Fysioterpeuten veileder øvelsene til pasienten på gulvet

– I mensendieck er restitusjon like viktig som trening

– Treningen skal ikke være en eneste stor bolk med innsats, hvor det er spenning hele tiden. Det er like viktig med delavspenning underveis, sier mensendieckfysioterapeut Erik Øiangen.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Mensendieckmetoden er trening av mennesker og bedring av deres kroppsholdning. Tanken bak er at jo mer kunnskap man har, jo bedre kan man ta vare på kroppen sin. Før man begynner treningen skal man undersøkes av en fysioterapeut som er spesialist på metoden.

– Vi trenger det grunnlaget for å vite hva det skal jobbes med. Ved hjelp av en undersøkelse kan vi stille en diagnose og mye bedre ivareta personen. Vi finner ut hva som er fornuftig å gjøre belastningsmessig og kan gi en mye tettere og riktigere oppfølging, forklarer Erik Øiangen.

LES OM BEKHTEREVER ALF SKAUGS ERFARING MED MENSENDICKFYSIOTERPI HER

Samme språk

I dag starter alle fysioterapeuter i Norge på den samme utdanningen og etter ett år velger man i hvilken retning man ønsker å gå videre. For bare noen år siden var mensendieckfysioterapi en egen utdanning i Norge. Den ble startet etter at grunnleggeren av metoden, Dr. med. Bess Mensendieck, var i Norge etter krigen og skapte en bølge av mennesker som ville videreføre hennes tanker om et kroppsholdningssystem basert på anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og psykologi.

Fysioterapeuten veileder pasienten på gulvet

– Vi driver vi ikke med øvelser – vi jobber med funksjoner! sier Erik. Foto: Trine Dahl-Johansen

– Hun baserte seg på naturvitenskapen. I anatomiboken står det hvordan leddene dine har best plassering. Hun brukte sin kunnskap til å lage et system for hvordan vi skal stå, gå og hvordan de ulike tingene vi gjør påvirker hverandre. På den måten ble det også lett for fysioterapeutene å kommunisere med legene, for de snakket samme språk, forklarer Erik.

Treningsgrupper

Han er mensendieckfysioterapeut med lang erfaring med å behandle revmatikere. Blant annet har han jobbet ved Betanien Hospital i Skien, som er et sykehus med spesialisering innen revmatologi. Han har jobbet ved det gamle revmatismesykehuset til Oslo Sanitetsforening, samt vært veileder på Diakonhjemmet sykehus i Oslo og Martina Hansens Hospital i Bærum.

I tillegg har han vært lærer ved mensendieckutdanningen i over ti år. Ha har også arbeidet i 20 år ved Klinikk for Alle i Oslo, nå som fagansvarlig ved klinikken. Der har han sin daglige praksis og har i tillegg 15 treningsgrupper i uka.

LES OGSÅ: – Psykomotorisk fysioterapi reddet meg

Kroppsforståelse

Han forteller at denne treningsformen passer for alle. Før ble mensendieckfysioterapi litt uglesett, fordi metoden baserte seg på aktivitet og læring, mens tradisjonell fysioterapi og legestanden ofte ba pasienter med for eksempel Bekhterevs sykdom, lumbago og isjas etc. om å være i ro. I dag arbeider «alle» profesjoner med aktivitet som utgangspunkt.

– Vi jobber med pasientens/elevens kroppsoppfattelse, kroppsforståelse og kroppsinnsikt. Pasientene skal finne de mulighetene som bor i egen kropp. I mensendiecktreningen driver vi ikke med øvelser – vi jobber med funksjoner! Det vi gjør skal ha overføringsverdi til dagliglivet. Vi skal vite at den funksjonen hjelper oss når vi skal kaste en stein, når vi skal rygge, eller hente ut en liter melk fra kjøleskapet i butikken, sier han og fortsetter;

– Det å komme seg opp fra gulvet er en funksjon, ikke en øvelse. Til den trenger du bevegelighet i rygg og man tar gjerne en armheving for å komme seg opp. Om man trener ti armhevinger bare på trening blir vi sterkere i armene, men det bedrer ikke nødvendigvis funksjonen, eller funksjonsforståelsen vi trenger til å strekke armen ut og hente melken i butikken. I treningen gjør vi ting som gjør det gjenkjennbart i dagliglivet og prøver å hjelpe folk til å se det som en del av hverdagsfunksjonen sin.

Delfunksjoner

Bekhterever’n fikk lov til å se på en gruppetime i mensendiecktrening, der også Alf Skaug går. Alle i gruppa har ulike plager og selv om alle gjennomfører det samme treningsprogrammet, justerer de det selv – med innspill fra Erik.

– Treningen er verdifull for deres egne problemer. Har man stive knær og det er vanskelig å komme ned på gulvet, må vi trene på delfunksjoner og jobbe med å bedre dem. Og treningen er ikke ferdig når timen er ferdig – det er da man skal begynne å bruke funksjonene. Den måten å tenke på er det som hjelper dem og er nyttig i deres hverdag, forklarer Erik etter timen.

LES OGSÅ: Spondyloartritt – Nye anbefalinger for fysioterapi

Små justeringer

I løpet av den timen treningen varer, jobbes det mye med fleksibilitet og rotasjon.

– Dere blir stive i ribbeinsfestene til brystbeinet, så det er viktig med rotasjon. Det gir dere bedre lungekapasitet, instruerer Erik.

– For brystkassens ekspansjon er det viktig å få strukket godt, forklarer han.

Fysioterapeuten følger nøye med på pasientenes øvelser

Hele timen snakker han og minner om hvilke funksjoner som trenes og hva vi bruker dem til i dagliglivet. Foto Trine Dahl-Johansen

Under funksjonsøvingstimen er det fokus på en rekke ledd og muskler som er viktige å vedlikeholde for en bekhterever. Hoftebøyernes strekkfunksjon er viktig, det samme er god hofteleddsbevegelse og rotasjon i ryggsøylen. Mange av øvelsene/funksjonene er kjente for en bekhterever på sidelinjen, men fokuset på hvordan de gjøres og hvorfor man gjør dem er annerledes. Det er innlysende at selv små justeringer gir en helt annen effekt.

Tilpasset deg

Man skal gradere øvelsene etter formen og der den enkelte er.

– Status i dag er viktig! Gjør endringer i henhold til dagsformen. Man kan være sliten, i dårlig humør eller ha mye betennelse i kroppen, forklarer Erik.

Da kan det være du må justere det han kaller justeringsparametre. Det vil si at man kan justere; kraft/tyngde/vekt, antall repetisjoner og tid, hastighet og hvor store leddutslag man gjør.

– Alt avhengig av individuell status I DAG. Det er det ikke alle som tar hensyn til og de kjører på uansett. Man skal også passe på å tilpasse kraftutnyttelsen til det man trenger for den øvelsen. Det er viktig å treffe med riktig dosering og ikke skyte spurv med kanoner, instruere han og legger til at mange ofte bruker unødvendig mye kraft for å utføre selv enkle funksjoner.

– Vi arbeider med å tilpasse riktig dosering tilpasset en bestemt funksjon.

LES OGSÅ: Si din mening om fjerning av diagnoselistene

Småpauser

Alle deltagerne er, eller har vært, pasienter hos Erik. Han har undersøkt dem og kjenner hver og ens plager og utfordringer. Dermed kan han enkelt gi dem råd om hvilke justeringer som bør gjøres basert på dagsformen og problemområder. Han passer på som en smed og dytter inn en hofte her, skyver en skulder tilbake der og sørger for helt riktig rotasjon hos en annen. Hele timen snakker han og minner om hvilke funksjoner som trenes og hva vi bruker dem til i dagliglivet.

Han repeterer stadig rekkefølgen det er viktig å følge når man trener mensendieck.

– Innpust/innsats/spenning, etterfulgt av utpust/avspenning og pause.

– Pausene er like viktige som innsatsen, formaner Erik og ber deltagerne utnytte de små pausene til å spenne av.

Her er det fokus på pust og avspenning mens man trener.

– Å slippe spenning krever tilstedeværelse. Du kan glemme avspenning om treningen går for fort. Da rekker du ikke kvalitet i avspenningen. Avspenningen helt til slutt i timen er også veldig viktig. Da er man mer motivert for å spenne av. Kroppen er bedre sirkulert og man er sliten, så man orker ikke å holde i mot, forklarer fysioterapeuten.

Motivasjon

Deltagerne driver også med hjemmebasert funksjonstrening, men det er i gruppa de får litt mer kjøtt på beinet og forståelsen for hva som er hensikten med det de gjør og hvordan treningen påvirker hverdagen. For bekhterevere med stive og krumme rygger er det for eksempel viktig å øke fleksibilitet og mobilitet i brystkassen.

– Trening på apparater er vel og bra, men hjelper det deg i hverdagen? Om du får strukket ut ryggen din, blir du bedre til å skru i en lyspære da? Ja! sier Erik entusiastisk.

Terapeuten veileder pasienten som ligger på gulvet og gjør øvelser

I mensendiecktrening bruker man egen kropp som instrument. Foto: Trine Dahl-Johansen

Han legger til at små endringer og justeringer kan være viktig for at man skal jobbe positivt med funksjonen sin.

– Det man gjør på et treningssenter kan se ganske likt ut, men der får man kanskje instruksjon i øvelsen én gang. Har man plager og problemer kan det være vanskelig å få den til. Da er det til stor hjelp med små justeringer som gjør funksjonen bedre. Man skal optimalisere potensialet og få pasientene til å bli motiverte selv om de har en sykdom, selv om de har vondt. Det er håp, det er muligheter!

Mange har et funksjonstap på grunn av sykdommen sin og har sluttet med ting de liker å gjøre. Erik mener det er mulig å gjøre noe med funksjonstapet.

– Mange har gitt opp og fått beskjed om at det ikke er noe å gjøre noe med. Stive hofteledd har ført til at de for eksempel har sluttet å gjøre ting de liker, som å spille golf, eller ha sex, men hvorfor ikke prøve å gjøre noe med det? Da må man ha tid og lyst til å lytte til pasientene. Terapeuten må være interessert, ha kunnskap og det koster energi og tilstedeværelse. Både pasienten og jeg må være motivert.

Ingen refusjon

For 15 år siden fikk man mensendieckfysioterapi på henvisning og bekhterevpasienter fikk trene gratis på lik linje med bassengtrening. Dårlig kommuneøkonomi har ført til at treningen falt ut som refusjonsmulighet, så i dag må man betale for denne typen trening av egen lomme. Prisen ligger gjerne på rundt 150-180 kroner per time og et semester med gruppetrening koster cirka 3000 koner og inneholder rundt 20 timer. Man trenger ikke noe spesielt treningsutstyr og man trener i det man føler seg komfortabel i.

LES OGSÅ: Tastenakke kan ødelegge ryggraden din

Tilpasset nivå

Erik mener at det er viktig at pasientene hans deltar i andre treningsformer også.

– Det er viktig å gjøre det som er lystbetont og det som er godt for hver enkelt! Om du vil spille fotball gjør du det, men spill på et tilpasset nivå. Alle trenger ikke spille i førstedivisjon. Kan du spille på et mykere underlag, bruke en lettere ball? Det er ikke farlig å trene intensivt, men se hvilken fase sykdommen er i og tilpass deg etter det. Kanskje kan du ikke drive med brystsvømming lenger, men du kan gå i vannet, delta på bassengtrening, eller kanskje svømme på rygg med hjelpemidler.

Vevet må slappe av

– Restitusjon er like viktig som trening, særlig for de som har betennelsesaktige- og kroniske tilstander. Da trenger vevet å få slappet av. I faser i aktivitetsbildet er vevet så spent til tider at det trenger hvile for å hente seg inn, sier Erik etter treningstimen.

Han forklarer at mange bekhterevpasienter jobber på og tenker at det sikkert blir bra jo mer man gjør.

Fysioterapeuten justerer små ting hos i pasientenes funksjonsøvelser

Små endringer og justeringer kan være viktig for at man skal jobbe positivt med funksjonen sin. Foto: Trine Dahl-Johansen

– Men man må slippe pusten til og spenne av underveis – det er like viktig som innsatsen. Treningen skal ikke være en eneste stor bolk med innsats hvor det er spenning hele tiden, det er like viktig med delavspenning underveis. Om man tenker innsats, spenning og innpust, og så utpust, avspenning og pause skyller det bedre gjennom det spente bindevevet, sier han og legger til at bekhterevpasienter ofte er så spent i vevet at de ikke kjenner avspenningen.

Smertelindring

– Her er det potensiale å hente ut i forhold til smertelindring, men da må man trene på avspenning også. Det er mange som overdriver treningen og føler at de ikke blir noe bedre, så blir de frustrerte og ser ikke nytteverdien i avspenningsbiten, men den er veldig viktig. Fysiologisk kvitter du deg da med slaggopphopningen i det kronisk, betente vevet og øker oksygentilførselen til det som skal arbeide. Da slipper blodet igjennom og man slipper gjennom det som har opparbeidet seg av syre, sier han og fortsetter;

– I gode faser kan man trene litt hardere, litt mer intenst og med litt mer styrke. Men om man bare kjører på møter man til slutt veggen og får mer vondt og mer ubehag. Det er viktig å trene litt forskjellig i perioder og legge vekt på litt forskjellige ting. Treningen for bekhterevpasienter bør være mye mer individtilpasset. Slutter du å ta hensyn til egen kropp og slutter å sette grenser får du problemer. Grensesetting er også viktig i dagliglivet, som når man er i jobb og i samhandling med venner og familie, avslutter han.

LÆR NYE TING MED SPONDYLITTEN!

Mensendieckfysioterapi

  • Mensendieckmetoden ble utviklet av Dr. med Bess Mensendieck i New York. Hun var opptatt av kroppens daglige bevegelser og omgivelsenes innvirkning på kropp og sinn.
  • Etter Mensendieckmetoden gis pasienten behandling for sine symptomer/plager basert på en analyse av mulige årsakssammenhenger. Dette er i de fleste tilfeller avgjørende for at behandlingen skal få en varig effekt.
  • Målet med behandlingen er redusert smerte og bedring av funksjonsnivå ved bevisst endring av belastning og bevegelsesmønster. For å nå dette målet, gis pasienten innsikt i de fysiske årsakssammenhenger, så vel som fysiske og sosiale faktorer, og hvordan disse forhold influerer på kroppsholdning og dermed kroppsbelastning.
  • Mensendieckfysioterapi er en aktiv øvelsesterapi, der bløtvevsbehandling og avspenning er integrert. Øvelsene er alltid individuelt tilpasset og fremmer muskulær balanse.
  • Mensendieckfysioterapi er også en forebyggende metode i det du lærer hva du selv kan gjøre for å forebygge plager i muskel- og skjelettsystemet. Metoden kan sees som en prosess som inneholder elementene informasjon/læring, bevisstgjøring/opplevelse, instruksjon/korrigering, instruksjon av enkle øvelser/dagligdagse funksjoner og koordinasjoner.