Mønsteret er likt for menn og kvinner med axSpA
Selv om kvinner opplever høyere sykdomsaktivitet enn menn, viser det seg at selve sykdomsmønsteret er likt for kjønnene. Det er bare hvilket symptom som blir rapportert som det verste som er ulikt.
En gruppe irske forskere har gjort en analyse med BASDAI-verktøyet, basert på kjønn. Under den digitale revmatologikonferansen EULAR 2021 holdt revmatolog Sinead Maguire foredrag om funnene. Hun jobber ved St. James’s hospital i Dublin.
– Forståelsen av aksial spondyloartritt (axSpA) og spondylartropati har endret seg drastisk de senere årene. Det har endret epidemiologien for denne diagnosen, sa hun.
Epidemiologi er læren om forekomst av sykdom i befolkningen, om faktorer som bestemmer sykdomsvariasjonen, og om hvordan helseproblemer kan behandles og kontrolleres. Faktorer som forklarer variasjonen kan være medfødte eller finnes i menneskenes ytre forhold. Det siste omfatter både miljø, sosiale faktorer og livsstil.
Flere kvinner får diagnose
– Fra å være en sykdom som nesten bare menn fikk, og svært få kvinner ble rammet av, viser nyere befolkningsstudier at dette ikke er tilfelle. Forholdet viser seg nå å være 3 til 1. Videre har endringene i klassifiseringskriteriene gjort at det nå er to varianter av axSpA, forklarte hun:
- Radiografisk aksial spondyloartritt, som også kalles ankyloserende spondyloartritt (tidligere kalt Bekhterevs sykdom)
- Ikke-radiografisk aksial spondyloartritt, som rammer en høyere andel av kvinner.
– Dette har ført til at flere kvinner enn noen gang tidligere blir diagnostisert med axSpA. Det har inspirert til mer forskning, som undersøker forskjellen på kvinner og menn med diagnosen, forklarte hun.
Studerte BASDAI-besvarelser
Noe av det som utmerker seg i disse studiene er at de konsekvent rapporterer verre sykdomsforløp for kvinner sammenlignet med menn. Det vises ved høyere nivåer av sykdomsaktivitet, større funksjonsnedsettelser og totalt sett verre livskvalitet. Men menn med axSpA har større belastning når det gjelder forandringer i skjelettet og større funksjonsnedsettelser når det gjelder bevegelighet i ryggraden.
– Derfor er det ikke åpenbart hvorfor vi observerer verre forløp for kvinner. Det har inspirert vår forskning på dette området. Målet vårt var å ta en nærmere kikk på én av disse faktorene, fortalte Dr. Maguire.
Hun og kollegaene tok for seg skjemaet som måler sykdomsaktivitet, kalt Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index (BASDAI). Det er det mest vanlige spørreskjemaet for å måle sykdomsaktivitet ved aksial spondyloartritt. Skjemaet er basert på selvrapportering fra pasienten, og består av seks spørsmål angående de viktigste symptomene ved spondyloartritt.
Pasienten setter en strek på en skala fra 0-10 om hvor store problemer de har hatt uken før legekonsultasjonen når det gjelder utmattende tretthet (fatigue), smerter i ryggraden, hevelser og smerter i andre ledd, ubehag/ømme punkter/betennelser i senefester og hvor lenge morgenstivheten varer.
– Vi ville se nærmere på BASDAI, og hvorfor kvinner rapporterer dårligere gjennomsnittsresultater sammenlignet med menn. Derfor ville vi sammenligne resultatene mellom kjønnene, forklarte hun.
LES OGSÅ: Barrierer for å kunne sette en axSpA-diagnose
ASAS-kriteriene
De brukte datamateriale fra det irske ASRI-registeret (Ankylosing Spondylitis Registry Ireland). Det nasjonale registeret ble etablert i 2013 og består av pasienter fra hele landet, fordelt på tolv revmatologiske sentre.
En ASAS-diagnose baseres også på en kombinasjon av vevstypen HLA-B27 og to karakteristiske kliniske funn og/eller symptomer. Det kan for eksempel være at en ekspert har konkludert med at pasienten har betennelsesaktige ryggsmerter, artritt (leddødeleggelser), god respons på betennelsesdempende medisiner, familiehistorie med spondyloartritt, HLA-B27 positiv, høy betennelsesaktivitet (CRP) eller høy senkning (SR).
Ett annet tegn kan være om man har en eller flere av følgende plager; smerter i hælene, uveitt/regnbuehinnebetennelse, betennelse i fingre og tær (daktylitt), psoriasis eller inflammatorisk tarmsykdom som Crohns sykdom/ulcerøs kolitt.
Stort datamateriale
Litt over 850 deltagere ble inkludert i studien. 25 prosent var kvinner. Deltageren hadde ingen signifikant forskjell når det gjaldt tid fra symptomstart til de fikk axSpA-diagnosene. Tiden lå på rundt syv til åtte år.
– Vi fant at menn hadde høyere forekomst av radiografiske forandringer på iliosakralleddene, i form av sakroiliitt, fortalte hun.
Sakroiliitt er betennelse i disse IS-leddene, som sitter på hver side av bekkenet.
– Når vi så på BASDAI-svarene hadde kvinner signifikant høyere gjennomsnittstall for sykdomsaktivitet. De hadde signifikant verre resultater på alle seks områdene, foruten hvor lenge morgenstivheten varte, sa hun.
Likt mønster
Dette fortalte forskerne at det ikke er noen enkeltområder som gjør at sykdomsaktiviteten oppleves verre for kvinner.
– Men hva annet forteller det oss? Vi la alle resultatene inn i et edderkoppspinndiagram, for å se på dette på en helt ny måte. Mønsteret man da legger merke til er at det er ganske likt for menn og kvinner, sa hun.
De tok dette videre, og rangerte områdene i forhold til hvor alvorlig de rammet begge kjønn. Et høyere resultat betydde verre grad av symptomet.
– Da ser man at rangeringen av fire av områdene er helt likt for menn og kvinner. Den eneste forskjellen er hvilket symptom som er regnet som det aller mest problematiske. For kvinner er det fatigue, for menn smerter i ryggraden. Men om man ser på den andre tabellen, og ser på verdiene for hvert enkelt symptom, er fatigue og ryggsmerte nesten likt rangert innad for kjønnene, sa hun.
– Våre undersøkelser bekrefter at kvinner med axSpA rapporterer verre totalscore på BASDAI enn menn, men dette har ikke bakgrunn i noen enkeltområder målt i skjemaet. De har generelt verre resultater på alle de seks områdene. For kvinner og menn var det bare hvilket symptom som ble rapportert som det verste som var ulikt. Mønsteret for sykdomsaktivitet er likt for kjønnene.
Fibromyalgi
I spørsmålsrunden etter foredraget fikk Dr. Maguire spørsmål om de hadde sett på resultatene kun for de med ikke-radiografisk sykdom. Hun svarte at det ville være interessant å se nærmere på.
– Hoveddelen av deltagerne i denne studien hadde den radiografiske varianten av aksial spondyloartritt, derfor så vi ikke på dette nå, men det vil være interessant å se på i framtiden, svarte hun.
Hun fikk også spørsmål om de hadde undersøkt hvor mange av deltagerne som hadde tilleggsdiagnosen fibromyalgi.
– Noen av pasientene i studien har nok fibromyalgi i tillegg, men de ble ikke ekskludert av den grunn. Det er interessant å se at hver gang det er snakk om studier på kjønn blir fibromyalgi et tema. Ja, fatigue var den høyeste scoren for kvinner, men menn lå ikke langt bak. Studien viser godt det samme sykdomsmønsteret for menn og kvinner, selv om det er en numerisk forskjell. Spørsmålet om fibromyalgi, som mange mener er mer vanlig blant kvinner enn menn, har ikke betydning for resultatet, selv om flere skulle ha det. Sykdomsmønsteret er uansett likt, svarte hun.
LES OGSÅ: Fibromyalgi må også behandles – av deg!
Leter etter årsaken
Dr. Maguire fikk også spørsmål om de hadde sammenlignet data mellom kvinner som var i arbeid og de som ikke jobbet.
– For denne analysen gjorde vi ikke det. Tidligere har vi gjort analyser på de som er i og utenfor arbeidslivet, men ikke i denne, sa hun.
En av tilhørerne på det digitale foredraget ville også vite om de kunne forklare forskjellen mellom kjønnene når det gjaldt fatigue.
– Det er flere av områdene som viser ulikheter mellom menn og kvinner. Hvorfor det er slik er noe vi fortsatt forsøker å finne ut av. Man har vurdert om det kan ha å gjøre med forekomsten av perifere artritter, men det er nok mange faktorer som ligger til grunn for denne forskjellen. Dette er noe forskningsmiljøet rundt axSpA forsøker å finne svaret på, avsluttet hun.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-21. Det er kun noen av artiklene fra medlemsbladet som legges ut åpent på nett
