Bekhterevere må forebygge hjertesykdom

Bekhterevere er nesten syv år yngre enn normalbefolkningen når de har sin første bypassoperasjon. Det er nesten like tidlig som de storrøyker.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Ivana Hollan har forsket mye på bekhterevpasienter og hjerteproblemer og har tatt doktorgraden i emnet. Hun samarbeider med forskningslaboratorier i Europa og USA, men hennes daglige arbeid er på revmatismesykehuset på Lillehammer og Feiringklinikken. På et temamøte i Bekhterevforeningen Oslo- og omegn for tre år siden presenterte hun noen av forskningsresultatene sine og revmatologens viktigste fokus var forebygging.

Ivana Hollan har forsket mye på bekhterevpasienter og hjerteproblemer. Foto: Trine Dahl-Johansen

Ivana Hollan har forsket mye på bekhterevpasienter og hjerteproblemer. Foto: Trine Dahl-Johansen

– Vi ser at det ikke er revmatismen, men hjertesykdommen, som begrenser leveutsiktene til pasientene. Nå har revmatologene blitt mer og mer bevisste på å behandle dette, men vi må jobbe mer med å forebygge slik sykdom, sa hun.

Hun mente pasientene også må bli mer bevisste på hvor stor risiko det er for at de kan få hjertesykdom.

– Det jeg skal fortelle dere i dag er negativ og skremmende informasjon. Jeg sier det for å vekke oppmerksomhet. De fleste vet hva vi skal gjøre for å forebygge hjerte- kar sykdom, men vi glemmer det litt.

LES OGSÅ: Brystsmertene dine kan være kostokondritt

Underdiagnostisering

Forskningen til Hollan viser at pasienter med Bekhterevs sykdom er nesten syv år yngre enn normalbefolkningen når de har sin første bypassoperasjon. Det er nesten like tidlig som de som røyker.

– De som har leddgikt har nesten en fordoblet risiko for hjerteinfarkt og dødeligheten er 1,7 ganger høyere enn hos normalbefolkningen. Det er ikke gjort så mye studier når det gjelder bekhterevpasienter, men vi vil anta at det er omtrent likt for disse pasientgruppene, forklarte hun og la til at tallene ikke gjelder for alle, da det også kommer an på alvorlighetsgraden av den revmatiske sykdommen.

– Dette er et alvorlig problem, for legene er ikke oppmerksomme på det. Jeg har jobbet lenge for at de skal bli det og nå føler jeg det begynner å skje noe. Det er også bra at dere er oppmerksomme selv. Da kan dere ta kontakt med legen for å få oppfølging når det gjelder hjertet.

Hun la til at det er en underdiagnostisering av hjertesykdom når det gjelder revmatikere.

– Vi ser at pasientene og legene mistolker smertene i for eksempel brystet og tror det kommer av den revmatiske betennelsen. Kvinner får også atypiske symptomer, som er mye midlere. Det kan bare være ubehag i magen, tretthet og tung pust. Får man smerter og er usikker, spesielt om de kommer ved anstrengelser, skal man kontakte lege, rådet hun.

LES OGSÅ: Bekhterev – ikke bare vondt i ryggen

Risikofaktorer

Generelle risikofaktorer for hjertesykdom er blant annet høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt og undervekt, betennelse, stress, lavt aktivitetsnivå, høyt blodsukker og feil kosthold. For de med bekhterev og leddgikt er også sykdommen i seg selv, alvorlighetsgraden av den og medikamentbruk med på å øke risikofaktoren ytterligere.

Foto: Arkela/Dreamstime.com

– Medikamentbruk er ikke like signifikant som vi først trodde. Vi vet at betennelsesdempende behandling med NSAIDs øker risikoen for hjerte- karsykdom. Derfor skal man bare bruke dem når det er helt nødvendig. Antirevmatisk behandling, som TNF-hemmere, reduserer derimot hjerte- karrisikoen, trolig fordi man ikke har like mye betennelse, men vi trenger flere studier på det området.

– Vi vet at methotrexate kombinert med folsyre reduserer hjertesykelighet med 80 prosent. Og med lave doser prednisolon får man en mer gunstig effekt på hjerte- karfunksjonen. Der ser vi også at leddinjeksjoner er bedre, fordi man slipper effekten på resten av kroppen. Jeg synes ikke vi skal være så redde for bivirkninger fra medisiner, men heller se på hvilken positiv effekt vi kan få ut av dem, sa hun.

Behandler bare ledd og rygg

De mest kjente hjertekomplikasjonene er klaffefeil på hjertet, stivhet og fortykning i hovedpulsåren (artereosklerose) og hjerterytmeforstyrrelser hos bekhterevpasienter. Andre hjertekomplikasjoner som kan forekomme hos denne pasientgruppen er hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe). Man kan også få betennelse i hjertesekken og hjertesvikt.

– Det er mer vanlig med klaffefeil hos de med revmatisk sykdom enn hos normalbefolkningen, men det er også vanlig hos dem. Dersom det bare er snakk om små endringer trenger man ikke gjøre noe som helst. En tredjedel av pasientene med Bekhterevs sykdom har hjerterytmeforstyrrelser. Likevel behandler vi bare ledd og rygg. Det er ganske rart. Det er litt uenighet blant revmatologene om hvor mye pasientene skal følges opp, men sannsynligvis bør man ta en EKG-undersøkelse innimellom.

– Om man har sterk mistanke om hjertesykdom bør man få gjort en angiografi, siden de andre undersøkelsene man er i gjennom ikke trenger å vise hjertesykdom. Jeg mener man bør være liberal med henvisning til hjerteutredning om man har angina eller tidlig hjerteinfarkt i slekten. Det gjelder også om man har uforklarlige brystsmerter.

LES OGSÅ: Psoriasisartrittpasienter må passe livvidden

Kan ikke vente

Hollan la til at om en pasient får diagnosen diabetes II er legene mer oppmerksomme på risikoen for hjertesykdom enn om en pasient får en revmatisk diagnose.

– Fastleger, revmatologer, hjertespesialister og pasienter må jobbe sammen om å forebygge. Pasienter som får en revmatisk diagnose bør behandles på samme måte som de med sukkersyke. Med en gang skal det lages et opplegg som forebygger hjertesykdom. Vi kan ikke vente med å gjøre noe til vi har forsket på alle områder, men må bare sette i gang. En kollega av meg har sagt at man må bruke sunn fornuft. Man ville for eksempel aldri brukt tid til å forske på om det var lurt å bruke fallskjerm når man hopper ut av et fly.

Kan reverseres

Det var skremmende tall Hollan serverte, men revmatologen hadde heldigvis noen gode nyheter også.

– Dette er problemer man kan gjøre noe med! Det går an å reversere forkalkningene i blodårene, sa hun og fortalte om det gode og det dårlige kolesterolet.

Det snille kolesterolet kalles HDL. Det fører fettstoffene ut av blodårene og fører til forbrenning. Det slemme kalles LDL og lagrer seg i blodårene som forkalkninger.

– Det er ikke nok at kolesterolet er lavt. Man må også ha nok av det lave kolesterolet. I tillegg ser man at det totale kolesterolet er lavt når man har mye betennelse i kroppen, så et lavt kolesterol er ikke alltid det samme som at man er utenfor risiko.

STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli fast leser av Spondylitten her!

Mange leger er ikke klar over at bekhterevere har nesten en fordoblet risiko for hjerteinfarkt. Foto: Clipart.com

Mange leger er ikke klar over at bekhterevere har nesten en fordoblet risiko for hjerteinfarkt. Foto: Clipart.com

Fysisk aktivitet er viktig

Det finnes mye vi selv kan gjøre for å redusere risikoen for hjertesykdom.

– Det viktigste er å bevege seg. All fysisk aktivitet er viktig. Man bør ha et blodtrykk som er på 120/80, meditere, spise sunt, gå ned i vekt, redusere stress og benytte kolesterolsenkende behandling om det er behov for det. Det er også lurt å spise fet fisk.

På Revmatismesykehuset på Lillehammer har de diverse lærings- og mestringskurs for revmatikere. De har også en hjerteskole man kan søke om å delta på. I løpet av fem dager får man en grundig undersøkelse, går gjennom livsstil og lærer om hvordan man kan forebygge hjertesykdom.

LES MER OM DET Å LEVE MED SPONDYLOARTRITT HER!