To 3D-menn og en revesaks

Delvis ufør – pass deg for uførefella!

Blir du delvis ufør kan du i noen tilfeller få lavere uføretrygd om du senere blir mer ufør. Dette gjelder de som bare får offentlig tjenestepensjon og ingenting fra folketrygden.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Uføretrygd fra folketrygden erstatter den delen av inntektsevnen du har tapt på grunn av varig sykdom eller skade. Om du har rett til 100 prosent uføretrygd eller delvis uføretrygd, er avhengig av inntektsevnen din. For å få utbetalt uføretrygd fra det offentlige må inntektsevnen din i hovedsak være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.

Mottar du arbeidsavklaringspenger (AAP) på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent. Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Uføretrygd er benevnelsen på ytelsen som gis fra det offentlige, altså folketrygden (NAV). Uførepensjon er benevnelsen som brukes om utbetalingen man får om man har hatt en tjenestepensjon med uførepensjon via arbeidsgiver. Den kan både være via det som kalles offentlig tjenestepensjon, eller tjenestepensjonsordninger i privat sektor.

LES OGSÅ: Noen kronikere kan ikke bruke egenmelding

God løsning for noen

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i hovedregelen om at du må ha en varig nedsatt inntektsevne på 50 prosent eller mer, for å illustrere hvordan en delvis uføregrad kan slå uventet økonomisk ut for enkelte. Har man offentlig tjenestepensjon utløser nemlig det en utbetaling, dersom man får en uføregrad på 20 prosent eller mer.

Portrettbilde av Øyvind Røst

Pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP mener delvis uføre fort kan havne i en uførefelle. Foto: KLP

– Uførepensjon og uføretrygd beregnes vanligvis utfra lønnen din. Hvis du for eksempel blir 40 prosent ufør, kan du få en uførepensjon basert på 40 prosent av lønnen din fra den offentlige tjenestepensjonen. Hele uførepensjonen utbetales derfra, og du får ingen uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. Uførepensjonen blir da beregnet av det som kalles høy sats. I tillegg beholder du lønn i 60 prosent stilling. Hverdagen kan bli bedre for deg, og du taper ikke veldig mye økonomisk, forklarer pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.

LES OGSÅ: Det finnes mulighet for gratis advokathjelp

Kan bli en uførefelle

Det finnes imidlertid en bakside ved en slik ordning. Hvis det for eksempel går fem år, og så blir du likevel ufør mellom 50 og 100 prosent, beregner NAV uføretrygden din utfra den nåværende lønnen din i 60 prosent stilling.

– Dette er et mye lavere beregningsgrunnlag enn du hadde før du ble syk første gangen, og du får en vesentlig lavere uføretrygd. Når NAV innvilger uføretrygd eller AAP blir pensjonen fra offentlig tjenestepensjon kraftig redusert fordi den da skal beregnes etter det som kalles lav sats, siden du nå får både uføretrygd fra NAV og uførepensjon, sier KLP-økonomen.

Dersom legen ved første vurdering mener at uføregraden din er 50 prosent eller mer, får du altså ved en senere økt uføregrad beregnet uføretrygd fra NAV av lønnen du hadde før du ble delvis ufør. Dette pensjonsgrunnlaget (lønnen) blir regulert med lønnsveksten fra første uføretidspunkt. NAV tar også hensyn til din pensjonsgivende inntekt (lønn) etter fastsettelse av første uføregrad.

– Se for deg at du ikke har mottatt uføretrygd fra NAV, fordi legen har vurdert uføregraden din til mindre enn 50 prosent, men du er delvis ufør og får uførepensjon fra KLP, eller annen offentlig tjenestepensjon. Da beregner NAV uføretrygden bare av din pensjonsgivende inntekt (lønn) om uføregraden din øker. Uføretrygden beregnes utfra de tre beste av de siste fem årene. Uførepensjon fra arbeidsgivers tjenestepensjon (for eksempel fra KLP) regnes ikke som pensjonsgivende inntekt av NAV. Den pensjonsgivende inntekten din i denne perioden har sannsynligvis vært mye lavere enn tidligere, fordi du faktisk har vært delvis ufør og ikke har jobbet like mye. Dette kan dermed bli en uførefelle, sier Røst.

LES OGSÅ: Slik får du 2000 kroner til småhjelpemidler

Be om veiledning

For de fleste sitter det langt inne å skulle gå til legen og be om hjelp til å søke om uføretrygd. Mange kjemper for å holde seg i en så stor stillingsprosent som mulig, så lenge som mulig. Som regel er man gjennom en periode på AAP, hvor man undersøker hvor mye man klarer å jobbe, og hvilke arbeidsoppgaver som fungerer i forhold til nåværende helsesituasjon.

I denne utredningsfasen er det fort gjort å strekke seg litt lenger enn man egentlig orker. Derfor er det viktig å lytte til kroppen og ha en god dialog med legen og de som hjelper til med utredningen om hvordan helsetilstanden faktisk er. Det er fort gjort å ende opp med et stort økonomisk tap, fordi man strekker seg i noen år, men til slutt innser at uføregraden ble satt for lavt i utgangspunktet.

Det kan også være lurt å be om veiledning fra de du har pensjonsordning hos, slik at du er forberedt på hva en delvis uføregrad vil bety for deg økonomisk – både nå og ved en eventuell økning av uføregraden på sikt.

FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN! KUN 200 KRONER FOR ET HELT ÅR