stetoskop, hender som skriver på tastatur

Du velger hvem som kan lese din kjernejournal

Den nye kjernejournalen gir deg oversikt over medisiner, legebesøk og annen informasjon fra offentlige registre. Fra 1. mars 2017 er tilbudet åpent for pasienter over hele landet.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Kjernejournal samler de viktigste helseopplysningene om deg fra offentlige registre, kritiske opplysninger som legges inn av legen din og registreringer du selv gjør. Denne elektroniske tjenesten inneholder viktige opplysninger om helsen din, som både du som pasient og helsepersonell har tilgang til.

Den er en viktig hjelp for nye leger og sykehus du kommer i kontakt med. Blir du akutt syk, har helsepersonell rask tilgang til opplysningene i din kjernejournal. Den erstatter ikke journaler du har hos fastlege eller på sykehus, men utgjør et viktig supplement, særlig i akuttsituasjoner hvor det haster å finne informasjon om helsetilstanden din.

LES OGSÅ: Biologiske medisiner må i retten

Rask tilgang

I dag bruker helsepersonell ofte tid på å lete etter oppdaterte opplysninger om pasienten før behandlingen kan starte. Når det haster, kan dette få alvorlige følger for deg. Kjernejournal gir rask tilgang til viktige helseopplysninger om deg, uavhengig av hvor du får behandling, skriver direktoratet for e-helse på sine nettsider.

Mange kommuner har allerede opprettet kjernejournal for sine innbyggere, men det er ventet at alle skal ha ordnet dette i løpet av 2017. Omtrent 3,8 millioner innbyggere har nå fått sin egen kjernejournal. Dersom den ikke er opprettet i din kommune ennå, kan du opprette den selv.

– Kjernejournal er et viktig verktøy som gir helsepersonell viktig informasjon i akutte situasjoner. Den gir også pasienten oversikt over egen helseinformasjon, noe som er svært viktig for pasientsikkerheten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en ny pressemelding.

Din oppgave

Om du allerede har en kjernejournal kan du bidra til å gjøre den bedre ved å registrere opplysninger. Det vil gi et mer utfyllende bilde av deg og din helse. Opplysningene kan være ting som:

  • Nærmeste pårørende – personer du ønsker helsepersonell skal ta kontakt med dersom du blir syk.
  • Spesielle kommunikasjonsbehov – opplysninger om utfordringer med syn, hørsel, tale eller språk.
  • Egen sykehistorie – tidligere behandling eller sykdommer helsepersonell bør kjenne til.

Hvem har sett i journalen?

I kjernejournalen skal det ligge opplysninger om egne registreringer, legemidler, besøkshistorikk fra sykehus og kritisk informasjon. Du finner også en logg over hvem som har gjort oppslag i din journal.

Under innstillinger kan du ta stilling til hvordan din kjernejournal skal brukes av deg og helsepersonell. Du kan gjøre følgende valg:

  • Begrense tilgangen til kjernejournalen din via helsenorge.no, slik at kjernejournal ikke vil være tilgjengelig via disse nettsidene.
  • Sperre hele eller deler av kjernejournalen for innsyn fra helsepersonell.
  • Blokkere utvalgte helsepersonell fra å se din kjernejournal.
  • Reservere deg fra å ha en kjernejournal.

LES OGSÅ: Revmatologens diagnosejakt for vond rygg

​Samtykke

Leger og sykepleiere i spesialisthelsetjenesten har tilgang til kjernejournal uten å innhente samtykke fra pasienten. Alt helsepersonell ved legevakt og AMK, samt pasientens fastlege har også tilgang uten å innhente pasientens samtykke.

Andre grupper helsepersonell må ha pasientens samtykke for å få tilgang til kjernejournalen. I akuttsituasjoner (såkalte blålyssituasjoner) kan helsepersonell likevel få tilgang til pasienten kjernejournal uten samtykke ved å angi at det er en akutt situasjon. Samtykket gjelder kun for hvert enkelt behandlingsforløp.

Reservasjon og blokkering

Du kan reservere deg mot kjernejournal. Da slettes alle data etter 30 dager, og denne historikken vil aldri kunne gjenskapes. For mange vil imidlertid sperring være et tilfredsstillende alternativ. Ved å aktivere denne sperringen vil helsepersonell kun få innsyn ved å be om pasientens samtykke, og i nødsituasjoner.

2 3D-figurer og en laptop

Kritisk informasjon skal registreres i samråd med deg når du er til konsultasjon eller behandling. Foto: Ribah2012/Dreamstime.com

Du kan også blokkere utvalgt helsepersonell, så de ikke får innsyn i kjernejournalen din.

Om du velger å blokkere alt helsepersonell, vil ingen få innsyn i besøkshistorikk. Blokkeringen kan kun oppheves av deg selv via helsenorge.no, eller av saksbehandler/brukerstøtte.

Hvis du allerede har reservert deg, opprettes det ikke kjernejournal for deg. Personer med sperret adresse blir automatisk reservert fra kjernejournal.

Hovedinnhold i kjernejournal

Kjernejournal inneholder opplysninger om din adresse, sivilstand, navn på familiemedlemmer og fastlege. Opplysningene hentes fra Folkeregisteret og Fastlegeregisteret.

Der ligger også informasjon om legemidler hentet ut på resept fra apotek og gyldige e-resepter. Det inkluderer også forbruksvarer og næringsmidler på resept.

Oversikten viser også legemiddelbehandling som er planlagt igangsatt, men ikke hentet på apotek. E-resepter legen har trukket tilbake, det vil si seponert, vil også vises.

Opplysningene gir en indikasjon på det faktiske medisinbruket ditt. Informasjonen kommer fra Reseptformidleren og gjelder legemidler forskrevet på e-resept, papirresept, pr. fax og telefon.

Det kan noen ganger være vanskelig å huske alle legemidlene man går på, de man har brukt tidligere og hvilken dose det var snakk om, så inntil tre års historikk lagres i journalen.

Under besøkshistorikk ligger opplysninger fra Norsk Pasientregister om tid og sted for besøk du har hatt på sykehus, hos avtalespesialister og andre enheter innen spesialisthelsetjenesten. Det omfatter poliklinisk kontakt, dagbehandling og innleggelser, men ikke kontakt ved telefon og brev.

LES OGSÅ: Kastrering var behandling for spondyloartritt

Kritisk informasjon

I kjernejournal skal det stå om du har hatt overfølsomhetsreaksjoner på medisiner, komplikasjoner ved anestesi, om du har kritiske medisinske tilstander, pågående behandling, implantat, en smittefarlig tilstand, og om det er endringer i behandlingsrutiner.

Dette kan være nyttig om du ikke husker, eller ikke kan redegjøre for deg, og når tiden er knapp og det haster med behandling.

I begynnelsen vil fanen om kritisk informasjon være tom fordi legene ikke har begynt å registrere disse opplysningene ennå. Kritisk informasjon skal registreres i samråd med deg når du er til konsultasjon eller behandling.

Når informasjonen er lagt inn, vil det vises et varslingssymbol øverst i venstre hjørne. Et blikk på varslingssymbolet skal gi helsepersonell en oversikt over hva som er registrert og alvorlighetsgraden.

Dette vises ikke

Det er likevel viktig å være klar over at oversikten ikke inneholder informasjon om:

  • Legemidler kjøpt uten resept.
  • Legemidler utlevert på resept før kjernejournal ble opprettet, eller hvis resepten er hentet ut nylig.
  • Legemidler utlevert på sykehus eller sykehjem.
  • Doseendringer og seponeringer etter at legemiddelet ble utlevert.
  • Legemidler utlevert ved apotek i utlandet.

Kjernejournal kan inneholde skjulte utleveringer. De kan være skjult fordi du har bedt legen forskrive legemiddelet på låst resept. Resepten har da fått et referansenummer som du må oppgi når legemiddelet skal hentes på apoteket. Du kan også ha reservert deg mot at det sendes utleveringsmelding til fastlegen.

For å se skjulte utleveringer, trenger helsepersonell samtykke fra deg. Samtykke er ikke nødvendig i en akutt situasjon.

Du kan be legen sperre resepten mot vergeinnsyn. Dette kan være aktuelt for ungdom som ikke ønsker at foreldre skal se legemidler de har fått på resept hos legen. En resept som er markert med vergeinnsynsreservasjon, er ikke synlig i legemiddeloversikten i kjernejournalen på helsenorge.no. Når helsepersonell åpner pasientens kjernejournal og ser på legemidler, vil en slik resept være markert med rød skrift.

Kan ha mangler

Kjernejournal kan mangle opplysninger som helsepersonell kanskje forventer å finne der. Den erstatter ikke lokale pasientjournaler eller samtalen med pasienten, så det kan være at opplysningene ikke har blitt registrert av legen eller deg ennå. Noen ganger hentes ikke opplysningene inn fordi lovverket ikke tillater det, slik som eksempelvis diagnoser.

Noen opplysninger kan være slettet fordi oppbevaringstiden har utløpt. Det kan også være registrert feil i kjernejournalen, så det er viktig at du sjekker det som står om deg og din helse.

Kjernejournalen er utviklet i tråd med myndighetenes krav til sikkerhet og personvern. Kun godkjente virksomheter i helsetjenesten får tilgang til kjernejournal, og det skjer i et lukket nett kalt Norsk Helsenett.

For å registrere ting i journalen, eller endre på innstillingene om innsyn, logger du deg inn i Min Helse på helsenorge.no.

Har du spørsmål finner du mer informasjon om kjernejournal på helsenorge.no, du kan ringe 800 43 573, eller kontakte legen din.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5