Faksimile med artiiek av Tove Hjelme

Banebrytende konsept med hudleger på revmatologisk avdeling

Konseptet «revma-derma» skal gjøre det lettere å fange opp pasienter med psoriasisartritt ved Sørlandet sykehus. PsA-pasient Tove Hjelme fra Bergen har positiv erfaring med den typen samarbeid mellom legespesialister. Det gjorde at hun raskt fikk riktig diagnose og behandling på plass, da psoriasis plutselig dukket opp.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

I oppkjøringen mot verdens revmatikerdag 12. oktober har det blitt laget et stort helsebilag om muskel- og skjelettsykdom. Det ble gitt ut sammen med Dagbladet 30. september, samt at alle artiklene er samlet på nettsiden Alt om din helse for gratis lesning, under kategorien Muskel- og skjelett. Der møter vi blant annet Spafo Norges Tove Hjelme, som forteller historien om hvordan helsevesenet burde fungere.

Syk, men heldig

Under tittelen Jeg er veldig heldig! forteller Tove om hvordan hun raskt fikk stilt diagnosen psoriasisartritt (PsA), takket være god dialog mellom revmatolog og hudlege. Det gjorde at hun også kom tidlig i gang med riktig behandling.

Til tross for at hun lever med en kronisk og smertefull sykdom, mener Tove hun var heldig, fordi leddsmertene kom først. Da hun også fikk utslett på huden stakk revmatologen på Haukeland universitetssykehus i Bergen ut i korridoren, og huket tak i en hudlege. Sammen fastslo de at hun led av psoriasisartritt. De fleste er ikke så heldige, og ender opp med å gå mange år uten riktig diagnose og behandling. For disse er det en stor tilleggsbyrde å måtte gå fra lege til lege, og uten at spesialistene samarbeider på tvers av fagfeltene revmatologi og dermatologi.

– I dag må du ha rekvisisjon for å komme til hudlege, for så å få en rekvisisjon for å komme til revmatologen, sier Tove Hjelme.

Trenger kortere vei mellom spesialistene

Utfordringen med diagnostisering av leddsykdommer som spondyloartritt er at revmatiske lidelser ofte har et sammensatt symptombilde. Både hud, ledd og mage/tarm kan være involvert, og er med på å bestemme hvilken diagnose som til slutt settes. I tillegg er det en rekke tilleggsplager som kan dukke opp, som også kan bidra til en riktig diagnostisering. Det gjelder blant annet problemer med øynene, som regnbuehinnebetennelse, og entesitt, som er betennelse i sene/ligamentfester i rygg, brystkasse, akilles, fotsåle, albuer etc.

Portrettbilde av Lillann Wermskog

– Når man lever med kronisk spondyloartritt er det ikke bare den fysiske helsen som skaper utfordringer. Sykdommen påvirker også mental helse, søvn, arbeidsliv, familieliv og det sosiale livet, sier Lillann Wermskog. Foto: Trine Dahl-Johansen

Når det gjelder utfordringen med å fange opp om en pasient har psoriasisartritt er den ganske stor. Det er ikke gitt at en hudlege setter psoriasis i sammenheng med leddsmerter – og andre symptomer, som fatigue (utmattende tretthet), betent tarm og øyeplager. Med økt kunnskap og kort vei mellom spesialistene kan det fanges opp tidligere. Da slipper pasienten å havne mellom to stoler.

Les mer om vanlige symptomer og følgelidelser ved spondyloartritt her

Alt henger sammen

Leder i Spafo Norge, Lillann Wermskog forteller at hun hører denne typen historier fra flere av medlemmene. Om hudproblemet kommer først er det ikke alltid hudlegene ser sammenhengen mellom hud og ledd. Det er en av grunnene til at Spafo Norge deltar i kampanjen Alt henger sammen, som tar for seg dominoeffekten som skjer når man ikke får på plass diagnose og behandling i tide. Det er en bred internasjonal informasjonskampanje rettet mot både pasienter og helsevesen.

– Når man lever med kronisk spondyloartritt er det ikke bare den fysiske helsen som skaper utfordringer. Sykdommen påvirker også mental helse, søvn, arbeidsliv, familieliv og det sosiale livet, sier hun.

Økt kunnskap om sykdommen og god håndtering av den gjør at pasienten blir i bedre stand til å mestre livet.

Her kan du leser mer om hva revmatologen er på jakt etter når en pasient har vond rygg

Hudlege på revmatologisk avdeling

Ved Sørlandet sykehus i Kristiansand har de tatt denne utfordringen på alvor. De har innført et revma-derma-konsept. Professor og revmatolog Glenn Haugeberg ved Revmatologisk seksjon forteller at de har ansatt en dermatolog (hudlege). Det gjør at spesialistene kan diskutere pasientene og sette inn optimale behandlingstiltak uten å måtte henvise ut av avdelingen. Han sier at han ser store fordeler med et mindre miljø, der man ikke trenger å skrive brev og sende rekvisisjoner.

– Noen ganger er det slik at «small is beautiful». Når du har mindre enheter er det enklere å få til møter hvor vi diskuterer pasienter, sier Dr. Haugeberg.

Han anbefaler at man forsøker noe lignende på større sykehus.

– Man må prøve å etablere fagarenaer, der man kan komme sammen for å diskutere pasientene med kompetansen til stede der og da. Det er bedre enn å sende brev til hverandre, mener revmatologiprofessoren.

Spafo-leder Lillann Wermskog roser konseptet ved Sørlandets Sykehus, og Dr. Glenn Haugebergs innsats for å få dette på plass.

– Dr. Haugebergs konsept er banebrytende. Vi som pasientorganisasjon vil gjerne løfte fram arbeidet hans. Vi håper andre blir inspirert til å gjøre som dem, sier hun.

Bilde av Dr. Glenn Haugeberg utenfor Sørlandet sykehus

Glenn Haugeberg har innført et revma-derma-konsept ved Sørlandet Sykehus. Foto: SSHF

Samfunnsutfordring

Det store avisbilaget om muskel- og skjelett tar også for seg informasjon om spondyloartritt generelt, men også flere andre temaer, som hva ortopediingeniøren og osteopaten kan hjelpe med. I tillegg forteller Rådet for muskelskjeletthelse om utfordringen denne typen sykdommer skaper for samfunnet. 2,8 millioner dagsverk gikk for eksempel tapt i første kvartal 2021, som en følge av sykemeldinger forårsaket av muskel- og skjelettlidelser. Da er egenmeldinger ikke regnet med.

Rundt 28 prosent av de som blir uføre i Norge blir det på grunn av muskel- eller skjelettlidelse. De årlige kostnadene er beregnet til å ligge mellom 255 og 275 milliarder i året, om man tar med konsekvensene for helsevesenet, det offentlige- og det private næringslivet.

Viktig oppfølging

– Om flere får riktig diagnose og riktig behandling tidligere vil det spare samfunnet for store kostnader på sikt, samtidig vil det føre til at flere får en mye bedre pasientreise. Dette er grunnen til at vi i Spafo Norge i 2020 fikk inn en budsjettmerknad i Statsbudsjettet når det gjelder pakkeforløp for de med muskel- og skjelettlidelser, slik at budsjettposten blir mer forpliktende. Vi tror at det vil utgjøre en stor forskjell å få satt utredningen og behandlingen i et system. Det er spesielt viktig at man følges opp og får både medisinsk- og ikke-medisinsk behandling tilpasset den enkelte, samt pasientundervisning, for å hindre at man faller ut av arbeidslivet altfor tidlig. Vi vet jo at denne typen lidelser er høyrisiko for å bli sykemeldt og uføretrygdet, avslutter Wermskog.

BLI EN DEL AV ET TRYGT FELLESSKAP DU OGSÅ – BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE

Del gjerne!
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •