ingen kontingent og man presenterer seg bare med fornavn. Det eneste som kreves for å være med på møtene er ønsket om å slutte å drikke.

– Vi i AA-fellesskapet mener at en ikke kan helbredes for alkoholisme. Vi kan aldri gå tilbake til normal drikking, og vår evne til å holde oss borte fra alkohol avhenger av at vi bevarer og styrker vår mentale helse og vår åndelige styrke. Dette kan vi oppnå ved å gå regelmessig på AA-møter, og ved å forsøke å omsette i praksis det vi lærer der. I tillegg vet vi at vi hjelper oss selv til å holde oss edru ved å hjelpe andre alkoholikere som ennå lider, skriver de på sidene sine.

Plass til alle

AA er ikke tilknyttet en sekt, trossamfunn, politisk parti, organisasjon eller institusjon. De fleste medlemmene tror likevel at de har funnet løsningen på drikkeproblemet gjennom en Makt høyere enn dem selv, og ikke gjennom sin egen individuelle viljekraft.

– Enhver tolker denne Høyere Makt slik hun eller han ønsker det. Mange benevner denne Makt som Gud, andre mener den er den kollektive terapien i AA, mens andre igjen nekter å tro på noen Høyere Makt i det hele tatt. Det er plass i AA for folk med alle avskygninger av tro – eller ikke tro, skriver de.

LES OGSÅ: Smertelindring med badstubad

– Gjør noe med det

Også hos Anonyme Alkoholikere kan du via et spørreskjema finne ut om du kan ha et alkoholproblem. Det finner du på anonymealkoholikere.no/aafordeg. Deres personlige erfaring er at enhver som svarer JA på fire eller flere av de tolv spørsmålene ganske klart har et alkoholproblem.

– Husk at det ikke er noen skam å erkjenne at du har vanskeligheter med helsen din. Hvis du har et slikt problem er det viktig at du gjør noe med det, står det på nettsiden deres og det legges til;

– De fleste av oss har vært langt nede mange ganger før vi kom til AA. Vi ga alvorlige løfter til familien og på arbeidsplassen. Vi ga høytidelige garantier. Ikke noe av dette hadde noen virkning på oss før vi sluttet oss til AA. Nå tar vi sakene lettere. Vi lover verken oss selv eller andre noe som helst. Vi konsentrerer oss ganske enkelt om ikke å ta den første drinken i dag. Vi holder oss edru en dag om gangen.

Har du – eller noen du bryr deg om et rusproblem? Be om hjelp! Illustrasjonsfoto: Vasilkov/Dreamstime.com

Spørsmål å stille

– Blir du ergerlig over andres råd når de forsøker å få deg til å slutte å drikke? er et av spørsmålene du må svare på i selvtesten.

– Det er mange som prøver å hjelpe folk med alkoholproblemer. Men de fleste alkoholikere blir ergerlige når de får råd for deres egen drikking. AA tvinger ikke sine råd på noen. Men blir vi spurt, forteller vi om våre medlemmers erfaringer, og vi gir noen få praktiske forslag om hvordan vi kan leve uten alkohol.

– Har drikkingen din blitt verre de siste årene?

Alt tilgjengelig materiale viser at alkoholisme er en gradvis tiltakende sykdom. Så snart en person ikke lenger har kontroll over drikkingen sin, blir problemet verre og faller aldri bort.

En alkoholiker har til slutt bare tre utveier:

  • å drikke seg i hjel
  • bli satt i anstalt
  • å holde seg borte fra alkohol i enhver form

Det er et enkelt valg.

– Forsøker du ved selskapelige tilstelninger, hvor det er begrenset med drikkevarer, å få noen glass ekstra?

– Når vi var til stede ved slike anledninger, styrket vi oss med en drink enten før vi gikk, eller så skaffet vi oss noe mer enn vår rasjon av vertens beholdning. Som regel hadde vi selv med oss noe ekstra, eller sørget for å få av andre. Ofte sørget vi også for å skaffe oss noe mer etterpå.

Bare du vet svaret

– Hundretusener av alkoholikere med gjenvunnet helse har lært oss noe grunnleggende om symptomene ved problemdrikkingen. Du er den eneste som med sikkerhet kan si om AA passer for deg. Blir svaret ja kan vi vise deg hvordan vi greide å slutte å drikke. Hvis du ennå ikke kan gå med på at du har noe problem med din måte å drikke på, er det i orden for oss. Det eneste vi foreslår er da at du bør være oppmerksom på den fare som lurer. Om du trenger hjelp, er du når som helst velkommen blant oss, skriver de.

STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli fast leser av Spondylitten du også!

Al-Anon

Alkoholisme er en sykdom som også rammer menneskene rundt alkoholikeren. Familie, venner, arbeidskamerater og sjefer forstår ofte ikke hva som skjer. De dras ofte inn i alkoholikerens oppførsel og perioder. AA har ikke noe tilbud til pårørende, utenom kunnskap om alkoholisme

– AAs litteratur og åpne møter, men de har et nært samarbeid med søsterorganisajonen, Al-Anon. De gruppene bidrar til øket forståelse av alkoholisme og dens virkninger på familien og fokuserer på alkoholikerens pårørende, så vel voksne som barn.

Blåkors Norge

Blå Kors er en felleskristen, diakonal organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet. De forener frivillig innsats på rusfeltet med profesjonelt behandlingsarbeid. Ved siden av et forebyggende og holdningsskapende arbeid driver de 52 diakonale virksomheter i 15 fylker. Blå Kors er en paraplyorganisasjon for 26 landsomfattende kristne organisasjoner og trossamfunn. Mer informasjon finner du på blakors.no.

Er alkoholisme arvelig?

71 prosent av årsakene til at personer i den generelle befolkningen blir alkoholavhengige er genetiske i følge en studie fra Folkehelseinstituttet.

Man antar at menn generelt er mer disponert for en slik genetisk disposisjon enn hva kvinner er. Biologiske fedre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte sønner, men ikke døtre, mens biologiske mødre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte døtre. Likevel blir 80 prosent av dem med alkoholmisbrukende far eller mor ikke selv alkoholikere.

Arv er derfor bare én av mange faktorer. Hvor den arvemessige disposisjon for øket risiko for alkoholisme er lokalisert på genet, er ikke avklart. Både gener og miljø spiller en rolle for utvikling av rusproblemer. Kultur og omgivelser har også veldig mye å si.

Innlærte drikkeskikker både hjemme og ute spiller derfor en stor rolle for menneskers omgang med alkohol og risiko for utvikling av et misbruk og alkoholisme. Hyppigheten av bruk, drikkemåten og alderen for når man begynner, er også viktige faktorer, skriver rustelefonen.no.

Norske Sanitetskvinner

Sanitetskvinnene har fem ulike veiledningssentre for pårørende. Hovedmålsettingen er å bidra til økt livskvalitet for de pårørende som er berørt av problemer ved å ha nær relasjon til en rusmiddelavhengig.

Et er lokalisert i Skien og eies av Norske Kvinners Sanitetsforening avdeling Telemark og er et gratis lavterskeltilbud. Her gis faglig veiledning til pårørende til rusmiddelavhengige på pårørendes egne premisser og uavhengig av om den rusmiddelavhengige mottar behandling og hjelp for sitt problem.

De tilbyr blant annet råd og veiledning på telefon, individuelle samtaler på senteret, gruppesamtaler på senteret, familiesamtaler. Kontaktinformasjon finner du på veiledningssenter.no.

De Norske Lenker

De Norske Lenker er en frittstående organisasjon, uten politisk eller religiøs tilknytning. De har som eneste formål å hjelpe andre mennesker med alkoholproblemer til et edru liv – hvis vedkommende selv vil slik de selv er blitt hjulpet. De har erfart at det sjelden nytter å bli frisk fra sin alkoholsyke på egenhånd. Derfor har de søkt sammen i et fellesskap som styrker dem i kampen mot alkoholen.

De norske lenker har eksistert siden 1978 og drives på idealistisk grunnlag, og som et alternativ til den tradisjonelle alkoholomsorgen. Mer informasjon finner du på denorskelenker.no.

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5