Bilde av en glassflaske med teksten Radon, Radioactive

– Bruken av radon skal være berettiget

Statens strålevern mener man skal unngå stråling dersom man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen måte.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Det har lenge vært kjent en sammenheng mellom radoneksponering og økt risiko for lungekreftutvikling. Tre store internasjonale fellesstudier har bekreftet tidligere risikoanslag. Risikoen for å utvikle radonindusert lungekreft øker med både økt radonkonsentrasjon og økt eksponeringstid. Det er først og fremst innånding av radonholdig luft som gir stråledoser, og da til lungene, sier Bård Olsen, rådgiver i Statens strålevern til Bekhterever`n.

LES OGSÅ: Radonbehandling for bekhterevpasienter

Bilde av to tegned lunger med ansikt, armer og føtter

– Det har lenge vært kjent en sammenheng mellom radoneksponering og økt risiko for lungekreftutvikling, sier Statens Strålevern. Foto: Rogerothornhill/Dreamstime.com

Økt risiko

Han legger til at det ikke er påvist noen nedre terskelverdi, det vil si en stråledosegrense man kan utsette seg for uten risiko.

– Strålevernet antar derfor at enhver eksponering for radon, det vil si enhver stråledose fra radon, vil medføre en økt risiko for å utvikle lungekreft. Beregninger har vist at det i Norge årlig dør rundt 300 mennesker av lungekreft, hvor radon er medvirkende årsak.

Anbefalinger

Radonkonsentrasjonen i norske hjem varierer. En kartlegging gjennomført av Strålevernet i 2000-2001 ga et gjennomsnitt på 89 Bq/m3 (becquerel per kvadratmeter) og med henholdsvis 9 % og 3 % av boligmassen på over 200 Bq/m3 og 400 Bq/m3. Høyeste enkeltmåling i denne undersøkelsen var 7900 Bq/m3, men høyere verdier i boliger er målt.

– Strålevernet anbefaler at tiltak iverksettes dersom radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 200 Bq/m3. Vi vurderer for tiden å sette ned tiltaksgrensen til 100 Bq/m3. I artikkelen om Bad Gastein oppgis det at radonkonsentrasjonen varierer opp til 165 Bq per liter luft. Dette tilsvarer 165 000 Bq/m3, sier Olsen.

LES OGSÅ: – Tar ikke radonterapi for moro skyld

Skal være berettiget

– Strålevernet har kjennskap til at ulike former for radonterapi benyttes til behandling av revmatiske lidelser, men så vidt vi kjenner til er behandlingsformen lite dokumentert, sier han og viser til strålevernloven.

– Hovedprinsippet ved all strålebruk i medisinsk sammenheng er at bruken skal være berettiget, forklarer han.

I lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling heter det i § 13 første og andre ledd;
Medisinsk strålebruk skal utføres i samsvar med medisinsk anerkjente og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, herunder ivaretakelse av strålevern.

Ved medisinsk strålebruk skal den faglig ansvarlige vurdere om bruken av stråling er berettiget. Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til om nytteverdien overstiger den skadelige virkning strålingen kan ha. Det skal tas hensyn til den enkeltes nytte, samfunnets nytte og muligheten for å anvende alternative teknikker.

Stråling skal unngås dersom man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen måte, f.eks. ved bruk av andre metoder eller ved å fremskaffe resultater fra tidligere undersøkelser.

Mer informasjon om radon finnes på Strålevernet sine internettsider.

Saken ble første gang publisert i Bekhterever’n 1-09.

BLI FAST LEESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!