Eirik Stendal prater

En likeperson kan hjelpe deg med å se nye muligheter

Etter at Eirik Stendal ble likeperson for Spafo Norge har han erfart at han har hatt nytte av kunnskapen sin i mange sammenhenger.

– Det å bidra til at noen får det litt bedre med seg selv – være litt medmenneske – er veldig givende, sier han.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Eirik Stendal fra Straumen i Nordland har vært likeperson i Spafo Norge de tre siste årene. Han er en av dem som svarer når noen ringer til Spafo Hjelper Deg. Eirik forteller at telefonvaktene ikke er preget av mye arbeid, det viktigste er å være tilgjengelig.

Selv om det ikke er mye jobb med likepersonvervet, føler han at han får brukt kunnskapen sin i mange andre sammenhenger også.

– Jeg føler jeg får vært likeperson på mange vis. Jeg bruker det når jeg snakker med folk på jobb, folk jeg treffer på behandlingsreise og andre jeg møter på. Det er mange i samfunnet rundt oss som har revmatiske plager, og jeg oppfatter at de synes det er fint å kunne prate med noen som skjønner litt hvordan de har det. Jeg tror alle liker å bli hørt, sett og forstått. Når man har levd med slike plager en stund er det ikke så vanskelig å sette seg inn i hvordan andre har det, sier han.

LES OGSÅ: Den gode samtalen

Sette seg selv først

I tillegg til ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) har Eirik også cerebral parese. Han har derfor kjent på kroppen hvordan det er å være kronisk syk med flere diagnoser og tilleggsplager, samtidig som man skal jobbe og ta seg av en familie. Han har derfor en god porsjon forståelse for at man innimellom trenger å ta seg en pause og fokusere på egen helse.

– Valget om man skal søke på en behandlingsreise til utlandet er et tema jeg ofte opplever at går igjen hos menneskene jeg møter. Mange kvier seg for å dra fra familie og barn for fire uker. Mange er også i tvil om de skal kunne ta seg fri fra jobben med sykemelding. Mitt råd er alltid at noen ganger må man sette seg selv i førersetet og prioritere seg selv og egen helse. Det er bare snakk om fire uker i løpet av et år. De fleste opplever at de kommer hjem som nye mennesker med mindre sykdomssymptomer, mer overskudd og får muligheten til å kunne bidra mer både på jobb og hjemme.

Tre mennesker ute rundt et bord prater

– Jeg bruker likepersonerfaringen når jeg snakker med folk på jobb, folk jeg treffer på behandlingsreise og andre jeg møter på, forteller Eirik Stendal. Foto: Privat

Selv har han full jobb i Nordland fylkeskommune som rådgiver og fire barn i alderen 8-28 år. Han har erfart hvor stor nytte familien har av at han tar seg tid til å prioritere behandling i varmt klima de gangene han får innvilget tur.

LES OGSÅ: Det vi mater hodet med er det vi mater kroppen med

Hjelpe litt underveis

Eirik poengterer at han ikke har enorm kunnskap om alt som har med spondyloartrittdiagnosene å gjøre, men at det å snakke med noen som har litt erfaring kan bety mye for de som nylig har fått diagnosen.

– Etter over 30 år med diagnosen har jeg jo fått litt erfaring. Jeg vet om ting som kan være nyttig, som fysioterapi, det å være i fysisk aktivitet og behandlingsreiser. Jeg opplever at en av de viktigste tingene vi som likepersoner kan gjøre er å sende dem i riktig retning om hvordan man tenker om det å leve med en slik kronisk sykdom, sier han og legger til;

– Jeg er ikke ekspert på alle andre, men jeg er ekspert på meg selv og kan bidra med min erfaring. De som vi snakker med må selv finne veien, vi kan ikke bære dem fram, men vi kan hjelpe til litt underveis med å lytte og komme med gode råd. Det er uansett viktig at alle går i sitt eget tempo, for ingen er like, sier han.

LES MER OM DET Å LEVE MED SPONDYLOARTRITT HER

Lettere med en fremmed

Spafo Hjelper Deg er en tjeneste hvor de som ringer kan være anonyme og de som svarer på telefonen har taushetsplikt. For mange kan det å åpne seg opp for en fremmed ofte være enklere enn å snakke med de man har nære relasjoner til. De som ikke kjenner deg har ikke forutinntatte meninger, ingen bindinger til deg og tanker om hva du burde eller ikke burde tenke, føle og gjøre.

– Noen ganger er det lettere å snakke med utenforstående om hvordan man har det enn de som man er veldig nær. Mange ønsker ikke å belaste familie og venner med tanker og bekymringer, eller at man ikke har det så greit akkurat nå. Det er viktig å føle at man blir tatt på alvor og at noen lytter.

Trenger du noen å snakke med om det å leve med spondyloartritt? Hjelpetelefonen vår er åpen mandager, onsdager og torsdager. Her finner du kontaktinformasjon og åpningstider.

LES OGSÅ: Tanker – En lykkelig gullfisk

Se nye muligheter

– Sykdommen skal ikke være en identitet, så man må anerkjenne at man er som man er. Det er viktig å akseptere at situasjonen er slik den er. Verden går ikke under selv om man har fått en slik kronisk sykdom, men det kan være nyttig å snakke med en likeperson for å se nye muligheter, sier Eirik.

De telefonene han har hatt på vaktene sine har ikke handlet så mye om konkrete spørsmål.

– De fleste vil bare prate og fortelle litt om hvordan de har det. Det er ikke farlig å ringe om man ikke har noe spesifikt å spørre om, og man skal ikke være redd for at man er en byrde for noen. Noen ganger er det godt å bare snakke med noen som forstår. Ofte trenger jeg ikke si så mye, bare lytte til det de har å si. For meg er det fint å kunne være til nytte på denne måten.

LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler

Faglig påfyll

Eirik har deltatt på alle tre kursene for likepersoner i Spafo Norge. Etter hvert kjenner han nesten alle, og samlingene gjør det mulig å bli kjent med nye likepersoner som kommer til.

– Introduksjonskurset var viktig, så vi visste hva vi gikk til og ble forberedt på hvordan vi best kunne hjelpe. På de videregående kursene får vi faglig påfyll og kan dele erfaringer med de andre. Vi skal også vokse som likepersoner og lære, enten det er nye ting, eller nyttige ting vi trenger å få repetert. Dessuten er det artig å møtes og være sosiale sammen. Det blir et hyggelig høydepunkt i løpet av året, og vi føler vi får noe igjen for innsatsen vi har lagt ned, sier han.

Gruppe mennesker rundt et bord inne prater

– På de videregående likepersonkursene får vi faglig påfyll og kan dele erfaringer med de andre, forteller Eirik. Foto: Elisabeth O. Nilsen

Være medmenneske

Eirik er tydelig på at ingen av likepersonene er eksperter, selv om man får mer og mer erfaring etter hvert.

– Alle utvikler seg med hverandre, det gjør også organisasjonen vi bidrar i. Det eneste vi er eksperter på er oss selv, og så kan vi bruke den erfaringen til å hjelpe andre med å bli bedre kjent med den de er. Det å bidra til at noen får det litt bedre med seg selv – være litt medmenneske – er veldig givende, avslutter han.

Dersom du som leser synes det høres interessant ut å være likeperson, kan du ta kontakt med Spafo Norge på e-post. Da vil du bli kontaktet og kan få vite litt mer om likepersontjenesten og hvordan vi jobber.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-19. Det er bare noen av artiklene fra magasinet som legges ut åpent på nettet. Vil du lese alle artiklene fra Spondylitten kan du bli medlem av Spafo Norge. Da får du bladet tilsendt i posten, eller via nyhetsbrev med lenke til den digitale utgaven vår.

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5