Klimabehandling ved Dødehavet

”Nytt liv ved Dødehavet!” Slike overskrifter dukker opp i norske medier om dagen. Folk kommer begeistret hjem og forteller om enestående virkning på helsen etter å ha oppholdt seg ved Dødehavet i noen uker. Det var derfor med ganske store forventninger jeg dro sørover til Israel i november 07.

Tekst og foto: Nils Einar Helland

Hva er det som er så spesielt med Dødehavet? Alle har hørt at det er ekstremt salt, og at det ikke fins liv i sjøen. Berømt er også historien om karen som fikk tak i en lokal avis og la seg til å lese på ryggen i vannet.

– Nå kan jeg lese hebraisk flytende, skrøt han.

Artikkelforfatteren, Nils Einar Helland, har smurt seg inn med leire og er klar for et bad i Saltsjøen. Alle foto privat

Artikkelforfatteren, Nils Einar Helland, har smurt seg inn med leire og er klar for et bad i Saltsjøen. Alle foto privat

Men altså, vi snakker om det laveste punkt på jordens overflate – 420 m under havet! Området har 330 soldager og en nedbørsmengde på 45 mm i året. Her er de atmosfæriske forhold helt unike. Høyt barometertrykk, lav relativ luftfuktighet, oksygenrik luft med høyt innhold av brom og mineral-aerosoler samt rike forekomster av andre livgivende mineralsalter i sjø og luft.

Sollyset har en spesiell struktur der farlige UV-stråler filtreres vekk. Opptaket av D-vitaminer i kroppen blir desto bedre. Dette gjør at man bare ved å oppholde seg i luften der nede får helsegevinst! Ved å bade i Dødehavet, får man dempet muskel- og leddplager, og bedret den generelle helsetilstanden.

LES OGSÅ: Igalo 2008 – et tilbakeblikk

Historien

Det var overlege Elisabeth Dramsdahl ved SUS i Stavanger som startet opp den norske klinikken The Norwegian Dead Sea Clinic i 2004. Da hadde hun selv i mange år slitt med helseproblemer og besøkt stedet. Hun kjent den gode virkningen det ga å oppholde seg ved Saltsjøen (som den heter på hebraisk). Hun kjente et sterkt ønske om at flere fra Norge kunne komme ned og oppleve det samme som hun hadde opplevd.

Da hun fant ut at det fantes en universitetsklinikk på stedet, ledet av en topputdannet israelsk lege ved navn Mark Harari, fikk hun etter hvert i stand en avtale med ham. Etter det begynte snøballen å rulle for alvor. Første gruppe fra Norge, i regi av Vito Helse, dro til Dødehavet i november 2004.

Siden har det blitt mange norske grupper der nede, vår og høst, på tre ukers opphold på Lot Hotel, hvor klinikken holder til. Hotellet er 5‑stjerners med utmerkede fasiliteter, en topp moderne spa-avdeling og beliggenhet helt ned til Dødehavet. Hit kommer folk fra mange land med sine plager. Vi møtte grupper fra Tyskland, Danmark, Russland og endog noen fra USA under oppholdet vårt.

Diagnosene er mange og ulike. Muskel- og skjelettlidelser, fibromyalgi og kroniske smertetilstander, trøtthetssyndrom (ME), revmatiske sykdommer, hudlidelser og lungesykdommer som astma og KOLS.

Hotellene ligger for øvrig på rekke og rad langs sjøen, flere av dem er megastore! Midt i et ørkenområde klarer israelerne å fremskaffe nok vann til det store behovet som hotellene representerer. De renser og resirkulerer vannet. Svært imponerende hva de får til! For å skåne miljøet, er det ikke tillatt med beboelseshus i området. Alle ansatte på hoteller og kjøpesentre, bor i byer ca. en halv times kjøring opp og inn i landet.

LES OGSÅ: Klimabehandling gir store helsegevinster

Behandling

Behandlingene på den norske klinikken er helhetlige og tilpasset den enkeltes behov. Etter første legekonsultasjon, fikk vi et individuelt tilpasset program som omfattet varme mineralske, svovelholdige bad, varme mud-innpakninger (gytje) og medisinsk massasje.

Svømming kunne bare gjøres på ryggen, ellers ble man fort liggende med nesen under vann.

Svømming kunne bare gjøres på ryggen, ellers ble man fort liggende med nesen under vann.

Videre fikk mange gruppeøvelser i saltbasseng innendørs, eller oppvarmet basseng ute. Badingen i Saltsjøen var obligatorisk og skjedde to ganger om dagen. Den besto av selvpåføring av mud på smertefulle ledd og muskler på stranden, deretter tørketid på 20 min før vi gikk i saltvannet og vasket det av.

Bading i Saltsjøen

Mange nøyde seg ikke med to dukkerter om dagen. Romkameraten min var uti både fire og fem ganger! Saltholdigheten i sjøen er ti ganger høyere enn vanlig, og det var en underlig opplevelse å kunne stå flytende i vannet. Hver dag hadde jeg en liten sykkeltur i oppreist stilling i Saltsjøen. Med svømmetak med armene kom man seg frem. En fin form for trim!

Svømming kunne bare gjøres på ryggen, ellers ble man fort liggende med nesen under vann, med høy risiko for å bli værende der. Den norske gruppen hadde alltid med hjelpere uti, i tilfelle noe skulle skje. Som hjelpemiddel fantes også en rampe og et sirkelformet rekkverk et stykke ut i sjøen. Riktignok hadde bunnforholdene gjort at dette nå var i laveste laget. Likevel – godt å ha for de mest ustøe av oss.

LES OGSÅ: Fant sin egen rytme og indre balanse

Svovelbad

Mens andre hadde svovelbad kun et par dager i uken, var dette daglig kost for meg, etter anbefaling fra Dr. Harari. Det gikk ut på å oppholde seg i to små basseng innendørs med svovelholdig vann. Det ene holdt 37 grader, det andre 39. Her var vi uti ti min i hvert av bassengene.

Hver dag badet Helland i svovelbad.

Hver dag badet Helland i svovelbad.

Jeg fikk beskjed om å ligge på ryggen i vannet mest mulig, for at det skulle virke på min stive nakke. Etter badet la vi oss på benker og ble pakket inn i ulltepper. Mange ble døsige og sovnet, og kunne våkne gjerne etter 1 time. Jeg nøyde meg med ca. 15 min. Du, så godt det kjentes!

LES OGSÅ: Avliver mytene om behandlingsreiselotteriet

Forskjellige massasjer

Massasjen vi fikk var på en halv time to ganger pr. uke. Den varierte mye etter hvilken massør man fikk. Noen ga nærmest aromaterapi – behagelig stryking over rygg og lår, innsmurt i olje. Men den siste halvdelen av tiden fikk jeg massasje av en kar som gikk skikkelig i dybden, og fikk løst opp noen knuter. Han var også utdannet refleksolog, og drev med forsiktig manipulasjon, som kjentes effektiv på meg. Han kunne jeg tenkt meg å ha helt fra starten.

Hele mennesket

Som en ”traver” i Behandlingsreiser i Rikshospitalets regi, med i alt syv turer til Igalo, Balçova og Tenerife bak meg, var det sterkeste kjennetegnet ved dette oppholdet, den totalbehandlingen vi fikk for hele mennesket. Den herlige terapien for kroppen ble supplert med gode undervisningstimer, der emner som mestring av kronisk sykdom, nedstressing, kognitiv trening/tankevirksomhet, kosthold og søvn ble belyst.

Dyktige forelesere fra Stavanger var med, og overlege Dramsdahl holdt timer om psyken rundt dårlig helse og mulighetene for endring i våre liv, og hvordan vi kunne få best mulig utbytte av oppholdet. Hun understreket igjen og igjen viktigheten av å roe ned, finne hvilepulsen og ”styrke kroppens og sinnets egne helbredende krefter”.

Dr. Mark Harari og Dr. Elisabeth Dramsdahl tok seg godt av alle pasientene.

Dr. Mark Harari og Dr. Elisabeth Dramsdahl tok seg godt av alle pasientene.

Vi kjente hennes bankende hjerte for at hver og en av oss skulle få det bedre når vi kom hjem. Til dette satte hun også av mye tid til individuelle samtaler. Det kunne merkes at vi hadde en psykiater som lege og samtalepartner. Når vi også fikk flere givende samtaler med Dr. Harari om egen helse, medisiner og fremtidige muligheter, ble oppholdet på en helt spesiell måte givende for hele mennesket.

«Kronen på verket»

Hva så med effekten for meg og min bekhterev? Jeg hører til dem som har hatt sykdommen svært lenge (diagnose i 1970), og er hardt angrepet. I sommer gjorde jeg min femte hofteoperasjon – nå på Rikshospitalet. Femurdelen (lårbenet) på venstre side var løsnet og ny sementfri del ble satt inn. Etter operasjonen har jeg hatt treningsopphold ved Vikesund kurbad og Revmatismesykehuset i Haugesund. Oppholdet ved Dødehavet var liksom ”kronen på verket” for mitt vedkommende, og ble lagt sammen med feriemåneden dette året.

LES OGSÅ: Aktivitets- og opplevelsestur til Kroatia

Egentrening

Ut fra klinikkens profil, ble de ”passive” behandlingene vektlagt noe mer enn de aktive. Bad, mud og massasje sto i sentrum. Individuell fysioterapi manglet. Men man hadde god anledning til å trene på egen hånd i gymsal, i vann og på sykkel. Gode sykler ble utlånt gratis. Nydelige sykkelveier langs sjøen, eller som turgåer til fjells.

Om kveldene kunne man rusle små turer til et par kjøpesentre like ved hotellet. Spesielt ble det handlet mye hudkremer av alle slag, utvunnet fra Saltsjøen eller av ørkenplanter (Aloe Vera etc.). På terrassen foran bassenget, utenfor baren, var det hver kveld levende musikk, dels av svært dyktige artister. Noen bare satte seg ned med en kald drikk og lyttet. Andre tok seg en svingom. Gode opplevelser i varme sommerkvelder. Vi startet med maks temperatur på 32 grader og var nede i 24 på slutten. (”vinter” kalte de det der da…)

Smertereduksjon

Jeg tror noen uker med klimabehandling sammen med fysikalsk trening hjemme, er en ypperlig kombinasjon. For meg passet det best denne gangen å konsentrere meg helt om den spesifikke klimabehandlingen som stedet kan gi, etter lang tids ordinær opptrening i Norge.

Morgenstemning ved Dødehavet

Morgenstemning ved Dødehavet

Og kroppen kjentes etter hvert lettere, med glimt av skikkelig smertereduksjon noen dager. Effekten har mange ganger vist seg å komme i ukene etter oppholdet. En måned etter hjemkomst merket jeg at energien var steget betydelig, og smertenivået senket flere hakk. Slett ikke dårlig!

Positive ting

Her er ting jeg har notert med et pluss foran, når det gjelder Den norske klinikken og Lot Hotel:

  • Norsk og israelsk lege utfyller hverandre, og gir svært god oppfølging og omsorg.
  • Norsk sykepleier og fysioterapeut.
  • Kort vei til stranden med gode solsenger, nydelig sand og varm sjø.
  • Ute- og innebasseng til fri benyttelse.
  • Gode sykler til låns.
  • Solarium på taket (naturister fikk fri utfoldelse. NB! herre/dame avd.).
  • Rikelig med håndklær! Utskifting på rommet hver dag (to til hver) + rene håndklær i alle spa-avdelinger og til bruk på stranden.
  • Fullt behandlingsprogram seks dager i uken. Effektiv utnyttelse av tiden!
  • Kjempegod mat. Den beste jeg har fått på noe behandlingsopphold.
  • Friskt drikkevann fra egen kran på gangen i hver etasje. Mugger på rommet som kunne fylles.
  • Vannkoker på rommet, med kopper, kaffe- og teposer, sukker og melkepulver.
  • Kjøleskap.
  • Gratis safe.
  • Rimelig å ringe fra rommet til Norge (ca. to kroner pr. minutt).

Lang reise

Det tøffeste ved behandlingsturer i Syden er den lange reisen. Vi måtte dele turen opp i to, og bytte fly i Frankfurt. Gruppen fra Stavanger, som jeg tilhørte, ble holdt tilbake på Sola på grunn av tåke i Frankfurt, og mistet dermed oppsatt fly videre. Vi satt 13 timer (!) på flyplassen før neste avgang, og fikk elendig service fra Lufthansa. Jeg var helt ”mørbanket” da vi ankom hotellet 25 timer etter avreise fra Norge. Gruppen fra Oslo unngikk problemet, og fikk en grei tur sørover. Hjemturen vår gikk derimot helt på skinner. Til og med så god plass i flyet at jeg kunne benytte midtsetene til gode hvilestunder. Det betyr mye når en har betente sitteknuter.

Tross en strabasiøs reise, er jeg svært glad for å ha opplevd tre uker med klimabehandling ved Dødehavet. Jeg håper at det kan bli flere turer til Den norske klinikken senere. Økonomien er det største hinderet for det. Vi fra Norge må betale hele gildet av egen lomme. Det jobbes hardt for å få stedet godkjent på linje med andre behandlingssteder i utlandet.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN HER!