Mødregruppene vet hvor skoen trykker

I tre år har de hatt en egen mødregruppe for revmatikere i Bergen. Der kan deltagerne utveksle verdifulle erfaringer med likesinnede.

Tekst og foto: Lill Due

Bakgrunnen for mødregruppene er et treårig prosjekt som startet i år 2000, hvor kvinner med kronisk revmatisk sykdom var med i selvhjelpsgrupper. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Senter for svangerskap og revmatisk sykdom og Revmatologisk avdeling ved Regionssykehuset i Trondheim.

«Eksperter»

Det ble kartlagt hvilken informasjon og støtte kvinnene selv følte de hadde behov for. Det kom fram av prosjektet at helsepersonell ga god informasjon om selve sykdommen i forhold til medisinering og behandling. Derimot var det behov for mer kunnskap om hvordan sykdommen påvirker dagliglivet. Mange kvinner med revmatisme opplever en oppblomstring av sykdommen enten under svangerskapet eller i barselperioden. Kvinner som selv har gjennomgått svangerskap og fødsel vet hvor skoen trykker, og blir dermed «ekspertene» på dette området. På bakgrunn av selvhjelpsgruppene har Norsk Revmatikerforbund (NRF) lagt til rette for mødregrupper over hele landet, men per i dag er det bare grupper i Trondheim og Bergen.

LES OGSÅ: Kjente knagger kan gi falsk trygghet

Åpne grupper 

Monica Toft og Marianne Haga Larsen driver mødregruppen i Bergen. De er selv revmatikere og mødre, og husker godt utfordringene de hadde i småbarnsperioden. Det kom godt med da de selv ble gruppeledere for mødregruppen for tre år siden.

– Vi reiste til St. Olavs Hospital i Trondheim og deltok på kurs i gruppeledelse og likemannstjeneste.  Det er viktig å oppnå en trygg gruppeprosess for å kunne komme inn på vanskelige temaer, sier Marianne Haga Larsen.

– De som kommer til oss er kvinner med ulike revmatiske diagnoser som enten er gravide eller har fått barn. Man må ikke være medlem av NRF for å delta, men gjennom NRF eller lokallag finner man informasjon om mødregruppene. Sykepleiere ved Revmatologisk avdeling på Haukeland Sykehus henviser eller tipser aktuelle mødre videre til oss, sier Monicha Toft.

Trygge rammer 

– Vi danner grupper på 8-10 kvinner, med noenlunde lik alder, og med samme type problemstillinger i forhold til sykdommen. Vi treffes en gang i måneden, og mange kommer flere år på rad! sier Marianne Haga Larsen fornøyd.

Alle som deltar må skrive under på en taushetserklæring, slik at det som blir sagt i gruppen forblir mellom gruppedeltakerne. Temaer som ofte går igjen er tanker og følelser i forhold til smerter og det å stelle barnet, amming, sykdom og parforhold, selvfølelse og mestring. Deltakerne har veldig behov for å snakke med hverandre, og muligheten til å utveksle erfaringer med likesinnede er veldig verdifull.

– Vi kommer etter hvert også inn på en del tabubelagte områder som ikke alltid er like lett å snakke om med helsepersonell eller familie og venner, sier Monicha Toft.

Det oppleves som trygt å dele sine tanker og følelser her, siden alt er taushetsbelagt.

LES OGSÅ: Crohn-prinsessen ingen kan målbinde

Ikke alene 

Som revmatiker kan det oppleves tøft å sammenligne seg med alle andre «friske» venninner, eller kvinner generelt i samfunnet, spesielt i dagens karrierejag og tidsklemme.

– Det er godt for våre deltakere å høre at andre sliter med akkurat de samme tingene. De ser at de ikke er alene om vanskelige tanker og følelser rundt opplevelser ved det å føle seg begrenset i forhold til de «friske». Ikke minst kan man gi hverandre tips og råd angående dagliglivet og rent praktiske ting. Det finnes mange hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere med baby og småbarn! sier Marianne Haga Larsen ivrig.

– Vi inviterer også revmatologer, sykepleiere og ergoterapeuter til temakvelder. Dette er veldig nyttig og interessant! Gruppen bestemmer selv temaer som er aktuelle for dem, sier Monicha Toft og ønsker samtidig de faste deltakerne i mødregruppen velkommen, som er klare for en kopp te, litt snacks, og en givende gruppesamtale!

Bli fast leser av Spondylitten her!