Blå himmel med skyformasjoner

Tanker – Blå himmel

Jeg vet ikke hvor lenge godværet varer, men jeg har lært meg å sette pris på det når muligheten for sol byr seg! Som revmatiker vet jeg at det også kommer gode perioder.

Det regner. Og regner. Denne høsten har vært ekstra regnfull i hjembyen min, Bergen. Regnrekorder og flom etter hverandre. Ekstremvær. Grått, vått, trist. Til og med for en ekte bergenser kan det bli tungt med så mye regn. Jeg lurer på om solen noen gang vil titte fram igjen!

Slik kan det også føles når man lever med en kronisk sykdom. Etter 20 år med Bekhterevs sykdom kan jeg skrive under på at det innimellom har vært triste og tunge dager. Når man lever med en kronisk sykdom har man gjerne perioder med mye smerter. Man kan føle seg stivere, ha liten energi og kroppen fungerer ikke optimalt slik som man vil.

Noen ganger må jeg si nei til ting jeg egentlig har lyst til å være med på, fordi smertene tar overhånd. Da føles det som om både torden og lyn herjer i kroppen. Tårer og frustrasjon renner i store flommer, og det er vanskelig å se for seg at det noen gang skal slå sprekker i skylaget. Når det står på som verst føles det som om ekstremværet er kommet for å bli, og jeg frykter at disse smertene aldri vil slippe taket!

LES OGSÅ: Tanker – gjennom porten

Men det er et uttrykk som heter at bak skyene er himmelen alltid blå. En dag tar det dårlige været slutt, og solen skinner igjen. Heldigvis! Som bergenser er jeg blitt vant til å slippe alt jeg har i hendene og løpe ut og nyte de timene, eller minuttene, solen er framme! Jeg vet ikke hvor lenge godværet varer, men jeg har lært meg å sette pris på det når muligheten for sol byr seg! Ingenting er som å kjenne varmen fra solstrålene bre seg i kinnene. Synet av den blå himmelen har aldri vært så vakkert som etter en lang periode med gråvær.

Som revmatiker vet jeg at det også kommer gode perioder. Dager eller uker der jeg føler meg bra, har mye energi, og mindre, eller kanskje ingen smerter. Det har jeg etter hvert lært meg å sette pris på. Ikke minst å utnytte. Når jeg våkner til klar himmel og sol i hele meg står jeg tidlig opp og gjør alt det jeg lenge har hatt lyst til. Det er så deilig å føle seg frisk og opplagt, og kjenne at kroppen fungerer igjen etter tiden der jeg måtte holde meg i ro. Jeg prøver å kose meg mest mulig disse dagene, akkurat slik jeg løper ut i solen etter langvarig uvær.

Mest av alt prøver jeg å gjemme minnene fra disse gode dagene. Jeg lagrer energien, lyset og alt det jeg klarer å få til. Jeg prøver å stoppe opp, og kjenne etter at, ja, så fint kan det også være. Heldigvis! Jeg føler meg så normal som klarer å gjøre det ene og det andre gjøremålet som jeg har utsatt. Jeg må huske denne gode følelsen, gjemme den i hjertet mitt. For når jeg lengter ut i solen en mørk og regntung dag, kan jeg hente fram alt lyset og se fram til den dagen himmelen igjen er blå.

Lill Due

——

Lill Due har lenge vært frilansskribent for Spondylitten og har levd med Bekhterevs sykdom i over 20 år. Trebarnsmorens egen spalte Tanker setter ord på hvordan det er å leve med en kronisk sykdom som ikke alltid synes utenpå.

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5