Hanskehånd holder reagensglass med påskrivten coronavirus Covid-19

Nyttig informasjon om situasjonen rundt Covid-19 og spondyloartritt

Artikkelen er oppatert 18.3.20 kl 12

Det flommer over av nyhetssaker og opplysninger om situasjonen rundt sykdommen Covid-19. Vi har samlet informasjon som kan ha nytte og betydning for deg som lever med inflammatorisk revmatisk sykdom.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Både Folkehelseinstituttet og en rekke revmatologiske avdelinger er tydelige på at pasienter som går på immundempende behandling ikke trenger å slutte på medisinene sine i nåværende situasjon. Diakonhjemmet sykehus har publisert en artikkel på sine nettsider, som blant annet tar opp dette. Hovedkonklusjonen til sykehusets fagmiljø er at det per i dag ikke finnes kunnskap som tilsier at pasienter skal stoppe eller trappe ned antirevmatisk behandling.

– Ikke stopp behandlingen

– Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling, altså behandling som undertrykker immunsystemet, inkludert sykdomsmodifiserende medisiner (DMARDs). I Italia har man sett at det er uheldige at mange pasienter selv sluttet med sine DMARDs, og deretter fikk sykdomsoppbluss som krevde legetime, skriver de.

Husk at kunnskapen om Covid-19 endrer seg raskt, da dette er en sykdom som er forårsaket av et helt nytt virus. Så du bør følge med jevnlig på helsemyndighetenes sider og følge de anvisninger som gis der og av egen lege og revmatolog. Om du må endre medisineringen din skal du ta kontakt med legen din, så en eventuell nedtrappingsplan kan legges.

Hva er DMARDs, NSAIDs og steroider?

  • DMARD er en forkortelse for disease modyfying antirheumatic drugs, som er en samlebetegnelse for sykdomsmodifiserende legemidler brukt hos de med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Kategorien deles i to, med bDMARD som omfatter de biologiske medisinene, og vanlige rDMARDs som omfatter piller med blant annet virkestoffene metotreksat, azathioprin og sulfasalazin.
  • Legemidler kalt NSAIDs (ikke-steroide betennelsesdem­pende legemidler) brukes ofte for å redusere smerter, hevelser og stivhet. De demper ikke immunforvsaret. De ulike typene NSAIDs brukes ulikt og noen finnes i både tablettform, som krem/gel samt stikkpiller. Diklofenak (Voltaren), ibuprofen, ketoprofen (Orudis) og naproksen er vanlige NSAIDs brukt i behandling av de med inflammatoriske revmatiske sykdommer. I NSAIDs-gruppen finner man også Cox-2-hemmere, som Celebra og Arcoxia.
  • Kortison er i legemiddelkategorien steroider. Prednisolon er et kraftig betennelsesdempende legemiddel der innholdet er et kortison i tablettform. Medikamentet brukes ofte i lave doser ved kroniske revmatiske sykdommer eller i høyere doser over kort tid ved alvorligere sykdomsoppbluss. Ved høydosebehandling reduseres immunforsvaret. Slike kortikosteroider kan dermed gi økt risiko for sekundærinfeksjoner, men skal trappes ned i samråd med lege.

LES MER OM DE ULIKE BEHANDLINGSFORMENE FOR SPONDYLOARTRITT HER

Bør jeg slutte med NSAIDs?

Norske helsemyndigheter har ikke innført noen spesielle forholdsregler for pasienter som bruker NSAIDs. I Frankrike har helseministeren advart mot bruk av anti-inflammatoriske medikamenter som ibuprofen og kortison, og uttalt at disse kan forverre Covid-19. Diakonhjemmet sykehus avkrefter dette.

– Bakgrunnen for utsagnet skal være en korrespondanse fra Lancet, hvor det er lansert en hypotese om at medikamenter som påvirker det såkalte ACE-systemet kan føre til økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Det er per i dag ikke forskningsbasert kunnskap som viser at NSAIDs forverrer Covid-19, skriver de.

Tirsdag 17. mars gikk Verdens Helseorganisasjon (WHO) ut og advarte mot bruk av virkestoffet ibuprofen dersom man er smittet med koronaviruset. Statens Legemiddelverk endrer likevel ikke sine anbefalinger, og støtter Diakonhjemmet sykehus i sin vurdering rundt dette NSAIDs-produktet.

– Vi har ikke noen holdepunkter for å si at verken Ibux eller Paracet påvirker sykdomsforløpet noen vei, uttaler fagdirektør Steinar Madsen til dagbladet.no.

Den generelle anbefalingen deres er at alle som bruker dem i dag kan fortsette med det. Om man ikke bruker det til vanlig anbefaler de bruk av paracetamol først.

Stump røyken!

Rådene for de som har ulike spondyloartrittdiagnoser er like, så uansett om du har inflammatorisk tarmsykdom, psoriasisartritt eller aksial spondyloartritt. Professor Jørgen Jahnsen, som er forskningsleder ved gastroenterologisk institutt ved Akershus universitetssykehus, sier til Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) at Covid-19 ser ut til kun å gi et mildt sykdomsforløp med lette symptomer hos de fleste. Han har uttalt seg om det er noen spesielle ting de med mage-tarmbetennelser skal være oppmerksomme på.

– Som for alle andre gjelder det for pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer å ha god håndhygiene og riktige hostevaner, sier han og poengterer at det er mange crohnspasienter som ikke har klart å stumpe røyken. Røyking er en klar risikofaktor for alvorlig forløp med Covid-19, så derfor er det ekstra viktig å slutte nå.

Sykdomsforverrelse av tarmsykdommen

Han understreker at det er viktig å fortsette med medisinene sine.

– Inflammatorisk tarmsykdom i seg selv medfører ikke økt risiko for å få infeksjon med Covid-19. Imidlertid er det å anbefale at all vedlikeholdsbehandling som har effekt på tarmsykdommen fortsettes, slik at en forverrelse av tarmsykdommen unngås.

Kortikosteroider (Prednisolon, Prednison) ser derimot ut til å en uheldig effekt på virusinfeksjon og bør kun brukes hvis strengt nødvendig.

Dr. med og professor Michael Bretthauer ved Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo og overlege ved Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, sier til LMF at det foreløpig ikke er holdepunkter for at inflammatorisk tarmsykdom kan blusse opp som følge av virusinfeksjonen. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes etter som man har sett lett sykdomsforverrelse i forbindelse med infeksjon med et lignende virus, først og fremst hos pasienter med ulcerøs kolitt.

LES OGSÅ: Du beholder sykepengene om du mister jobben

Får ikke infusjonstime

Dersom du får biologisk infusjonsbehandling på sykehus vil du trolig oppleve at timen din blir avlyst i en periode fremover. Sykehusene prioriterer akutte situasjoner og det som dreier seg om å redde liv. Ta kontakt med ditt sykehus/revmatolog angående din infusjonsmedisinering for spondyloartritt. Det kan være du får tilbud om å gå over til selvinjeksjon i denne perioden, eventuelt at du avtaler med legen om å ta en pause fra behandlingen, dersom det er forsvarlig for deg og din situasjon.

– Data fra utbruddet i Wuhan viser at i starten av epidemien ble mange pasienter smittet på sykehus. Du bør unngå å komme til sykehuslokaler hvor det behandles Covid-19 pasienter, dersom det ikke er nødvendig. Dersom infusjoner organiseres på en måte som ikke øker smittefaren, anbefales at du fortsetter med eksisterende behandling. Dersom den organiserte virksomheten med å gi infusjoner medfører økt smittefare, må revmatolog vurdere overgang til legemidler som kan brukes hjemme, eller om det kan være forsvarlig å utsette planlagt behandling, skriver Diakonhjemmet sykehus.

Polikliniske timer avlyst

Det er begrenset kapasitet i helsevesenet nå, og i tiden fremover er det forventet at det vil være en økt risiko for smitte på sykehus. Så langt det er mulig og forsvarlig utsettes polikliniske rutinekontroller, eller omgjøres til oppfølging på telefon eller videokonsultasjon. Snakk med ditt sykehus om hva som gjelder i din situasjon, men forvent at det kan være vanskeligere å få kontakt med sykehusavdelingen og vær tålmodig.

To bokser med prednisolon

Det er nå innført rasjonering på medisin inneholdende kortison fordi mange har hamstret medisiner. Foto: trien Dahl-Johansen

Områder med vedvarende smitte

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling for de som er i et område med vedvarende smitte. Sykehuset skriver likevel at oppstart av ny medisin, eller bytte av medisin, bør vurderes nøye akkurat nå, og eventuelt utsettes hvis det er nødvendig og medisinsk forsvarlig. Bakgrunnen for dette er at i en situasjon med vedvarende smitte bør ikke helsevesenet belastes unødig, og ressurser vil kunne bli omdisponert til å bekjempe dette koronaviruset.

LES OGSÅ: Ulønnet arbeid reduserer AAP-utbetalingen

Endre medisiner i karantene?

Det er per i dag ikke kunnskap som tilsier at det er grunnlag for å stoppe eller trappe ned pågående immunsupprimerende behandling for deg som er i karantene, ifølge Folkehelseinstituttet. Men du er i karantene fordi du har økt risiko for å utvikle virussykdommen. Diakonhjemmet sykehus opplyser at det kan være aktuelt å trappe ned kortikosteroider (prednisolon) i karantene, særlig om man mottar høydosebehandling.

– Det kan også være aktuelt å utsette pågående DMARD-behandling til situasjonen er avklart. Denne avgjørelsen tas etter en individuell risikovurdering av din behandlende revmatolog i samråd med deg, skriver sykehuset.

Jeg har fått Covid-19

Folkehelseinstituttet opplyser at de samme rådene for deg som bruker immundempende behandling gjelder nå som ved vanlige infeksjoner. Hvis du har fått påvist Covid-19-infeksjon skal du slutte med behandlingen inntil du er erklært friskt. Dette bekrefter også Diakonhjemmet sykehus, og legger til at kortisonholdige medisiner bør trappes ned og avsluttes hvis mulig. Kortikosteroider kan gi økt risiko for sekundærinfeksjoner, men denne avgjørelsen tas av din revmatolog i samråd med deg, og du vil eventuelt få en nedtrappingsplan.

Dersom du får symptomer som feber, hoste, kortpustethet og nedsatt allmenntilstand, ta kontakt med egen lege eller legevakt (telefon 116117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Hold kontakt med de nærmeste, så du kan be om hjelp hvis du blir syk. Hvis du er syk og ikke har nære kontakter, kan det lages avtale om oppfølging med den lokale helsetjenesten.

Det finnes også en rekke frivillige som bistår de som er i karantene eller under isolasjon. Sjekk lokale grupper i sosiale medier, eller snakk med de på Frivillighetssentralen om de vet om noen som kan bistå.

Vaksiner

Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot en bakterie som blant annet kan gi lungebetennelse) hvert 10. år. Disse anbefalingene gjelder uavhengig av koronavirussituasjonen, men personer i risikogrupper rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene. Det er knapphet av vaksine mot pneumokokker, og disse vil bli prioritert til dem som har høyest risiko. Det er viktig å understreke at disse vaksinene ikke vil kunne hindre infeksjon med koronavirus.

LES OGSÅ: Bosted avgjør nå hvilken biologisk behandling du kan få

Hamstring av medisiner

Det har tidvis vært legemiddelmangel på kortison i Norge siden i høst. Nå meldes det i tillegg om hamstring av det betennelsesdempende legemidlet Prednisolon, samtidig som det på denne tiden av året er økt etterspørsel fordi mange bruker kortison i forbindelse med pollenallergi.

For å forebygge forverret legemiddelmangel har Legemiddelverket innført rasjonering av kortisonmedisin. Dette betyr at apotekene kun skal utlevere Prednisolon for inntil én måneds forbruk av gangen.

Slik foregår rasjoneringen av kortison

I reglene for rasjonering står det at apoteket må sjekke utleveringsdato på resepten for kortison, slik at enkeltpersoner ikke får utlevert mer enn nødvendig. Det skal gå minimum 21 dager mellom hvert uttak for de som har medisinen på blå resept. For de som har hvit resept gjelder skal det maksimalt utleveres inntil 100 tabletter om gangen, og det skal gå minimum 14 dager mellom hver utlevering.

Apoteket må selv tilpasse det som leveres ut til enkeltpasienter slik at det stemmer overens med én måneds forbruk. Grossistene har også fått beskjed om at de skal sørge for å ikke levere større mengder legemidler til det enkelte apotek enn det som tilsvarer normalsalget.

Rasjonering gjelder for enkeltpasienter og ikke for helseinstitusjoner. Tiltaket varer til forsyningssituasjonen er bedret. Legemiddelverket oppfordrer også legene om å ikke skrive ut mer av noen medisiner enn det pasientene faktisk trenger, og at de skal være nøye når de angir dosering på reseptene.

Dette er den femte behandlingen som det innføres rasjonering på i forbindelse med Covid-19. Fra før er insulin, paracetamol, metformin og acetylsalisylsyre omfattet av restriksjonene.

Annonse for Spafo Hjelper Deg

Likepersonene våre kan lytte, men ikke gi medisinske råd.

Kan ikke gi medisinske råd

Det har kommet mange henvendelser til redaksjonen de siste dagene, med spørsmål om de med spondyloartritter er i risikogruppen i forhold til Covid-19, og eventuelt hvordan man da skal forholde seg. Trenger du noen å snakke med i denne uvanlige tiden kan du ringe våre likepersoner i Spafo Hjelper Deg, men husk at verken de, styremedlemmene i Spafo Norge eller redaksjonen til Spondylitten kan gi medisinske råd. Vi kan heller ikke vurdere din risiko og avgjøre hvordan du eventuelt skal forholde deg i forbindelse med situasjonen med det nye koronaviruset.

Har du slike spørsmål anbefales det at du kontakter din fastlege, eventuelt poliklinikken ved den revmatologiske avdelingen som ivaretar behandlingen din. Du bør imidlertid være oppmerksom på at kapasiteten til å besvare spørsmål kan være lavere enn vanlig på grunn av den spesielle situasjonen som Covid-19 skaper for helsevesenet.

Vi anbefaler også å sjekke jevnlig siden til Folkehelseinstituttet og følge de anvisninger og råd de gir der, særlig om du er i risikogruppen som går på immundempende behandling, har hjertesykdom, høy alder etc. Siden oppdateres hver gang de har noe nytt. Du finner den ved å klikke her.

Hjelp noen som trenger det

Om du selv ikke er i risikogruppen for smitte for tiden kan det være du kan hjelpe noen som trenger det – og få deg en ekstra nyttig trimtur. Helsearbeiderne våre har lange dager og stort arbeidspress. Eldre og syke bør holde seg mest mulig hjemme. Men hundene deres trenger jo likevel å luftes og kanskje litt selskap om de må være hjemme i mange timer. Sjekk i ulike grupper på sosiale medier, enten for byer og kommuner, eller enda mindre lokale grupper. De kan for eksempel hete Bergen hjelper Bergen, Groruddalen hjelper etc.

Husk å følge helsemyndighetenes råd om ting som håndvask og avstand til folk, også ute på tur!

LES OGSÅ: En liten tur betyr mye

Spesielle råd til personer i risikogruppene

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Kilde: Folkehelsinstituttet

Generelle råd for å redusere risiko for å bli smittet

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Vask hjemmet ofte, og gå spesielt over flater som ofte berøres
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom
  • Hold deg oppdatert om situasjonen ved å følge med på lokale medier, Folkehelseinstituttets nettsider og/eller helsenorge.no

Kilde: Folkehelseinstituttet

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5