Morgendagens helsearbeidere trenger en ny kompetanse

– Legene jobber med diagnosen. Jeg jobber for livet, skriver Marit Figenschou i en kronikk i Dagsavisen.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Mange vil sikkert kjenne seg igjen i hennes beskrivelse av å være revmatisk pasient.

– Jeg blir «utredet» – som en sak, et nummer eller et case. Resten av meg er uinteressant. Revmatologen kunne vært hvem som helst, en dame, en mann, ung eller gammel. Hvordan jeg og leddene hadde det denne onsdagen, husker jeg ikke. Det eneste jeg vet, er at legen og jeg ikke har kontakt eller forbindelse, og vi er på hver vår planet.

LES OGSÅ: Verktøykasse for å bekjempe energityver

Det skriver Marit Figenschou og mener at morgendagens helsearbeidere må lære seg å lindre psykisk smerte og møte psykiske reaksjoner fra pasientene med empati. Hun har selv leddgikt, osteoporose og artrose.

– Når det oppleves som om det ikke er kontakt eller forbindelse mellom ekspertene eller diagnosen og livet selv, reduseres muligheten for å ta imot behandling. Behandlingsløpet kompliseres, usikkerhet og utrygghet øker og behandlingstida og sykemeldingen må forlenges. Derfor trenger morgendagens helsearbeidere en ny kompetanse: De må kjenne seg selv, kunne gi empati og kunne regulere egne følelser.

Hele kronikken kan du lese her!

Bli leser av Spondylitten for bare 200 kroner i året!