Bilde tatt igjennom bilvinduet, av postbudet Everlyn

Evelyn fant drømmejobben – som landpostbud

Evelyn Åsnes jobber som landpostbud i Dale i Sunnfjord og er sin egen herre. Med en diagnose som psoriasisartritt kan hun ikke tenke seg noen bedre jobb.

Tekst: Anders Høilund

Foto: Nikka Vonen

– For sju år siden var jeg uten jobb, etter å ha vært dårlig i en periode, forteller Evelyn Åsnes.

Hun er fra Straumsnes i Sunnfjord og jobber som landpostbud i Dale distribusjon. Tilfeldigvis søkte de landpostbud hvor hun kommer fra, akkurat da.

Bilde av postbud i det hun løfter post inn i bilen fra en tralle

Det er ingen fysisk lett jobb. Post og pakker skal sorteres, håndteres og leveres. Foto: Nikka Vonen

– Tidligere kollegaer anbefalte meg og jeg fikk jobben. Jeg var usikker på om jeg kunne klare den, men ville gi den et forsøk. Det har vist seg at denne jobben er nærmest drømmejobben for meg. Eller, den er i grunnen drømmejobben. Det er ikke så mange jobbtilbud på et sted som dette for oss som ikke har all verdens utdannelse, forteller hun.

Bevegelse i arbeidsdagen

Tidligere har hun arbeidet i butikk/resepsjon og i helsevesenet. Kontorstolen ble etter hvert hennes verste fiende. Hun har også jobbet i barnehage, men der ble det for mye støy for henne.

– Etter et halvt år ble jeg tilbudt fast stilling som landpostbud. Det er ingen fysisk lett jobb. Post og pakker skal sorteres, håndteres og leveres. Pakker skal leveres på døra til kundene, men jeg får beveget meg og jeg kommer i kontakt med mye folk.

Den lengste daglige postruta hennes er på tolv mil og med 150 stopp.

Bilde av en blid Everlyn i postbud uniform

Å være landpostbud er drømmejobben for Evelyn. Foto: Nikka Vonen

Les også: Hjelpemidler på arbeidsplassen

Tar den tiden det tar

Evelyn forteller at hun har en forståelsesfull sjef på Dale distribusjon. Han vet at postleveringen tar den tiden det tar, og at hun noen ganger trenger lenger tid enn vanlig.

Å være landpostbud er drømmejobben for Evelyn. Foto: Nikka Vonen

– At jeg kan være min egen herre i arbeidet er en viktig faktor for at jeg trives så godt med denne jobben. Jeg kjører jo ikke buss, og har ingen rutetider å følge, heldigvis. Siden jeg også har vært plaget av utmattelse, kan det være nødvendig å stoppe bilen i ti minutter før ferden går videre.

Viktig rehabilitering

De to, tre siste årene har Evelyn vært verre av sykdommen, men det går bedre nå. Sin første behandlingsreise til Balçova i Tyrkia var hun på sist sommer, og hun har søkt om en ny tur. Behandlingstilbudet hvor hun bor består av tilbud om fysioterapeut. Enda viktigere for henne er at hun en gang i året har tre uker som dagpasient på sykehuset i Førde.

– Der er vi som oftest fire i gruppe hver gang. Dagen starter med bassengtrening, så er det individuell trening og rettledning med fysioterapeut. På slutten av dagen har vi parafinbehandling på hendene. Siden jeg bor litt langt fra sykehuset får jeg bo på hotell i byen. Det er veldig bra for meg, som treng masse hvile.

Les også: Klimabehandling gir store helsegevinster

Rehabilitering = jobb

To postbud som løfter kasser med post inn i en bil

Den lengste daglige postruta hennes er på tolv mil og med 150 stopp. Foto: Nikka Vonen

Som egentrening bruker hun nærområdet sitt.

– Jeg går turer på fjellet og har turveien rett bakom huset der jeg bor. Det er ikke noe høyt fjell og jeg går ikke fort. Jeg GÅR på tur. For fire år siden gikk jeg Skarverennet på ski. Det er 25 km fra Haugastøl til Ustaoset, det har jeg planer om å gjenta neste år, sier Evelyn.

Hun forteller at tilbudet i Førde ikke er så ulikt det hun fikk i Tyrkia, med unntak av sola og varmen.

– Disse oppholdene betyr at jeg kan stå i jobb, for jeg får hjelp til å trene spesifikt. Uten dette tilbudet vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde meg motivert til å trene nok for å holde ut å jobbe, så dette tilbudet betyr mye, avslutter hun.

STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli fast leser av Spondylitten du også!