Blå gjennomsiktig figur med smertepunkter på flere ledd i kroppen

Faglige prosedyrer for diagnosen reaktiv artritt

Norsk revmatologisk forening har utarbeidet prosedyrer for hvordan man skal diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med reaktiv artritt.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

En reaktiv artritt (ReA) er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon. Som regel er det ett eller noen få ledd som angripes. Betennelsen kan oppstå etter blant annet seksuelt overførbare sykdommer og etter tarminfeksjoner.

De fleste blir friske

ReA er en av diagnosene under spondyloartrittparaplyen, men til forskjell fra de andre spondyloartrittdiagnosene blir de fleste bra i løpet av seks måneder og unngår varige plager. Noen får imidlertid kroniske plager, spesielt fra rygg og hæl.

Symptomer på ReA kan være følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst. Sykdommen starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og er festet til bindevevshinnen under foten. Symptomene utvikles som regel en til fire uker etter debut av infeksjonen. Minst et av disse er vanlig:

  • asymmetrisk oligoartritt (akutt betennelse i 2-4 ledd, ofte i underekstremiteter)
  • entesitt (betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben)
  • dactylitt (pølsefingre/pølsetær)
  • inflammatoriske ryggsmerter

En undergruppe av de reaktive artrittene er Reiters syn­drom, der det ofte er betennelse i urinrøret, leddbeten­nelse og betennelse i øyets ytterhinne.

LES MER OM SPONDYLOARTRITT HER

Viktig med trening

Ved akutt ReA er senkning og CRP økt. Som behandling gis ofte medisiner i kategorien ikke-steroide betennelsesdempende (NSAIDs). De både demper leddbetennel­sen og lindrer smerter. Når den akutte fasen av sykdom­men er over er det viktig med trening. Dette vil forebygge at muskler blir svekket og forkortet og at leddhinner skrumper.

Tegning av fantasibakterier klynget sammen i en ball

Infeksjoner med ulike bakterier og virus kan være utløsende faktorer for Reaktiv artritt. Foto: Marijapiliponyte/Dreamstime.com

Vitenskapelig kunnskap

Norsk Revmatologisk Forening har laget faglige prosedyrer for reaktiv artritt, som ble revidert våren 2020. De er utarbeidet av overlege og spesialist i revmatologi, Irina P. Midtgard, og revmatologisk avdeling NLSH i Bodø. Hensikten er å tilby pasienter med mistenkt reaktiv artritt diagnostikk, behandling og oppfølging etter best mulig dokumentert vitenskapelig kunnskap.

Flere steder på kroppen kan få plager når man har reaktiv artritt:

  • Symptomer i huden vises som et psoriasislignende utslett kalt keratoderma blennorrhagica og psoriasislignende neglelesjoner. Det kan også oppstå en betennelse på penishodet, som gir et ringformet utslett.
  • I munnen kan det dukke opp munnsår, såkalte after. Symptomene i øynene består av øyekatarr (konjunktivitt) og fremre uveitt/iridosyclitt (regnbuehinnebetennelse).
  • Genitale symptomer kan være smertefull vannlating (dysuri), utflod etc.

Sykehistorien er viktig for diagnose

Diagnosen settes på bakgrunn av sykehistorie med forutgående infeksjoner, utenlandsopphold og ubeskyttet sex. I tillegg ser revmatologen på kliniske funn, laboratorieprøver, samt målrettet prøvetaking ved mistanke om forutgående infeksjon. Undersøkelsen ser på øyesymptomer, eventuelt patologiske funn, samt forandringer i hud og slimhinner.

Leddstatusen gjennomgås, hvor både ledd i ryggsøylen og perifere ledd i armer og bein blir undersøkt. Det kan også være revmatologen gjør en undersøkelse av leddvæske og gjør ultralyd av leddene. Dersom det er behov kan det være at aktuelle ledd, som ryggsøyle og illiosakralleddene, blir undersøkt videre med MR.

LES OGSÅ: Ny kvalitetsstandard for aksial spondyloartritt

Mange triggere

Det er en rekke infeksjoner som kan bidra til at ReA utløses, enten at du har infeksjonen eller nylig har gjennomgått slik infeksjon. Her er oversikt over både de bakterielle og virale infeksjonene:

Bakterieinfeksjoner

  • Chlamydia trachomatis – Klamydia er en kjønnssykdom forårsaket av denne bakterien. Sykdommen kan smitte til urinrør, skjede, anus og øye. Vanligste symptomer er svie ved vannlatning og utflod fra urinrør eller skjede. Infeksjonen er ofte asymptomatisk, noe som fører til at mange ikke vet at de er smittet.
  • Salmonella – Salmonella finnes hovedsakelig i tarmkanalen hos mennesker og dyr og kan der forårsake sykdom. Salmoneller fra avføring eller kloakk kan overleve i ukesvis i vann og i månedsvis i jord under gunstige vilkår.
  • Campylobacter – Denne bakterien står bak mange av diarétilfellene og sjeldnere blodforgiftning hos mennesker. Smitten kan overføres gjennom infiserte dyreprodukter, vann og matvarer.
  • Chlamydia pneumoniae – Bakterien fører til lungebetennelse og betennelse i lungevevet. Bakterier som pneumokokker (Streptococcus pneumoniae), Haemophilus influenzae, Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae er de mest kjente.
  • Streptokokker gr. A – Hos mennesker kalles den også for «kjøttetende» bakterie. Gruppe A-streptokokker produserer et stort antall enzymer som gjør dem i stand til å bryte ned vev og spre seg raskt i organismen. Noen grupper A-streptokokker danner eksotoksiner som er assosiert med skarlagensfeber med mer.
  • Yersinia – en bakterieslekt med elleve arter, hvorav tre arter gir sykdom hos mennesket. Den mest kjente arten er Yersinia pestis som er årsak til pest. Yersinia enterocolitica er en av de vanligste årsakene til tarminfeksjon. Mennesker smittes først og fremst ved inntak av infiserte matvarer (blant annet kjøtt, særlig svinekjøtt, og meieriprodukter), men smitte mellom mennesker innbyrdes forekommer også.
  • Shigella – Bakterien er sykdomsfremkallende for både dyr og mennesker, og forårsaker en sykdom kalt shigellose (bakteriell dysenteri). De tåler syre, slik at de kan overleve magesekkens syreangrep og deretter infisere tarmslimhinnen. Shigella forekommer relativt hyppig i Norge etter import i matvarer, for eksempel salat, pepper og sjokolade.
  • Clostridium difficile – En infeksjon med denne bakterien gir infeksjon i tykktarmen. Som regel kommer infeksjonen i forbindelse med, eller etter, antibiotikabehandling.
  • E.coli – Escherichia coli er en bakterie som utgjør en viktig del av normalfloraen i tykktarmen hos mennesker og andre varmblodige dyr. Som en del av tarmens normalflora er E.coli nyttig for fordøyelsen. Bakterien bryter ned sukker, og produserer flere gjæringsprodukter og gasser. Den produserer også K-vitamin, som er nødvendig for at blodet skal koagulere. E.coli forårsaker vanligvis ikke sykdom, men det finnes varianter av bakterien som produserer giftstoffer (toksiner). Disse kan forårsake kraftig diaré. Noen forårsaker også urinveisinfeksjoner. Mennesker kan smittes gjennom forurenset drikkevann eller mat som ikke er varmebehandlet.

Virale infeksjoner:

  • Rubella – Røde hunder. Det er en akutt virusinfeksjon som ledsages av et meslinglignende utslett. Røde hunder har praktisk talt forsvunnet som et sykdomsproblem i Norge.
  • EBV – Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som skyldes Epstein-Barr-viruset. Dette viruset formerer seg i nese-svelgrommets slimhinneceller og i lymfocytter.
  • Parvovirus B19 – Hos mennesket gir parvovirus som regel mild sykdom, i begynnelsen som influensalignende symptomer. Den vanligste sykdomsmanifestasjonen er et utslett i kinnene hos barn som har «den femte barnesykdom. Utover i forløpet får også voksne rødt utslett, leddsmerter og leddbetennelse. Oftest er det leddsmerter i store ledd, men alle ledd kan angripes, ikke sjelden med hevelse i leddet. Leddplagene varer fra én uke til tre måneder. Parvovirus kan muligens derfor assosieres med revmatoid artritt.
  • Coxsackie – Slikt enterovirus vokser vanligvis i tarmen, men kan spre seg til andre organer. Infeksjonen opptrer vanligvis uten at man merker det, men kan også gi alvorlig sykdom. Viruset smitter fra avføring via hender til mat, eller ved hoste/dråpesmitte.
  • Hepatitt B og C – Hepatitt B er en virussykdom som rammer leveren. Viruset overføres seksuelt og ved kontakt med blod. Hepatitt C er en virussykdom som rammer leveren. Viruset overføres ved kontakt med blod. De fleste som blir smittet får varig (kronisk) infeksjon.
  • HIV – HIV er et virus som hører til gruppen retrovirus. En slik infeksjon kan føre til svikt i immunologiske forsvarsmekanismer. Når kronisk HIV-infeksjon gir et så nedsatt immunforsvar at pasienten får visse alvorlige infeksjoner og/eller spesielle kreftsykdommer, defineres det som aids.
  • Human T-cell lymphotropic virus type 1 – En type virus som gir infeksjon i T-cellene, og kan forårsake leukemi (blodkreft) og lymfom (kreftsykdommer utviklet fra celler i lymfesystemet). Viruset spres via deling av sprøyter og nåler, blodoverføring og seksuell kontakt. En mor kan også føre viruset videre via fødsel og amming.
  • Alphaviruser (sjeldent i Skandinavia) – Togavirus og de beslektede flavivirus omfatter en rekke virus som er patogene for mennesker og dyr. Familien Togaviridae omfatter 3 slekter: Alphavirus, Arterivirus og Rubivirus. Alphavirus omfatter arbovirus, som er en rekke virustyper som kan gi ulike typer hjernebetennelse i mange deler av verden. Togavirus kan forårsake en rekke alvorlige sykdommer preget av hjernebetennelse, mens flavivirus forårsaker blant annet gul feber og denguefeber.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du tilgang til alle medlemsartikler på nett og kan lese eldre utgaver av Spondylitten i det digitale arkivet vårt.

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5