Kun én av åtte politikere valgte å svare

Av åtte politikere var det bare én som ønsket å si noe om utfordringen Bekhterever’n hadde for å få refundert behandlingsutgifter i utlandet. Dette feltet i helsepolitikken er tydeligvis ikke en prioritet hos de folkevalgte dette valgåret.

Tekst og foto: Trine Dahl-Johansen

Da den nye refusjonsordningen for behandlinger i utlandet ble iverksatt, ble pasientene lovet at dette skulle gi pasientene større valgfrihet med tanke på behandlingssted innenfor EØS. Protestene fra brukerne var mange, for den nye ordningen medførte også at pasientene selv måtte legge ut for behandlingen – og i ettertid søke om refusjon fra Helfo.

Mange med muskel- og skjelettlidelser har liten inntekt og tilbakemeldingene har vært mange til oss som jobber med bekhterevsaken om at de nå ikke kan ta behandlinger, fordi de ikke har råd til å legge ut for dem. Usikkerhetsmomentet om man faktisk får refundert behandlingsutgiftene har også ført til at mange lar være å ta behandlinger de har stort behov for når de er utenlands.

LES OGSÅ: Avliver mytene om behandlingsreiselotteriet

Ikke reell valgfrihet

Så Bekhterever’n bestemte oss for å teste ordningen. Reportasjen vår i forrige utgave viste at det ikke er noen enkel oppgave! Vi valgte oss et behandlingssted utenom de «tradisjonelle», som ikke var vant til å ha med norske pasienter å gjøre. Kommunikasjonsproblemer, liten forståelse for hva slags behandling vi kunne få refundert og mye frustrasjon allerede før avreise, er bare noen av tingene vi slet med.

Vår konklusjon er at man ikke har reell valgfrihet, for det er opp til pasienten selv å sørge for at behandlingssted og terapeut er godkjent, vi må sørge for oversettelse av dokumentasjon og betale dette av egen lomme. Selv med månedsvis med forarbeid og til og med forsøk på assistanse fra den spanske ambassadens turistkontor, endte vi opp med å ikke få de behandlingene vi ønsket oss.

Forskjellsbehandling

I tillegg er det sjokkerende at våre tre søknader om refusjon for behandlinger – som var identiske – ble behandlet på tre ulike måter hos HELFO. Det gjaldt både hva vi fikk refundert og ikke minst tiden det tok for å få svar på søknadene. Den ene har vi fortsatt ikke fått endelig svar på, i skrivende stund ni måneder etter den ble sendt inn. Vi skjønner godt at mange kvier seg for å legge ut for behandling når man ikke har noen anelse om når man får refundert pengene sine.

STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli leser av Spondylitten i dag!

Hva mener politikerne?

Vi mistenker at det ikke var dette som var intensjonen da ordningen ble vedtatt og lurer på om dette er noe politikerne har tenkt til å gjøre noe med. Derfor sendte vi teksten over, samt en pdf av artiklene det dreide seg om, til politikere innenfor helsefeltet.

Bekhterever’n skal lage en oppfølgingssak om dette og lurer på om du har en kommentar til det vi opplevde? Basert på hva du har lest, hvordan synes du det nye regelverket fungerer?

Er det noe du vil gjøre for at ordningen skal fungere bedre i fremtiden? skrev vi i e-posten.

Dette ble sendt i god tid før ferien – den 3. juni – til blant annet flere av medlemmer av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Det må det rettes opp i

Den eneste som har svart på henvendelsen er Line Henriette Hjemdal fra KrF, som svarte allerede dagen etter:

– Takk for muligheten til å lese gjennom en spennende artikkel. Ja, refusjonsordningen skulle gi større valgfrihet til beste for kronikere, men som deres artikkel viser så har vi ikke et ensartet system i HELFO for å behandle slike behandlinger i ettertid. Det må det rettes opp i. HELFO bør lære av den beste regionen sin, som raskest behandlet refusjonssøknadene det til beste for den enkelte kroniker og for systemet. KrF forventer at helseministeren tar initiativ overfor HELFO slik at Stortingets intensjon om større valgfrihet av behandlingsted innenfor EØS blir reell også i refusjonsøyeblikket.

LES OGSÅ: Aktivitets- og opplevelsestur til Kroatia

Disse svarte ikke

De som ikke har svart på henvendelsen er helseminister Jonas Gahr Støre og en rekke av politikerne i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Henvendelsen ble sendt til leder Bent Høie (H), første nestleder Kjersti Toppe (Sp), andre nestleder Håkon Haugli (A) og medlemmene Jon Jæger Gåsvatn (Frp), Kari Kjønaas Kjos (Frp). I tillegg ble spørsmålet stilt til gruppelederen for Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, og Tore Hagebakken (A), som tidligere har vært veldig engasjert i saken.

LES OGSÅ: Fortsatt forskjellsbehandling i refusjonsordningen