Bassengbehandling gir mindre smerter og tretthet

I perioder med bassengbehandling opplever pasientene bedring i smerter, tretthet og stivhet, samt økt aktivitet. Det viser en ny norsk studie.

Tekst og foto: Trine Dahl-Johansen

Det å leve med en kronisk revmatisk leddsykdom er en livslang prosess. Det er derfor viktig for den enkelte å finne metoder som kan hjelpe til å minske sykdomsbyrden og bidra til et bedre dagligliv. I desember ble en ny norsk forskningsartikkel publisert i journalen Musculoskeletal Care. Der presenteres en studie om behandling i varmt vann og om det kan gjøre livet med revmatisme bedre.

Høyt verdsatt

Høsten 2012 og våren 2013 deltok en rekke pasienter i en studie om gruppebehandling i oppvarmet basseng med henvisning fra lege. Treningen ble ledet av fysioterapeut.

– Denne behandlingsformen er høyt verdsatt av pasienter med revmatisk leddsykdom. Pasienter med en revmatisk leddsykdom har mindre smerter, mindre tretthet, redusert stivhet og økt aktivitet i perioder med gruppebehandling i oppvarmet basseng sammenlignet med perioder uten bassengbehandling. Resultatene var såpass gode at en stor andel sa de oppnådde et akseptabelt nivå av symptomer i periodene med bassengbehandling, sier leder av forskningsgruppen, Anne Christie ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR).

Den ligger under Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

bassentrening gir mindre smerte og tretthet bilde 2

Pasientene rapporterte at bassengbehandling reduserte tretthet, smerte og stivhet og at den totale mengden aktivitet blir større.

Bli fast leser av Spondylitten for bare 200 kroner i året!

Bedre symptomer

Ved revmatisk leddsykdom er hensikten med behandling å bedre symptomer, funksjon og velvære. Sykdommen er kronisk og man kan ikke forvente fullstendig fravær av symptomer etter behandlingen. Når man skal vurdere resultatet av en behandlingen bør man derfor også oppgi hvor mange pasienter som har nådd et akseptabelt nivå av symptomer, hvor mange som sier de har det «akseptabelt bra», ikke bare gi ett tall på selve endringen.

I perioder med gruppebehandling i oppvarmet basseng oppnådde 70.9 prosent av pasientene et akseptabelt nivå av tretthet sammenlignet med 44.1 prosent i perioder uten bassengbehandling. I bassengperiodene oppnådde 48.6 prosent av pasientene et akseptabelt nivå av smerte sammenlignet med 22.8 prosent i perioder uten bassengbehandling.

Basseng foretrekkes

Tidligere studier, som sammenligner effekt av trening i basseng med tilsvarende trening på land, viser at begge typer trening har effekt på smerte, bevegelighet og funksjon, men at det ikke er noen forskjell i effekt mellom de to treningsformene.

– Det er med andre ord ikke vitenskapelig holdepunkt for at gruppebehandling i oppvarmet basseng er et bedre behandlingsalternativ enn gruppetrening på land for å dempe symptomer. Til tross for dette er gruppebehandling i oppvarmet basseng en foretrukket behandlingsform for mange pasienter, forteller Christie.

LES OGSÅ: Få tror kostholdet har effekt på sykdommen

Bakgrunnen

Strammere økonomi har ført til at flere kommuner og sykehus har senket temperaturen i bassengene sine, slik at disse nå ikke er varme nok for personer med revmatisk leddsykdom. Dette har ført til bekymring hos Norsk revmatikerforbund (NRF). Forbundet tok våren 2012 kontakt med NKRR med ønske om at kompetansetjenesten kunne starte et forskningsprosjekt på gruppebehandling i oppvarmet basseng.

For å få kunnskap om hvilke erfaringer pasienter med revmatisk leddsykdom har med gruppebehandling i oppvarmet basseng gjennomførte de et fokusgruppeintervju med åtte pasienter. De rapporterte at behandlingen reduserte tretthet, smerte og stivhet og at den totale mengden aktivitet blir større i perioder med bassengbehandling enn i perioder der bassengbehandling ikke er tilgjengelig. Derfor valgte NKRR å gå videre med disse elementene i selve hovedstudien; Bassengprosjektet.

Vanskelig å tolke

Pasienter med revmatisk leddsykdom kan oppleve at symptomer som smerte, tretthet og stivhet svinger både i løpet av en dag og over tid. Dette gjør at det kan være vanskelig å tolke om en eventuell bedring i symptomer skylles bassengbehandlingen eller symptomenes naturlige svingninger.

– Vårt prosjekt benyttet derfor et studiedesign der vi så på «mønsteret» i symptomsvingningene i perioder med bassengbehandling  og sammenlignet dette med «mønsteret» i perioder uten bassengbehandling. Dersom det skjer en reell endring i «mønsteret» så lenge bassengbehandlingen varer, men ikke i perioder med pause, kan man anta at denne endringen skyldes bassengbehandlingen, forklarer Christie.

LES MER OM SPONDYLOARTRITT HER!

SMS-rapportering

Det kreves mange og hyppige målinger over et lengre tidsrom for å oppdage om det skjer endringer i symptommønsteret ved bassengbehandling. Elektronisk datainnsamling ved bruk av tekstmeldinger på mobiltelefon har vist seg godt egnet til dette formålet, og ble brukt i studien. De ønsket å måle smerte, tretthet, stivhet og grad av daglig aktivitet gjennom to perioder med bassengbehandling og to perioder uten. Først var det 12 uker med bassengbehandling, pause i 5-6 uker, bassengbehandling i 12 nye uker og så en pause på 5-6 uker.

Deltagerne skulle svare på en tekstmelding to ganger i uken over et langt tidsrom på trekvart år, uavhengig om de var i en periode med bassengbehandling eller ikke. Studien omfattet 36 pasienter fordelt på tre bassenggrupper med 10 deltagere i Tromsø, 12 pasienter på Lillehammer og 14 i Haugesund. Til sammen ble det sendt ut 2498 tekstmeldinger og av disse var det bare 52 som ikke ble besvart.

– Det betyr at vi fikk en svarprosent på 97.8! Dette viser at vi hadde med oss en engasjert gruppe pasienter, avslutter Christie.

LES OGSÅ: Lange ventetider og få revmatologer