Illustrasjon av hofteledd med røde smertemerker

Biologisk medisin stopper hofteleddforandringer

En ny studie viser at bruk av TNF-hemmere stabiliserer hofteleddbetennelse hos spondyloartrittpasienter. Funnene avdekker at det er langtidsbehandling som er effektivt.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Det har lenge blitt debattert hvorvidt behandling med TNFalfa-hemmere, såkalte biologiske medisiner, hemmer progresjonen av leddforandringer i ryggraden hos de som har radiografisk aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt). Årsaken er at det kan ta mange år fra man starter behandlingen til man ser endringer. Ofte avdekkes heller ikke disse endringene, fordi man som diagnostisert og på god behandling sjelden tar flere bilder for å se etter ytterligere leddforandringer. Det blir derfor de som er deltagere i kliniske studier i regi av sykehusene som forskerne undersøker og kartlegger underveis.

LES OGSÅ: Økt risiko for helvetesild med noen medisiner

Større forskjell i hoftene

I 2017 ble det publisert en ny studie som hevder at TNFalfa-hemmere reduserer den radiografiske progresjonen i ryggraden til de med radiografisk aksial spondyloartritt. Dette på grunn av lavere sykdomsaktivitet. En studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases samme år mener at effekten på hofteleddene er mye tydeligere når det gjeldt radiografisk progresjon. Forskerne fulgte de 262 pasientene gjennom syv år med biologisk behandling.

LES OGSÅ: Hoftesmerter kommer ikke fra hoften

Langtidsbehandling

De fant at en tredjedel av pasientene som deltok hadde hofteleddbetennelse, men dette ser ut til å stabilisere seg ved langtidsbehandling med denne typen biologisk medisin. Forskerne konkluderer med at man også må se på hvilken vurderingsmetode som brukes for denne pasientgruppen. Man bruker nemlig flere metoder for å gradere endringer på leddbilder hos en pasient med spondyloartritt, avhengig av hvilke ledd som undersøkes.

FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN