Fire mennesker med hvite håndklær i en badstue

Badstuens legende effekt

Jevnlig bruk av badstue lindrer smerte, stivhet og kan fungere som en passiv treningsøkt. Varmeeffekten gjør at du får en økning i hjerterytme, blodsirkulasjon og forbrenning.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Vanlige dampbadstuer tar stor plass og det er mye damp. En infrarød badstue finnes i mange ulike størrelser med plass til en og opp til 7-8 personer. De minste badstuene er 90×90 cm. For de som får kvelningsfornemmelse av å sitte i badstue, kan derfor dette være et godt alternativ.

En iransk studie viser at jevnlig bruk av badstue kan være smertelindrende for leddgiktpasienter, men det nevnes ikke hvilken type badstue som ble brukt.

Resultatene viste at badstuen hadde signifikant effekt når det gjaldt smertelindring, og det var ingen store forskjeller når det gjaldt antallet besøk i badstuen. Trolig har spondylitter samme utbytte, siden mange av symptomene er de samme.

Lurer kroppen

Før var det begrensninger på hvor lenge man burde sitte i en infrarød badstue. Da anbefalte man 45 minutter 4-5 ganger i uken. Nå sier ekspertene at man kan sitte så lenge man orker og så ofte man vil – så lenge man inntar nok væske, gjerne med natursalter i.

Innsiden av en gammel badstue med bjerkeris hengende på veggene.

Badstuer har vært en norsk tradisjon i flere hundre år. Foto: FotograFFF

En infrarød sauna består av elektriske karbonovner, som lager infrarøde varmestråler, som oppfattes av cellene i kroppen vår. Den trenger bare ti minutter for å varmes opp og den trenger ikke være mer enn 40-60 grader for å gi effekt.

I en IR-sauna går 80 prosent av varmen til å varme opp kroppen og 20 prosent til å varme opp rommet. Dette gjør at du svetter mer og raskere enn i en tradisjonell badstue. Strålene går dypt inn i kroppen og øker kjernetemperaturen istedenfor overflatetemperaturen. Dette lurer kroppen til å tro at man har feber, og man begynner å svette.

LES OGSÅ: Frosken i halsen

Passiv trening

Regelmessig bruk av infrarød sauna kan være et like effektivt middel som regelmessig mosjon for å få kardiovaskulær kondisjon og forbrenne kalorier. 30 minutter i en slik badstue tilsvarer en times jogging, ifølge en studie publisert i Journal of American Medical Association fra 1981. Der fant forskere ut at varmeeffekten i en sauna gjør at kroppen jobber for å kjøle seg ned, noe som betyr en betydelig økning i hjerterytme, blodsirkulasjon og forbrenning.

I tillegg til å lindre smerter og stivhet finnes det flere andre fordeler ved å bruke infrarød sauna. Den kan ha slankende effekt, man gjenoppbygger celler, forebygger muskelkramper og strekk, reduserer stress og tretthet, øker blodsirkulasjonen, huden blir glattere og finere, man får en oppstrammende effekt og man styrker immunforsvaret generelt.

LES OGSÅ: Radonbehandling for bekhterevpasienter

Utgjør ingen helsefare

Statens Strålevern opplyser på sine nettsider at det neppe er noen bivirkninger forbundet med å ta infrarød badstue.

– Noen mener det er helsebringende å ta badstue, og hevder at det kan være mer gunstig med oppvarming av kroppen med IR-stråling i en infrarød sauna. IR-saunaer varmer opp kroppen gjennom direkte bestråling fra IR-elementer, uten at det er nødvendig å ha høy lufttemperatur og luftfuktighet. Det er neppe noen bivirkninger med dette, bortsett fra at man kan bli overopphetet som i en vanlig badstue. Eksponering i badstue blir normalt ikke så hyppig at man risikerer kroniske helseeffekter, skriver de om saken.

De nevner også at varmelamper, som sender ut IR-stråling i passe mengder for å opprettholde kroppstemperaturen, heller ikke utgjør noen helsefare.

LES OGSÅ: En bekhterever på kiropraktorbenken

Tre bølgelengder

Infrarød stråling (IR) kalles ofte varmestråling og kommer fra ovner, bål og glødende gjenstander. IR-stråling fører til oppvarming av kroppsvev. IR er en del av det optiske spekteret som vi ikke kan se, men som har lengre bølgelengde enn synlig lys.

IR-stråling kan deles inn i IR-A, IR-B og IR-C, ut fra hvilken bølgelengde strålingen har. IR-A som har kortest bølgelengde, trenger flere millimeter inn i huden og gjennom øyet. IR-B trenger mindre enn 1 mm inn. IR-C trenger ikke lengre inn enn det øverste laget av døde hudceller.
IR-bestråling fører til oppvarming av kroppens overflate, men forårsaker ikke kjemiske forandringer, skade på DNA og kreftrisiko, slik som UV-stråling gjør.

Noen risikomomenter

Alle varme gjenstander sender ut IR. Dess varmere de er, dess mer sender de ut. Menneskekroppen sender også ut IR-stråling. Utstråling av IR står for 2/3 varmetapet fra kroppen i stille vær ved 20 °C.
– Infrarød stråling (IR) fra vanlige store kilder som varmeelementer, IR-badstuer, terrassevarmere, industriovner etc, medfører ingen egentlig strålefare, slik UV eller ioniserende stråling gjør, bortsett fra en oppvarmingseffekt. Varmen kan føre til ubehag, heteslag, lokale hudforbrenninger eller øyeskader, og har absolutt risikomomenter, skriver Strålevernet på sine nettsider.
Langtidseffekt
Dee forteller at det er to kjente langtidseffekter ved eksponering for IR-stråling. En effekt er vedvarende rødhet i huden som ligner solskader. Det har vært rapportert at det kan utvikles hudkreft i områder med slike hudskader. Skadene er kjent kun som følge av spesielt langvarig eksponering, blant annet ved utstrakt bruk av bærbar PC rett på fanget, noe som fører til oppvarming.

Den andre effekten er kroniske skader på øyelinsen, som kan føre til grå stær. Dette har vært observert hos for eksempel glassblåsere som står vendt mot glødende masse mye av arbeidsdagen gjennom mange år.

LES OGSÅ: Klimabehandling ved Dødehavet

Badstuenes historie

De vanlige dampbadstuene er kjente bygninger gjennom den norske byggeskikken. De ble ikke bare brukt til bading, men også til lagring av korn og klær. Sett i forhold til den finske kulturen er badstuen ikke bare for bading, men også for sosialt fellesskap. Menn og kvinner badet sammen.

Badstuehus med røyk opp av pipen

De vanlige dampbadstuene er kjente bygninger gjennom den norske byggeskikken. Foto: Asikkala/DReamstime.com

Den eldste øyenvitneskildringen vi har her i Norge av badstuer, er av en italiensk kjøpmann som kommer til Lofoten. Han beskriver at menn og kvinner kledde seg nakne i stua og gikk til badstuen, hvor de badet sammen.

På 1600-tallet gikk badstuene gradvis bort og det ble forbudt i byene, fordi syfilisen spredte seg. Det kom et nytt syn på at kvinner og menn badet nakne sammen, men på gårdene var de i bruk fram til 1810, og så sent som 1830-årene, men så kom det en religiøs vekkelse gjennom dalene, kan vi lese i boken Den norske byggeskikken av Arne Lie Christensen.

Mislikt av presteskapet

Det internasjonale ordet for badstue er sauna og kommer fra den finske kulturen. Badstuene blir knyttet til hygiene og bading. Det er mange kulturer som har lignende varianter, som den tyrkiske hamam, romerske thermae og den russiske banja, leser vi på wikipedia.no.

Badstuene ble mislikt av prestene i middelalderen, det var ikke noe som het badetøy den gangen. Særlig ble det mislikt at begge kjønnene hadde badedag på samme dag, men finnene brydde seg ikke om dette og fortsatte med sine badstutradisjoner, her fikk ikke presteskapet samme innvirkning.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR 200 KRONER I ÅRET!

Merknad om redigering 08.10.18: Tidligere besto denne artikkelen av en del med uttalelser fra tidligere lege Christian Darling, som anbefalte et hyppig regime med badstu for pasienter med ankyloserende spondylitt. Han er imidlertid ikke lenger registrert med autorisasjon som lege i Norge, ifølge Helsedirektortatet, så vi har valgt å fjerne rådene hans fra teksten.