Kvinne sendes inn i CT-maskin

Hva er den mest pålitelige billedmetoden for diagnose?

En kinesisk studie har sammenlignet MR og konvensjonell røntgen med CT. MR og CT viste seg å være mer pålitelige enn røntgen når det gjaldt å oppdage ankylose.

Tekst: Ole Kristian H. Heiseldal og Trine Dahl-Johansen

Strukturelle forandrer som fettinfiltrasjoner, erosjoner, sklerose og benete ankylose oppdaget ved MR, CT eller konvensjonell røntgen, er karakteristisk for radiografisk aksial spondyloartritt.

En sammenligning av MR og konvensjonell røntgen med CT er ikke blitt utført før denne kinesiske forskningsundersøkelsen. Målet var å sammenligne pålitelighet og mulighet for å oppdage strukturelle forandringer ved de ulike metodene for billeddiagnostikk.

Bilder fra MR, røntgen og CT av 69 personer med radiografisk aksial spondyloartritt ble analysert, i tillegg til 49 alders- og kjønnslike kontrollbilder der en CT-skanning var blitt utført av andre årsaker enn ryggsmerte.

LES OGSÅ: Biologisk medisin kan gis uten røntgenforandringer

Forskjeller

Erosjoner og ankylose er vanligere enn sklerose hos personer med aksial spondyloartritt, noe som sjelden blir oppdaget, viser undersøkelsen. Sammenlignet med CT ble færre erosjoner oppdaget med MR og røntgen.

CT og MR var på den annen side mer pålitelige enn røntgen når det gjaldt å oppdage ankylose. MR må fortsatt regnes som aller best egnet til å oppdage inflammasjon og fettinfiltrasjoner i IS-leddene og ryggrad, presiserer forskerne.

Høye stråledoser

Spondylitten har skrevet om de ulike billeddiagnostiseringsmetodene flere ganger. Det kan være vanskelig å vite hvilken metode som er best. Høye stråledoser og risiko for ikke kurerbar kreft gjør at legen vurderer nøye om CT-røntgen skal benyttes til diagnostisering.

– Det foreligger data som tyder på at vi får en ikke-kurerbar kreft per 1500 utførte CT-undersøkelser av buken eller bekkenet. Men dette er veldig teoretiske beregninger, siden det er vanskelig å måle økt forekomst av kreft etter doser i diagnostisk nivå, sa overlege og revmatolog Sølve Sesseng under et kurs for norske revmatologer for en stund siden.

LES OGSÅ: Mindre røntgenforandringer ved bruk av NSAIDs

MR – dyrt, men best

Røntgenbilder av korsryggen innebærer en stråledose som ligger på mellom en syvendedel og en tiendedel av dosen fra en CT-undersøkelse. Røntgen av et IS-ledd gir 50-70 ganger mindre stråledose enn CT.

– MR-undersøkelser er best, men samtidig dyrest og minst tilgjengelig. Teknologien gjør at vi får hele diagnosen servert med en gang, sa han i følge revmatologenes eget fagblad, Norsk Rheumabulletin.

Enkelt og billig

Vanlig røntgen er enkelt og billig – og kan noen ganger være avgjørende. Det er viktig å optimalisere metoden, både for å få en bedre diagnose og for å redusere stråledosene. MR og røntgen sammen kan vise seg å være optimalt.

– CT blir stadig sjeldnere benyttet av strålehygieniske grunner og fordi MR blir stadig mer tilgjengelig. Men teknikken er allikevel fortsatt i bruk når det er vanskelig å tolke røntgenbildene og når MR ikke er tilgjengelig, alternativt kontraindisert. Men etter min mening, bør CT aldri være et førstevalg, oppsummerte overlegen.

Han snakket også om MR, men påpekte at omfattende kroniske endringer også kan skje uten inflammasjon. Inflammasjonen kan også være av varierende karakter, og det kan derfor skje at MR ikke viser noe galt.

– 15 prosent av pasientene med negativ MR i utgangspunktet viste seg å være positive ett eller to år senere. Så vi ser ikke alt med MR heller, understreket han.

LES OGSÅ: Revmatologens diagnosejakt for vond rygg

Kroppsfasong kan påvirke CT-bilder

Det er ikke er likegyldig hvilken CT-maskin som brukes når en pasient skal undersøkes, og størrelsen din kan også være avgjørende for om sykdom oppdages, viser en studie.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom NTNU og Oslo universitetssykehus. Om helsepersonell ikke er oppmerksom på dette, kan pasientens kroppsfasong dermed påvirke hvor gode bilder som tas, og i verste fall hvilken diagnose som settes.

Forskerne antok at det kunne være en sammenheng mellom pasientenes kroppsmasseindeks og bildekvalitet. De sammenlignet derfor to CT-maskiner fra ulike leverandører. Én maskin ga betraktelig bedre bilder for «personer» med lav BMI, mens en annen ga bedre bilderesultater for «personer» med høy BMI.

På grunn av kreftfaren ved høy stråling ble det ikke benyttet virkelige personer i forsøkene. Dermed kan ikke forskerne vite med sikkerhet om forskjellen i støy for de ulike maskinene får konsekvenser for diagnose. De vet imidlertid at bildestøy påvirker lavkontrastoppløsningen på bildene, skriver gemini.no.

SPONDYLITTEN GIR DEG NY KUNNSKAP