Mange i en treningssal som gjør tøyeøvelser for ryggen

Klimabehandling gir store helsegevinster

Personer med Bekhterevs sykdom har store helsegevinster av et fire ukers rehabiliteringsprogram, enten det gjennomføres i et middelhavsland eller i Norge. Behandling i et varmt klima gir generelt større effekt av lengre varighet enn en tilsvarende behandling i Norge.

Tekst: Dr. Yndis Staalesen Strumse

Intensiv rehabilitering er ”gull” for personer med Bekhterevs sykdom. Det viser forskning som er utført ved Seksjon for Behandlingsreiser til utlandet ved Rikshospitalet – i samarbeid med flere institusjoner, den såkalte BROR-studien. (BehandlingsReiser og Opptrening ved Revmatiske sykdommer). Nylig ble artikkelen som omhandler resultatene hos deltakerne med Bekhterevs sykdom publisert i mainummeret til Journal of Rehabilitation Medicine.

LES OGSÅ: Avliver mytene om behandlingsreiselotteriet

Foto: Seksjon for behandlingsreiser

Yndis Staalesen Strumse Foto: Seksjon for behandlingsreiser

Bakgrunnen

Helt siden 1976 har norske pasienter med revmatiske sykdommer hatt tilbud om offentlig finansiert behandlingsreise til utlandet. I 2000 ble ordningen evaluert i en offentlig utredning (NOU 2000:2), hvor dokumentasjon av effekt ble etterspurt. Min hovedveileder, professor Berit Flatø, som da arbeidet ved Seksjon for Behandlingsreiser, utarbeidet en prosjektbeskrivelse og fikk tildelt midler fra Helse og Rehabilitering via Norsk Revmatikerforbund til gjennomføring av denne studien.

Hensikten med studien var å undersøke om rehabilitering av personer med Bekhterevs sykdom gir effekt og om det er forskjell i effekt dersom rehabiliteringen blir gitt i et varmt eller et kaldt klima.

Gjennomføringen

Studien undersøkte to grupper med Bekhterevs sykdom. Den ene gruppen (42 pasienter) fikk rehabilitering i Norge, enten ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (RNNK) i Tromsø eller ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS på Lillehammer. Den andre gruppen (65 pasienter) fikk behandlingsreise enten til Montenegro eller til Tyrkia.

Rehabiliteringsprogrammene varte i fire uker. Pasientene ble undersøkt av lege og gjennomførte noen fysiske tester både rett før og etter rehabiliteringen, samt tre måneder etter avsluttet behandling (uke16 (4 +12)). Ved hver undersøkelse, samt etter seks måneder (uke 28), svarte pasientene også på spørsmål om hvordan de selv opplevde sin helse totalt sett, symptomer som morgenstivhet og smerter, samt evnen til daglige gjøremål. De krysset av på skalaer fra 0 til 100.

LES OGSÅ: Jubel for stopp i behandlingsreisekutt

Hvordan måle effekt?

En gruppe spesialister, som kaller seg ASAS (ASsessment in Ankylosing Spondylitis working group), møttes i 2004 for å standardisere definisjonen av hva som skal kalles en forbedring hos en person med bekhterev. Det resulterte i de såkalte ASAS-IC (ASAS-gruppens «improvement criteria»), som baserer seg på spørsmålene om pasientens egen vurdering av sin totale helse, symptomer som morgenstivhet og smerter, samt evnen til å gjennomføre daglige gjøremål.

En ASAS20-forbedring innebærer en 20 prosent forbedring i tre av disse fire parameterne og ikke mer enn 20 prosent forverring i den siste. Tilsvarende innebærer en ASAS40-forbedring at det foreligger en 40 prosent forbedring i tre av fire, uten forverring i den siste parameteren.

Siden slike kriterier er internasjonalt anerkjente, blir de ofte benyttet i legemiddelforskningen. Det ble dermed viktig for oss å bruke de samme kriteriene for å være sammenlignbare med andre studier.

Du må være innlogget for å kunne lese alt innholdet i denne artikkelen. Logg inn her, eller Klikk her for å bli medlem.