Lege i samtale med pasient sosm sitter på behandlingsbenk

Hva vil pakkeforløp bety for revmatologene?

– Et pakkeforløp vil kunne åpne opp for felles behandlingsrutiner ved sykehusene og tettere oppfølging av pasientene. Det gir også mulighet for å gjennomføre robuste forskningsstudier, sier Dr. Gunnstein Bakland.

Tekst: Lillann Wermskog

Den erfarne revmatologen er forsker og overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. I forbindelse med det overraskende svaret fra helseministeren, om at pakkeforløp ikke skal gjelde de som har fått konstatert en diagnose, spurte Spondylitten ham noen spørsmål om pakkeforløp for de med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Vi ville vite hva han som legespesialist trodde det ville bety for revmatologene og pasientene med avklart diagnose, dersom de blir inkludert i en slik ordning.

LES OGSÅ: Nå blir det pakkeforløp for de med muskel- og skjelettplager

Behandlingsstrategi

Tanken bak et slikt pakkeforløp er å gi pasientene forutsigbarhet, trygghet, raskere diagnose og hjelp. Et pakkeforløp skal avklare hva pasienten trenger, og tilby en koordinator som skal hjelpe i prosessen så man får riktig behandling. Dr. Bakland viser til nyere studier om behandlingsstrategier for denne pasientgruppen.

– Det er gjennomført forskning på leddgiktpasienter, hvor man har hatt tett oppfølging av dem de første to årene. Blant annet en norsk studie som heter ARCTIC og er ledet av forskere ved Diakonhjemmet sykehus. Forskerne utviklet en ny behandlingsstrategi for dem, der 240 pasienter deltok i studien. To av tre pasienter oppnådde remisjon av symptomene, forteller han.

Det dreier seg altså om hyppige kontroller av pasientene i begynnelsen.

LES OGSÅ: Hvorfor er Norge dårligst på å sette AS-diagnose?

Dr. Gunnstein Bakland i samtale

– Pakkeforløp vil åpne opp for felles retningslinjer om behandlingen av pasientene, og gi mulighet for å følge pasientene tettere de første årene, sier revmatolog Gunnstein Bakland. Foto: Elisabeth O. Nilsen

Viktig opptrapping

I denne studien konsentrerte man seg om de som var nydiagnostiserte. Medisinene de fikk var ikke annerledes enn hva andre leddgiktpasienter blir tilbudt, men behandlingsstrategien var annerledes enn ved et ordinært pasientforløp.

– Det som hadde betydning var hvordan man brukte medisinene. Forskerne lagde trappetrinnsopplegg for medisinering, hvor målet var å bli symptomfri (remisjon). Det vil si at de trappet opp medisineringen til neste nivå, eller endret medisineringen, hvis ikke behandlingen var tilstrekkelig. Denne studien peker på at det er viktig å komme tidlig til revmatolog, samt gå relativt ofte til kontroller i startfasen for å justere medikamenter, forklarer Dr. Bakland.

Nyttige behandlingsmål

Det ble brukt litt høyere doseringer i denne studien enn hva man ellers tilbyr denne pasientgruppen.

– Forskerne mener at målstyrt behandling kan være et godt virkemiddel for de nydiagnostiserte. Det å sette et behandlingsmål vil også kunne være nyttig for de som har hatt sykdommen en stund, sier revmatologen.

Dr. Bakland nevner hvor viktig det er med hyppige kontroller av pasientene de første to årene etter at de er diagnostisert med en inflammatorisk revmatisk diagnose.

– Pasienter som følges tett i begynnelsen vil oftest ikke komme til å trenge like mye oppfølging senere. Det er viktig å være tett på pasienten de første årene, sier han.

LES OGSÅ: Ny kvalitetsstandard for pasienter med aksial spondyloartritt

Åpner for god forskning

Han tror også at muligheten for å bruke resultatene i denne tidlige oppfølgingsfasen i forskningsstudier vil være viktig for revmatologene.

– Da vil vi lettere kunne avdekke hvilke behandlingsstrategier som er effektive og riktige for de ulike diagnosene. Men for å få til det er det behov for mer økonomiske ressurser til forskning ved de revmatologiske avdelingene. Man trenger store og robuste forskningsprosjekter for å kunne dokumentere dette godt, sier han. 

Store nasjonale forskjeller

Dr. Bakland viser til at det i dag brukes alt for mye tid til å styre økonomien på sykehusavdelingene. Han ønsker seg mer fokus på å få ned ventelistene for pasienter, og mulighet til å bruke mer tid på oppfølging av pasientene.

– Det ideelle hadde vært å ha langsiktige planer, hvor man kan jobbe for å utvikle avdelingen. I dag er det store forskjeller mellom de forskjellige sykehusene, og vi ser at et pakkeforløp vil kunne endre dette. Man vil da få på plass felles retningslinjer om behandlingen av pasientene. Dersom man behandler godt nok i den første perioden, er det stor sannsynlighet for at man ikke trenger å behandle pasientene like mye etter hvert, sier han og legger til at oppfølgingen av pasienter med en revmatisk sykdom er svært viktig.

– Det vil ikke fungere å følge denne pasientgruppen på samme måte som man for eksempel gjør med pasienter som har satt inn proteser. Man må rett og slett ha hyppigere kontroller av pasienter med revmatiske sykdommer, sier han.

LES OGSÅ: Sprikende egenandeler for infusjonsbehandling

Innholdet ikke avklart

Hva som blir inkludert i pakkeforløpet for de med muskel- og skjelettlidelser er ikke avklart ennå. Foreløpig har helseministeren vært klar på at det kun skal gjelde de som ikke har fått diagnose. De som er avklart i forhold til diagnose skal inn i ordinære pasientforløp i spesialisthelsetjenesten.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 3-19. Det er bare noen av artiklene fra magasinet som legges ut åpent på nettet. Vil du lese alle artiklene fra Spondylitten kan du bli medlem av Spafo Norge. Da får du bladet tilsendt i posten, eller via nyhetsbrev med lenke til den digitale utgaven vår.

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5