Kvinnlig fotballspiller i grønn drakt dribler en motspiller i rød drakt

Når fotballen er livet

Hun skulle bli fotballspiller og hun skulle bli best! Så fikk Camilla Aure bekhterevdiagnosen.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Fotballen er fortsatt livet, selv om det ikke ble helt som jeg hadde tenkt, sier 2. divisjonsspilleren til Bekhterever’n.

Hun har spilt fotball i 20 år og begynte å leke seriøst med lærkula allerede da hun var 7-8 år.

– Jeg har drevet med fotball hele livet. Det var kjekt, morsomt og noe jeg fikk til og mestret uten problemer. Jeg tror alle har et mål om at man vil være god og jeg ville være best i Norge. Men slik ble det ikke. Hadde jeg vært frisk og topptrent, som jeg helst vil være, ville jeg ha spilt på et helt annet nivå enn 2. divisjonslaget til Volda, men vi spiller tross alt i den tredje beste divisjonen i Norge nå! Jeg begynner jo å dra på åra også, så dette er et bra nok nivå for meg.

Riktig nivå

Camilla snakker engasjert når vi kommer inn på fotball. Hun elsker sporten og har alltid gitt det hun kan både på trening og ute på banen. For tre år siden fikk hun tilbudet om å begynne på det beste laget i Møre og Romsdal, Ålesund (Fortuna).

– Men jeg har ikke helse til å spille på nivået deres. Jeg blir der jeg er – det er mer enn hardt nok for meg. Nå er det Volda for alle penga, smiler hun.

LES OGSÅ: Tren magemusklene riktig!

Toppscorer

Merittene i fotballkarrieren hennes er svært gode. Hennes styrke på fotballbanen er at hun gjør som trenerne sier. I 2000 ble hun toppscorer og har vært det siden i alle klubbene hun har vært innom; Stranda, Sykkylven og nå Volda. Sesongen 2014 har hun imidlertid vært mye borte på grunn av helsen og en annen lagvenninne har tatt plass på toppen av tabellen.

– Jeg mistet noen kamper mens jeg var på behandlingsreise i Tyrkia, men jeg har hatt en veldig bra høstsesong på grunn av oppholdet der. Det har ikke blitt like mange mål som tidligere, men jeg har hatt mange målgivende pasninger denne høsten.

Innbilte smerter?

I slutten av 2005 begynte hun å få plager med ryggen, bare 21 år gammel. Nesten tre år senere ble diagnosen Bekhterevs sykdom påvist.

Camilla Aure og en medpasient står "Planken" på behandlingsbenker i gruppegym

– Jeg opplever at treningen kombinert med det varme klimaet er virkelig bra for meg, sier Camilla. Foto: Trine Dahl-Johansen

– Jeg hadde så store smerter at jeg spydde og måtte bare være for meg selv. Mamma kom for å ta seg av datteren min Julia. Tanta mi og flere i slekten har også bekhterev, søsteren min fikk det nå i vår. Jeg fikk høre fra legehold at jeg var alt for ung og jente. Bekhterev var derfor noe jeg ikke skulle få. Jeg var hos nevrolog, hadde så fryktelig hodepine, men de fant ikke noe og mente jeg innbilte meg smertene.

Hun byttet fastlege og ble sendt til MR-røntgen. Dagen etter fikk hun bekreftet mistanken om at det var store forandringer i ryggraden.

– Man vil jo ikke ha en sånn diagnose, men jeg ble bare glad. Jeg hadde akkurat fylt 24 år da jeg fikk den. Jeg fortsatte å trene fotball og gikk til behandling hos fysioterapeut og kiropraktor når jeg fikk låsninger i ryggen.

LES OGSÅ: Sparker fra seg med TaeKwon-Do

Behandlingsreise

Hun kunne ikke så mye om sykdommen i begynnelsen og visste ikke om behandlingsreiser til utlandet. Først i 2011 fikk hun høre om tilbudet og dro på sin første reise året etter.

– I begynnelsen følte jeg at jeg ikke hadde behov for sånne reiser og tenkte det var en plass for de aller dårligste. Det lærte jeg fort at ikke var tilfelle. Jeg satt igjen med mange positive inntrykk etterpå. Det var kjekt å komme dit for å lære, både fra de som jobber der og fra pasientene rundt meg, blant annet om kosthold.

Endret kostholdet

I dag spiser hun kylling, men ikke rødt kjøtt, drikker ikke for mye alkohol, men kanskje litt for mye kaffe. I hennes hus er det ikke lenger mat fra ferdigposer.

– Jeg tåler ikke sterk mat, for jeg er også plaget med astma og allergi. Når jeg er på behandlingsreiser lever jeg på kylling og pommes frites, ler hun.

Bekhterever’n møter Camilla på hennes tredje behandlingsreise til Balçova i Tyrkia. Hun har fått besøk av samboeren Sofie og datteren Julia og nyter de varme junidagene.

– Jeg merker jeg blir veldig trøtt av alle behandlingene og treningene, men kroppen min har det helt klart mye bedre her.

LES OGSÅ: En av verdens beste skijenter med bekhterev

Biologiske medisiner

Da hun fikk diagnosen begynte hun på betennelsesdempende medisiner med det samme. De gikk hun på fram til 2013, før den ble byttet til en annen i fjor høst. I mai i år begynte hun på biologiske medisiner. Utpå høsten snakker Bekhterever’n med henne igjen og lurer på hvordan de nye medisinene fungerer.

– Jeg merket ikke noe den første måneden, men så gikk det veldig bra. Etter noen måneder ser jeg at effekten ikke har vært så god som jeg trodde den skulle bli, men at det kanskje var oppholdet i Tyrkia som gjorde meg så mye bedre. Denne høsten har jeg sakte, men sikkert kjent at kroppen blir mer stiv og at smertene kommer mer og mer.

Familieliv

Damefotball er ikke en lukrativ bransje å jobbe i, for de store pengene er i herrefotballen.

Kvinnlig fotballspiller dribler en motspiller

Trenerne hun har spilt under har hatt god forståelse for hennes situasjon. For Camilla er det alfa og omega for å kunne fortsette som fotballspiller. Foto: Idar Arne Kristiansen, www.voldasupporter.com

– Jeg tror ikke det er mange damer som lever av å spille. De som satser høyt i Norge i dag studerer ved siden av. Jeg jobber som styrer i en barnehage, forteller hun.

Ved siden av jobb og fotball går resten av tiden med til å ta seg av ni år gamle Julia og bruke tid på familielivet med samboeren, som også spiller på Voldas damelag.

– Fotball og jobb tar tid, så da må jeg prioritere dem foran alt annet.

Gjør det beste ut av det

Trenerne hun har spilt under har hatt god forståelse for hennes situasjon. For Camilla er det alfa og omega for å kunne fortsette som fotballspiller. I tillegg må hun selv ha forståelse for sin egen situasjon.

– Fotball er det kjekkeste jeg gjør. Jeg greier ikke det samme som før, da trente jeg hver dag og var veldig godt trent. Jeg blir fort sur på meg selv om jeg ikke lykkes med det jeg gjorde tidligere. For et par år siden måtte jeg si til meg selv at dersom jeg skulle fortsette å spille fotball måtte jeg gjøre det beste ut av det, ellers måtte jeg slutte helt.

Tilrettelegging

Nå trener hun når hun føler for det og legger treningen til rette for at det skal gå greit å gjennomføre. Det betyr ikke at hun sluntrer unna, for uten trening forsvinner muskulaturen, så hun tvinger seg selv til å dra på trening.

– Siden jeg har astma er det ikke bra å trene ute når det er for kaldt. Om vinteren trener jeg derfor inne. Det er heller ikke alle tingene lagvenninnene mine gjør som jeg er med på. Dagen etter jeg har spilt kamp har jeg ikke trening, da blir det smerter og for mye for kroppen.

LES OGSÅ: Wirkolabrødrene holder sykdommen i sjakk med golf

Skuddfot

Kampdager er ikke alltid like gode for Camilla. Det kan bli lange reiser til bortekamp og syv timer på buss tar på en bekhterevkropp. Å sitte i små busser den dagen hun skal spille kamp fungerer dårlig. Hun har styrke, god teknikk og skuddfot. Selv om hun ikke er like godt trent som resten av laget, holder det i massevis.

– Jeg er som regel fullt med fra første omgang. Hvor mye jeg spiller i andre omgang varierer ut i fra hvor mye betennelse jeg har i kroppen og dagsformen. Jeg ber om å bli byttet ut når jeg er tom for energi.

Imponert trener

– Camilla er en god fotballspiller og har noen ferdigheter som er viktige for oss. Hun har vært toppscorer alle de årene hun har vært i Volda. Jeg er veldig imponert over at hun faktisk har greid å være så god som hun er, med tanke på den sykdommen hun har, sier trener Jens Dankertsen.

Bekhterever’n snakker med ham like før 2014-sesongen er over og laget forbereder seg på vinterens treningsøkter. Han sier at han lar seg imponere over det Camilla presterer og at det er uproblematisk å legge til rette så hun kan trene inne når det er kaldt.

– Hun har alltid stilt på kampene, selv om den fysiske kroppen ikke har fungert som den skal, og hun har likevel prestert. Hun klager ikke, sier hun er dårlig, men prøver likevel. Det er veldig positivt at hun er med selv om kroppen ikke er god.

Åpen og ærlig

– Camilla er åpen og ærlig om helsetilstanden sin. Jeg tror hun har tjent mye på det. Jeg vet hun føler hun har fått noen fordeler, men hun er viktig for oss alle, både sosialt og fotballmessig. Så vi prøver å legge ting til rette. Det å være fysisk aktiv skader ingen, uansett sykdom, tenker jeg. Vi har også gitt beskjed til spillergruppa at det er sånn det er, sier treneren.

Han forteller at hun kan være med på de treningene kroppen hennes klarer.

– Spillerne har forståelse for det. Det er ikke noe problem å ha henne på laget, så lenge hun yter det kroppen klarer å gi. Hun er så god at hun har fått litt fordeler med tilrettelegging når hun trenger det. Det har vi kunnet gjøre fordi hun lager de nødvendige målene vi må ha, sier treneren fornøyd.

LES OGSÅ: Rehabilitering i Norge ga god effekt

Forståelse

Dankertsen forteller at 2014-sesongen har vært den verste sesongen til Camilla så langt.

– Hun har ikke vært så god som tidligere, for hun har ikke fått trent det hun skulle i vinter. I våres var hun ekstra dårlig. Men etter at hun kom hjem fra Tyrkia i sommer har hun kommet tilbake til den gode, gamle formen hun hadde. Disse oppholdene er positive for henne. Som trener synes jeg jo det er ille at hun er borte i fire uker, for vi trenger henne jo på laget, men jeg har stor forståelse for at hun må reise dit. Derfor setter jeg henne ikke ut av laget, men bruker henne helt til hun skal reise. Når hun har trent litt etter hjemkomsten er hun på plass på banen igjen. Vi vet at det er sånn og det må vi forholde oss til.

– Betyr mye for laget

Treneren legger til at han ser hvor viktig det er for Camilla å kunne delta og prestere.

Kvinnlig fortballspiller hopper over en motspiller som ligger på bakken

– Hadde jeg vært frisk og topptrent, som jeg helst vil være, ville jeg ha spilt på et helt annet nivå enn 2. divisjonslaget, sier hun. Foto: Idar Arne Kristiansen, www.voldasupporter.com

– Det er viktig for både humøret og kroppen. Det å få være med i gruppa og kjenne at kroppen hennes greier å prestere er viktig for selvtilliten. Hun er så mye plaget at det vil kunne gå ut over psyken hennes, men vi har ikke merket noe annet enn at hun er litt lei seg når kroppen er dårlig igjen og hun har lyst til å trene, men kroppen sier stopp. Hun fungerer godt på laget når hun er med og er så god! Hun kan være 90 minutter på banen og egentlig gjøre ganske lite, men så plutselig lager hun et mål vi trenger. Det betyr mye for oss som lag.

Svulst på stemmebåndet

Camilla er ikke den som gir seg så lett. Blant annet har hun hatt svulst på stemmebåndet og vært gjennom fem operasjoner.

– Den var heldigvis godartet, men jeg var uten stemme fra juni til september det året. Jeg spilte alle kampene unntatt én og ble toppscorer. Jeg prøver alltid, selv om jeg er syk, smiler hun.

Likevel innrømmer hun at hun kan bli sur og frustrert over nederlag – både på banen og i privatlivet. For Camilla ødela jo sykdommen noe av drømmen.

– Jeg forsøker å overbevise meg selv om at det er greit, men det er jo egentlig ikke det. Jeg jobber mye med meg selv. Jeg har lyst til å være best – hele tiden, men må innse at jeg har en helse som gjør at jeg ikke blir den som springer fortest og mest, er best trent eller holder ut lengst. Derfor må jeg gjøre det beste ut av det og spille fotball når jeg er bra. Da er det kjekt, og jeg sliter meg ikke ut på grunn av det. Jeg må innse at det er sånn.

LES OGSÅ: Rehabilitering på egenhånd i utlandet

Kjepper i hjulene

Verst er det når hun har trent seg opp i skikkelig god form, og så er det noe som stikker kjepper i hjulene og trekker henne ned.

– Som for to år siden. Jeg hadde trent og trent, men ble så plaget med astmaen om vinteren at det ble prednisolonkurer. Magen este utover, og da vi kom til sommeren fikk jeg beskjed om at jeg måtte komme meg i form igjen. Det er vanskelig for folk å forstå at det ikke er noe du bestemmer over selv.

Trening og varmt klima

Sommerens behandlingsreise gjorde at hun ble godt rustet til høstens kamper.

– Jeg kan fortsette noen år til, men hvor lenge kommer an på helsa. 2. divisjon er tøff. Om vi rykker ned en divisjon kan jeg i hvert fall spille.

Hun er glad i varmen og føler hun har stort utbytte av øvelsene i gruppegymen, styrketreningen, uttøyingen og massasjen. Hun reagerer på parafinen, så den kan hun ikke ha hver dag.

– Jeg opplever at treningen kombinert med det varme klimaet er virkelig bra for meg. Og så slipper man å lage middag i en måned! Vi er veldig heldige som har denne muligheten, smiler hun.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bekhterever’n 4-14.

Takk til fotograf Idar Arne Kristiansen, www.voldasupporter.com, for lån av kampbildene.

DE GODE HISTORIENE FINNER DU I SPONDYLITTEN – BLI FAST LESER FOR 200 KRONER I ÅRET!