Ung kvinne sitter ved et bord og ser bekymret ut

Bekymret for bivirkninger av biologiske medisiner

Rundt halvparten av pasientene i en tyrkisk studie rapporterte at de var bekymret for bivirkninger ved oppstart av medisiner med TNFalfa-hemmere.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Bekymringen vedvarte en stund etter oppstart med medisinen. Risikoen for kreft og tuberkulose var de bivirkninger pasientene var mest bekymret for.

Oppfatninger om bivirkninger av legemidler kan ha stor innvirkning for hvordan pasienter følger legens råd om legemiddelbruk. Dette er spesielt viktig ved nyere behandlingsformer.
Målet til de tyrkiske forskerne var å vurdere graden av pasientbekymringer ved bruk av slike biologiske medisiner.

Hva er biologiske medisiner?

TNF-alfa hemmere er den nye typen legemidler som også kalles biologiske medisiner. Medisinene bremser betennelsesreaksjonen i kroppen og hemmer kroppens angrep på eget vev. Medisinene inneholder et antistoff som blokkerer proteinet TNFalfa, og motvirker dermed betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen, slik at den blir fredeligere.

Mange vil føle seg mindre utmattede/trette, og senkningen reduseres. Leddplager blir mindre, smertene reduseres, leddødeleggelser bremses og hudutslett bedres.

Noen merker effekt etter bare noen dager, mens andre må gå flere måneder før de merker noen bedring. Det tar gjerne måneder før oppbremsing av leddødeleggelsen kan påvises.

LES OGSÅ: Ny biologisk medisin mot psoriasisartritt

Flere typer

Om man ikke har nytte av den første TNFalfa-hemmeren kan man bytte, men sjansen for god effekt er ikke så god som da man startet med sin første behandling. Det er heller ikke alle som har effekt av denne typen behandling.

Hånd med intravenøs medisin tapet fast

Gruppen benyttet fem ulike biologiske medisiner, noen administrerte medisinene selv, andre fikk de intravenøst på sykehuset. Foto: Shamsanor/Dreamstime.com

Det er ikke mulig med eksakt kopi av et biologisk legemiddel, men det har kommet biotilsvarende produkt, som er lignende i forhold til kvalitet, sikkerhet og effektivitet.

En ny medisin basert på et nytt virkestoff kalt interleukin -17A godkjennes snart for de med psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt. IL-17A-hemmeren har vist god effekt hos pasienter med aktiv psoriasisartritt, inkludert reduksjon av symptomer i hud og ledd og redusert progresjon av strukturelle leddskader.

Bekymringsstudien

I den tyrkiske studien deltok pasienter med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) psoriasisartritt og revmatoid artritt (leddgikt). Alle benyttet TNFalfa-hemmere og hadde rutinemessige besøk på poliklinikken. De fikk spørsmål om de var fornøyde med medisinen, om de var bekymret for bivirkninger da de startet med den og om de var bekymret på nåværende tidspunkt. Hvis de var bekymret ba forskerne deltagerne om å spesifisere hvilke bivirkninger de var urolige for.

I tillegg inkluderte forskerne sykdomsaktivitet den siste uken og hentet ut opplysninger fra pasientjournalene om sykdomsvarighet og hvor lenge de hadde fått medisinsk behandling. De så også på bivirkninger som var blitt rapportert under oppfølgingssamtaler ved poliklinikken.

LES OGSÅ: Biologiske medisiner kan lagres i romtemperatur

Bekymringene

De undersøkte 100 pasienter, 75 med aksial spondyloartritt, fire med psoriasisartritt og 21 med revmatoid artritt. Gruppen benyttet fem ulike biologiske medisiner, noen administrerte medisinene selv, andre fikk de intravenøst på sykehuset.

– Nitti prosent av pasientene rapporterte at de var fornøyd med medisineringen sin. 52 prosent var bekymret for om behandlingen ville gi dem svulster, 42 prosent var bekymret for tuberkulose, mens 32 prosent var bekymret for om medisinen ville føre til skade på lever og nyrer, skriver forskerne.

Artikkelen er publisert i annals of Rheumtaic diseases 2014.

Analysen viste at de med aksial spondyloartritt bekymret seg mindre for bivirkninger enn de andre deltagerne. De som hadde bekymringer allerede i begynnelsen av behandlingsforløpet, var også mer bekymret da studien ble gjennomført.

Nytte versus risiko

Det er viktig å ikke være alt for redd for bivirkninger ved medisinbruk. Dessverre har medisiner bivirkninger i varierende grad, og det er viktig å ta dette med i betraktningen. Demping av smerte og øke funksjon er imidlertid viktig.

Sammen med legen bør man vurdere risikoen for bivirkninger opp mot gevinsten/nytten disse legemidlene har på smerter og øvrige symptomer. Den enkelte pasient vil som oftest være den som best kan bedømme om symptomdempende legemidler virkelig reduserer smerte og stivhet og bedrer funksjonen.

LES OGSÅ: Disse biologiske medisinene er godkjent for spondyloartrittdiagnosene

Vanlige bivirkninger

De fleste biologiske medisinene setter pasienten selv i form av en sprøyte eller penn i underhudsfettet (subcutant). Noen av medisinene må man på sykehus for å få som en intravenøs infusjon. De har alle en rekke bivirkninger rapportert, men det er ikke dermed sagt at alle får disse.

Disse legemidlene demper immunforsvaret, så pasienter får høyere risiko for infeksjoner. Hvis du har vært smittet med, eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose, slik at den ikke blusser opp igjen under behandlingen. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om slik tidligere smitte.

Dersom man får en infeksjon skal man ikke benytte biologiske legemidler før denne er over. Kontakt lege for nærmere vurdering med hensyn til infeksjonsbehandling og hvor lenge du må ha pause fra medisinen.

Alle pasienter som skal få behandling med TNF-alfa hemmere bør undersøkes for hudkreft både før behandlingen starter og under behandlingsforløpet. Det anbefales at man unngår levende-baserte vaksiner. Influensavaksine og pneumokokkvaksine er ikke-levende basert og kan benyttes.

LES OGSÅ: Du kan flytte til utlandet og ta med deg de biologiske medisinene

Graviditet

Man vet ennå ikke helt om TNFalfa-hemmere er trygge å bruke under svangerskap av hensyn til fosteret. Spesielt gjelder dette siste tre måneder av graviditeten, hvor passasjen av medikamentet fra mor til barn øker for de fleste av TNFalfa-hemmerne.

Dersom du blir gravid mens du bruker denne typen legemidler, bør du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, bør du diskutere videre medikamentell behandling med legen i god tid.

I henhold til Metodebok i revmatiske sykdommer og svangerskap fra St. Olavs Hospital, kan noen av de biologiske legemidlene brukes fram til inntrådt graviditet når det foreligger høy sykdomsaktivitet og annen behandling ikke er tilstrekkelig. Behandlende revmatolog må vurdere en eventuell fortsatt indikasjon for behandling i svangerskapet hos hver enkelt pasient avhengig av sykdomsaktivitet.

Det foreligger så langt ikke data som tyder på at biologiske medisiner påvirker sædcellene negativt. Menn som planlegger å bli fedre, kan fortsette behandlingen.

Det foreligger heller ikke dokumentasjon på at amming skader barnet ved bruk av flere av de biologiske medisinene. Knapt målbare mengder av medikamentet går over i morsmelk. Spørsmålet om amming bør likevel tas opp med behandlende revmatolog og vurderes i sammenheng med den totale bruk av medikamenter, da noen av de biologiske legemidlene frarådes brukt ved amming.

Unngå varig skade

Trening er en viktig del av hverdagen til en med spondyloartritt, men medikamenter er også til god hjelp i behandlingen. De bidrar til å redusere symptomer som smerte, stivhet og dårlig søvnkvalitet. De demper og forhindrer betennelsesaktivitet og skade i ledd. Dermed kan man lettere opprettholde funksjon og bevegelse.

Behandling skal individuelt tilpasses og være knyttet til om man har en aktiv sykdom, ikke om man har en diagnose. Det er viktig å unngå funksjonstap og varig skade, for å forebygge ytterligere plager og invaliditet.

Lindring av smerte og stivhet bidrar også til at man sover bedre, er mindre utmattet, samt at det er lettere å delta på både organisert trening og drive egentrening, da dette er en viktig del i behandlingen.

I tillegg kan medisinering gi bedre livskvalitet og redusere risikoen for tidlig død. En norsk studie viser at pasienter med aksial spondyloartritt har en økt risiko for en forkortet levetid sammenlignet med normalbefolkningen. Det gjelder særlig de med aksial spondyloartritt uten medisinering. Årsaken er at de ofte har høyere forekomst av aktiv betennelse i kroppen, som kan føre til hjerte- karsykdom.

HOLD DEG OPPDATERT MED SPONDYLITTEN FOR 200 KRONER I ÅRET!