Man som viser dame inn i en stemmebås

Kun fire av ti partier svarer om helsepolitikk

Få dager før Stortingsvalget 2017 er det kun noen få partier som ønsker å svare på spørsmål om emner som har med livene til mennesker med muskel- og skjelettplager å gjøre.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilket parti man skal stemme på. Mange opplever nok valgkampen som en proppfull bonanza med valgløfter, som de er usikre på om det er mulig å holde om partiene kommer i regjering. I tillegg er det mer enn bare ens egen hverdag et slikt stortingsvalg vil påvirke, så for mange vil valget handle om et større bilde, og man må finne det partiet som passer best med hvordan man mener samfunnet skal drives.

Få vil svare

Likevel er man seg selv nærmest, så for mennesker med muskel- og skjelettplager og kronisk sykdom vil valgresultatet påvirke hverdagen man kommer til å leve de neste fire årene. Spondylitten har derfor sendt noen spørsmål til alle partiene, som vi vet denne pasientgruppen er opptatt av.

Kun fire partier har valgt å svare i forbindelse med Stortingsvalget 2017. Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet de grønne (MDG) svarte alle i god tid innen fristen. Helsepartiet svarte etter litt purring.

5 par ben bak stemmegardin i båser

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Arbeiderpartiet (Ap) har allerede svart på de aller fleste spørsmålene i en egen artikkel, som ble publisert for noen uker siden.

Senterpartiet ringte en time etter fristen i purringen og sa at dette måtte svares på av en av de elleve representantene, men at de hadde en hektisk tid før valget og ikke rakk å få det til.

De andre partiene; Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre har alle unnlatt å svare, til tross for purring.

Trenger du litt hjelp til å avgjøre hva du skal velge, kan du se hva partiene svarer på de ulike spørsmålene her. Aps svar finner du i denne artikkelen.

LES OGSÅ: Behandlingsreiser er nyttig og lønnsomt

Rehabilitering

Bassengbehandling over hele landet har blitt faset ut de siste årene. I oppdrags- og bestillingsdokumenter står det at: «Ingen behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten skal nedlegges før et like godt, eller bedre tilbud, er etablert i kommunehelsetjenesten. Helseforetakene bestemte seg imidlertid for å omdefinere ordningen fra «spesialisert behandling» til «trening».

Dermed forsvant ansvaret spesialisthelsetjenesten hadde, og kommunene måtte ta over – uten at det fulgte konkrete føringer og penger med. Kommunene gjemmer seg bak Samhandlingsreformen, og mener den er under opptrapping med overføring av oppgaver til kommunene. Flere uttaler til Spafo Norge at bassengtrening ikke er omtalt som satsningsområdene i denne planen for habilitering og rehabilitering. De har gjort det helt klart at det ikke er de som har ansvaret for å sikre bassengtilbudet. I samhandlingsreformen har det ikke vært fokus på dette, og de mener at rehabilitering av kronisk syke pasienter ikke er nevnt i oppdragsdokumentet de har fått fra regjeringen.

– Hva vil partiet gjøre for at kronisk syke pasienter med muskel- og skjelettplager skal få den rehabiliteringen de trenger i hverdagen?

SV: Dette er kjempeviktig. Senest i desember i fjor tok vi opp denne saken til avstemning i Stortinget. Da leverte vi i SV følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fryse alle forslag om nedleggelse av terapibasseng inntil ansvaret for bassengene er avklart, og fullverdige alternativer er på plass.» Frp, Høyre, Venstre, Krf og Arbeiderpartiet stemte mot forslaget. Det er vi skuffet over for nå ender det med nedleggelser og ansvarsfraskrivelse.

MDG: Vi støttet SVs forslag i Stortinget om å fryse all nedleggelse av terapibasseng inntil ansvaret for bassengene er avklart og fullverdige alternativer er på plass. MDG har ingen spesifikk politikk for utvalgte pasientgrupper, men er opptatt av å styrke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet i betydelig grad for å sikre mennesker med kroniske sykdommer adekvat behandling og god omsorg. Dette vedtok vi på vårt landsmøte i mai. Videre vedtok vi:

  • Pasientens behov skal stå i sentrum. Helsevesenets evne til raskt å diagnostisere og behandle må kombineres med målrettet rehabilitering og forebygging. Samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må styrkes.
  • Omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjoner kan ikke dekke behovet for god livskvalitet og helse for alle omsorgstrengende. Det er derfor behov for andre typer tiltak. Sosiale nettverk og fysisk aktivitet er viktige faktorer for å forebygge sykdom og lidelser, samtidig som det kan redusere eller utsette den enkeltes behov for hjelp fra det offentlige.
  • Vi vil satse på velferdsteknologi som frigjør ressurser til bedre omsorg og økt samfunnsdeltakelse, og som bidrar til nye metoder i forebygging og behandling som virker helsefremmende.
  • Bedre tilgangen på gode rehabiliteringssteder med sunn mat, godt kvalifiserte ansatte, godt utstyr og naturområde for restitusjon.
  • Styrke satsingen på kvalitetssikrede grønne velferdstjenester.

Vi beklager at bassengtrening er omdefinert fra behandling til trening, og at kommunene må overta spesialisthelsetjenestens tidligere ansvar uten nødvendige ressurser. Dersom vi kommer i posisjon til å påvirke dette vil vi følge vårt vedtatte program som beskrevet over. Vi mener bassengtrening er fysisk aktivitet som fremmer helse og reduserer lidelse og behov for hjelp fra det offentlige. Hverdagsrehabilitering i nærmiljøet er noe vi vil gå inn for, både av hensyn til pasienten og av hensyn til miljøet ved redusert reiseavstand.

En smilende Audun Lysbakken med armene i kors

Partileder i Sosialistisk Venstreparti Audun Lysbakken Foto: Åsmund Holien Mo

Helsepartiet: Det er ikke vanskelig å se nytten av varmtvannstrening når det gjelder både kronisk syke og andre med funksjonsnedsettelse. Derfor er det en skam og helt mot all sunn fornuft når tilgangen på varmtvannstrening svekkes så kraftig som det gjøres. Ansvarsfraskrivelse og fullstendig mangel på konsekvensutredelse er to begreper som vi finner dekkende her.

Helsepartiet er det eneste partiet som virkelig har rehabilitering og habilitering som et stort satsningsområde. Vi vil jobbe for å få bassengene gjenåpnet og for at ansvaret klart plasseres i spesialisthelsetjenesten inntil ressursene nevnt overføres til kommunene, slik at finansieringen kommer på plass. Disse pasientene har ikke tid til å vente. Deres liv forringes når denne viktige treningen/(re)habiliteringen forsvinner.

Følgende er hentet fra vårt Prinsipprogram: Muskel- og skjelettlidelser er en av de tre største folkesykdommene i Norge. Bare kreft og psykiske lidelser påfører samfunnet større samfunnsøkonomiske kostnader. Det finnes imidlertid god behandling for mange muskel- og skjelettlidelser. Helsepartiet vil sørge for å satse på̊ effektive tiltak for denne store pasientgruppen. Med riktig behandling og tilrettelegging øker mulighetene for at pasientene kan fortsette i, eller komme tilbake i arbeidslivet. Det er behov for adekvat behandling hos fagpersoner og mange kan ha nytt av å lære seg stressmestring, avspenning og ergonomiske prinsipper. Helsepartiet vil:

  • Sørge for varmtvannsbassenger med treningstilbud i hele landet.
  • Oppmuntre arbeidsgivere til å stimulere til fysisk aktivitet i arbeidstiden som forebyggende tiltak og til å sørge for god ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen.
  • Fjerne henvisningsordningen til fysioterapi.
  • Utvide sykemeldingsretten til å omfatte alle fysioterapeuter.
  • At behandling hos kiropraktorer skal inngå ved beregning av frikort på̊ lik linje med fysioterapi.
  • Fjerne driftstilskuddet for fysioterapeuter, slik at det blir lettere tilgang for behandling. Pengene følger pasienten og pasienten kan oppsøke den fysioterapeuten han/hun vil.

LES OGSÅ: Avliver mytene om behandlingsreiselotteriet

Klimabehandling

Rehabilitering i varmt klima er en post på Statsbudsjettet, og en del av Spesialisthelsetjenesten. Rundt halvparten av de 4000 søkerne får reise hvert år, og behovet vil øke med mindre tilgang på hverdagsrehabilitering i basseng i kommunene. Ordningen ble nylig hjemlet i forskrift i lovverket, men i forskriften ble også retten til å ha med ledsager inkludert. Kostnaden skal belastes pasientbudsjettet, så enda færre pasienter får slik behandlingsreise.

– Hva ønsker dere å gjøre med denne typen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten?

SV: Vi er opptatt av at dette også skal være et tilbud, for de som har god nytte av det. Ordningen er under press fordi det virker som noen synes dette er luksuriøst, men vi vil forsvare den fordi det er så viktig for så mange.

MDG: Vi vil sørge for at omsorgstjenester bidrar til gode liv for de som trenger støtte, og for deres pårørende. Pasientens behov skal stå i sentrum. Dette gjelder også i rehabilitering. Ved å styrke hverdagsrehabilitering, vil behovet for slike reiser være noe mindre, men like fullt en viktig behandlingsform for visse pasientgrupper som vi vil bidra til å sikre.

Helsepartiet: Helsepartiet ønsker å satse tungt på rehabilitering og habilitering i regi av spesialisthelsetjenesten, både i Norge og i utlandet når dette er hensiktsmessig. Helsepartiet vil etablere to nye rehabiliteringssentre for personer med MS-diagnose, lik MS-senteret i Hakadal. Vi vil etablere disse to i varmere strøk for å få best mulig effekt av rehabiliteringsoppholdet.

LES OGSÅ: Slik får du 2000 kroner til småhjelpemidler

Inkluderende arbeidsliv

– Hvilke planer og tanker har dere om hva som skal til for at de som ikke kan jobbe fullt kan få plass i arbeidslivet? Hvordan ønsker dere å oppnå et inkluderende arbeidsliv for kronisk syke?

SV: For det første må vi jo ha helsetjenester og oppfølging som gjør at så mange som mulig har helse til å jobbe. Det er viktig. Så må vi ha gode ordninger for de som ikke kan jobbe. Da vi satt i regjering innførte vi studiefinansiering for folk med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom, nettopp for å gi flere en sjanse til å få jobb. Vi innførte også en egen handlingsplan for flere i arbeid. Det arbeidet må tas opp igjen og styrkes, sammen med flere andre viktige tiltak som et tryggere arbeidsliv.

Une Bastholm og Rasmus Hansson med en sykkel foran Stortinget

Miljøpartiet De Grønne har ikke partileder, men en delt ledelse mellom en talsperson av hvert kjønn. Une Bastholm og Rasmus Hansson. Foto: Guri Barka Martins

MDG: Vi vil ha et arbeidsliv uten diskriminering. Tilgangen til jobb skal være basert på kompetanse, ikke på kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisitet. Vi vil forsterke og utvide tiltak som har vist seg å gi flere tilgang til arbeidsmarkedet og vil derfor styrke NAV, slik at de kan bruke sin kompetanse best mulig for å følge opp de som trenger støtte. MDG vil legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne skal få delta i arbeidslivet, og pålegge offentlige virksomheter å ansette en viss andel personer med redusert arbeidsevne. Vi vil utvide lovfestet rett til deltidsarbeid til å gjelde for flere arbeidstakere med omsorgsansvar, eventuelt også andre grupper hvis behov for det, og åpne for uføretrygd i mindre brøker enn 50 prosent

Helsepartiet: En del av svaret på dette blir også gitt i spørsmålet om hva vi vil gjøre for uføre. I tillegg vil Helsepartiet:

  • Arbeidslivssentrene skal inn i NAVs lokalkontorer. Arbeidslivssentrene er opprettet som en del av IA- avtalen og har bred kontakt med arbeidsgivere i forbindelse med sitt arbeid med å forebygge syke- fravær. Denne arbeidsgiverkontakten bør også brukes til å formidle NAVs brukere uten arbeid.
  • Ha flere ansatte og økt kompetanse ved lokalkontor i NAV, slik at brukerne får individuell oppfølging og enkelt kan få bistand til å komme i arbeid.
  • Jobbe for at flere inkluderes i arbeidslivet ved styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid og lønnstilskuddsordninger.
  • Fjerne sperren i NAVs datasystem som pr i dag gjør at CVene til 13 1000 personer med nedsatt arbeidsevne aldri kommer opp når arbeidsgivere søker etter arbeidskraft.
  • Sørge for at alle som får AAP eller arbeidsledighets- trygd ikke mister ytelser fra NAV når de prøver seg i arbeidslivet og kommer over 60 % i arbeid. De som prøver seg i arbeidslivet må få mulighet til å jobbe etter evne uten slik begrensning. Ytelsen kommer uansett i utprøvingsperioden.

LES OGSÅ: Slik fungerer egenandelsordningen for fysioterapi

Egenandelsordningene

Diagnoselisten ble fjernet og mange kronisk syke måtte ut med 1990 kroner i egenandel hos fysioterapeut fra 2017. Dette har ført til at noen kronisk syke har redusert hverdagsrehabiliteringen fordi de ikke har råd til å gå like ofte som før. Det er varslet at de to egenandelstakene skal slås sammen om kort tid. Det er også varslet at bidragsordningen for de som benytter legemidler på hvit resept skal forsvinne fra 2018.

– Hva er partiets planer for egenandelsordningene fremover?

SV: Vi var veldig kritiske til fjerningen av diagnoselisten. Det er utrolig viktig at folk ikke dropper fysioterapi av økonomiske årsaker, både for helsen til den det gjelder og for samfunnet ellers. Det er merkelig at høyresiden synes det er viktigere med skattekutt til den økonomiske eliten enn å gi folk et skikkelig helsetilbud. SV vil ha lave egenandeler og vil fortsette å slåss for det i årene som kommer.

MDG: Vi har ikke lagt planer for egenandelsordningene fremover, men vil sikre alle lik rett til god behandling, og unngå todeling av helsevesenet.

Helsepartiet: Vi vil gjeninnføre en liste over hvilke pasienter som skal ha rett til full refusjon på fysioterapibehandling. Det var direkte feil å fjerne diagnoselisten fra 1.1.17. En revidering var nok på sin plass, men å ta den helt vekk både visste vi, og ser vi nå, er helt feil. Kronisk syke mennesker har mange ekstra utgifter å forholde seg til og trenger ikke denne utgiften i tillegg. Helsepartiet vil derfor sette ned et faglig utvalg, som skal vurdere hvilke kriterier som skal legges til grunn for at pasienter skal få fri fysioterapibehandling.

Helsepartiet mener også at tennene er en viktig del av individets helse. Dårlig tannhelse kan skape både fysisk og psykisk sykdom og kan være til hinder både for arbeidsdeltagelse og et sosialt liv. Vi vil derfor at det skal betales egenandeler for folketannhelsetjenester som faller inn under de ordinære egenandels- og frikortordningene. Kosmetisk tannbehandling skal falle utenfor det offentlige ansvaret. Frikort tak 2 inkluderer i dag noe tannbehandling, men det er såpass spesielt at et omfatter ikke mange av oss.

Helsepartiet vil i tillegg:

  • Sørge for at alle får tilbakebetalt hver krone av det man betaler over frikortgrensen.
  • Endre forskrift om pasienters, ledsagers og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften) slik at avstandsgrensen for reise igjen blir 3 km, samt at man får dekket de faktiske utgifter og også til rutegående transport.

LES OGSÅ: Nye muligheter for diagnosen spondyloartritt

Planen for uføretrygdede

Med uførereformen ble uføretrygdedes bruttoinntekt økt, for å kompensere for økt skatt. Nettoutbetalingen ble omtrent lik for de fleste. Dette førte til at mange som trenger bostøtte mistet denne ordningen.

Lise Askvik med partiprogram foran en oransje campingvogn

Partileder av Helsepartiet Lise Askvik. Foto: Per Helge Maasleide, Journalen

– Hva er partiets planer for de uføretrygdede?

SV: Selv om uførereformen ikke skulle føre til at mange tapte penger, valgte Frp og Høyre-regjeringen å lage en omregning fra gammel til ny trygd som førte til store tap. De har heller ikke sørget for at økt inntekt før skatt for uføre ikke fører til at uføre taper, for eksempel, bostøtte. Det er viktig å få gått gjennom alt dette, og å få rettet opp i kuttet i barnetilleggene. Uføre har fått en hard smell av regjeringen, det er viktig at det rettes opp i.

MDG: Vi mener at et inkluderende samfunn krever aktiv fattigdomsbekjempelse, et sterkt sosialt sikkerhets­nett og tilgang til arbeidslivet. I vårt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår vi å øke veiledende sats for sosialhjelp fra kommunene med 10 prosent, øke overgangsstønaden med 5 prosent og bevilge 37 millioner kroner til å reversere endringene i barnetillegget for uføre. Vi vil øke lønnstilskudd til personer med redusert arbeidsevne med 100 millioner kroner og setter av 85 millioner kroner til å tilrettelegge flere arbeidsplasser med for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Vi reverserer i tillegg kuttene i barnetillegget til uføretrygdede som denne regjeringen har innført.

Videre vil vi: Endre dagpengeordningen til også å omfatte personer som har mindre deltidsstillinger og gjenreise den sosiale boligpolitikken med langsiktig politikk som bruker de ulike virkemidlene som finnes i samspill med offentlige og private aktører.

Helsepartiet: Vi vil at det skal legges til rette for at arbeidsgivere ser en gevinst med å ansette personer som har helsemessige utfordringer, ved at for eksempel arbeidsgiver mottar den uføres pensjon som kompensasjon for utgifter til lønn. Ved å motta ordinær lønn opptjenes nye pensjonsrettigheter. Arbeidsgiver vil dessuten ha mulighet til å søke fritak fra arbeidsgiverperioden ved sykdom. Vi vil også:

  • Konsekvensutrede uførereformen. Ingen skulle tape.på innføringen av reformen, Helsepartiet vil sørge for at ingen faktisk gjør det.
  • At uføretrygd ligger på̊ et nivå̊ som hindrer fattigdom og at støtten til unge uføre og barnefamilier økes.
  • At minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.
  • Gjeninnføre utregningsmetode for uføretrygd som gjaldt før reformen inntrådte. Mange har tapt tusenvis på̊ ny utregning.
  • Gjeninnføre barnetillegget på̊ uføretrygd. Ny utregning som ble innført fra 01.01.17, hvor man kun kan motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 95 % av lønn før man ble syk, fører til at de med lav inntekt før de ble syke ikke vil motta, eller får redusert, barnetillegg. Dette vil gå ut over barn av syke foreldre og bidra til barnefattigdom.
  • Sørge for en holdningsendring innad i NAV vedrørende uføre med hensyn til at mange uføre aldri vil komme tilbake til jobb, nettopp fordi de har en sykdom, skade eller lyte.
  • Heve taket for bostøtte for uføre. Etter reglene innført 01.01.17 er taket for å kunne motta bostøtte lavere enn minstesatsen for uføretrygd, slik at ingen uføre har rett på bostøtte (unntatt dersom man har barn).
  • Sørge for at særregelen for unge uføre har en reell betydning. Etter reglene som ble innført fra 01.01.17, er inntektsgrensen for å kunne motta bostøtte satt lavere enn minsteytelsen for unge uføre, noe som gjør at ingen unge uføre kan motta bostøtte (unntatt dersom man har barn).

DELTA I STOR INTERNASJONAL SPØRREUNDERSØKELSE OM ANKYLOSERENDE SPONDYLITT (BEKHTEREVS SYKDOM)

Sykelønn

Neste år skal sykelønnsavtalen opp til vurdering. Nesten samtlige ungdomspartier mener sykelønna må kuttes fra 100 prosents i dag til mellom 70 og 90 prosent.

– Hva mener dere i moderpartiene om dette utspillet?

SV: Vårt ungdomsparti, Sosialistisk Ungdom, har selvsagt ikke foreslått noen kutt i sykelønnen, det kommer de neppe til å gjøre heller. Det er vi fornøyde med. SV og SU kommer til å stoppe angrep på sykelønnen.

MDG: Vi forstår at ungdomspartiene er bekymret for velferdsstatens bærekraft i framtida, men er ikke enige med ungdommen i at vi må kutte i sykelønna. Et trygt sikkerhetsnett når man blir syk er en viktig investering i Norges viktigste ressurs – menneskene som bor her.

Helsepartiet: Vi har ikke gått inn for kutt i sykelønnen i denne stortingsvalgperioden. Vi ser imidlertid at det kan bli nødvendig å gjøre forandringer i fremtiden. Det blir også her viktig å ivareta kronikere og de som er mest utsatt for å få avbrudd i arbeidet pga. sin sykdom / funksjonsnedsettelse.

I ettertid har to partier til svart på spørsmålene. Du finner svaret til Høyre og Venstre her.

Om du trenger mer hjelp til å ta valget ditt, finner du en oversikt nederst i denne artikkelen om hva de ulike partiene sier at de ønsker å gjøre for de uføre.

Du kan også lese Norges handikapforbunds partiguide, hvor de har gitt terningkast til de ulike partiene.

SPONDYLITTEN VEILEDER DEG – BLI MEDLEM FOR BARE 100 KRONER UT ÅRET!