Om spondyloartritt
Spondyloartritt og spondylartropati refererer til en familie av autoimmune sykdommer som deler visse sykdomstrekk. Det betyr at kroppens immunceller går til angrep på eget vev, som om det var en infeksjon.
Det mest fremtredende trekket på spondyloartritt er betennelse i ledd i ryggen, særlig iliosakralleddene. Andre symptomer kan være asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd, særlig i bena, og entesitt, som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener festet til ben.
Foto: Wavwbreakemediamicro/Dreamstime.com
Andre trekk kan være utslett og psoriasis, betennelser i øyne (uveitt eller iridocyklitt), betennelse i tarm og en sterk kobling til funn av faktoren humant leukocyttantigen (HLA-B27) i blodet.
Sykdomsårsak
Det er begrenset med kjennskap til hvordan spondylartropatier oppstår. Det ser ut til at det er en arvelig komponent. Koblingen til HLA-B27 er den sterkeste kjente genetiske risikofaktoren.
Spondylartropati-familien består av:
- Ankyloserende spondylitt – radiografisk aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) og ikke-radiografisk spondyloartritt
- Udifferensiert spondyloartritt
- Psoriasisartritt
- Spondylartropati forbundet med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (enteroartritt)
- Reaktiv artritt (tidligere kalt Reiters syndrom)
- Spondylartropatier hos barn
LES OGSÅ OM FØLGESYKDOMMER OG ANDRE VANLIGE PLAGER HER
Aksial spondyloartritt
Aksial spondyloartritt er en kronisk betennelsesaktig leddsykdom, som hovedsakelig angriper bekkenet, ryggen, nakken og brystkassen, men også perifere ledd kan rammes.
Radiografisk aksial spondyloartritt (r-axSpA) het tidligere Bekhterevs sykdom. Nye nasjonale retningslinjer betegner nå diagnosenavnet som Ankyloserende spondylitt (AS). For å få denne diagnosen må man ha symptomer og funn på røntgenbilder. Ikke-radiografisk aksial spondyloartritt brukesom man har funn, men det er stadfestet ved hjelp av MR. Du finner mer informasjon om diagnosekriterier i denne artikkelen
Denne pasientgruppen rammes i svært varierende grad og sykdommen varierer gjennom hele sykdomsforløpet. Noen har svake symptomer og kan være uten plager i lange perioder. Andre har store plager og kan få en tiltagende stivhet i ryggen. Gjennomsnittsalder ved debut av symptomer på AS er 26 år.
Om man har typiske symptomer på sykdommen, men det er ingen synlige forandringer på røntgen, betegnes sykdommen som ikke-radiografisk aksial spondyloartritt. Det betyr ikke at man kommer til å få den radiografiske varianten senere, men hos rundt 10-20 prosent utvikler den seg til det.
I Norge har sykdommen lenge hatt navnet Bekhterevs sykdom. Tidligere ble den også kalt Morbus Bekhterev. I andre land benytter de helt andre navn, og på engelsk snakker de om ankylosing spondylitis. Den medisinske betegnelsen for sykdommen i Norge har vært ankyloserende spondylitt. Med nye diagnosekriterier tilgjengelig er det naturlig å skifte navn på sykdommen til radiografisk aksial spondyloartritt.
LES MER OM AKSIAL SPONDYLOARTRITT HER!
Udifferensiert spondyloartritt
Man kan også få diagnosen udifferensiert spondyloartritt, med plager også i andre ledd enn ryggsøylen, som noen også betegner som perifer spondyloartritt.
Benevnelsen udifferensiert spondyloartritt blir benyttet om spondyloartritt der man ennå ikke kan stadfeste hva slags type det er. Den viktigste forskjellen mellom udifferensiert spondyloartritt og aksial spondyloartritt er at røntgen og MR ikke viser tegn til, eller kun viser beskjedne tegn til, betennelse i iliosakralleddene.
Diagnosen regnes derfor som forstadiet til aksial spondyloartritt, men kan også utvikle seg til en av de andre spondyloartrittene. Det tar nemlig mange år fra man merker de første symptomene til røntgenologiske forandringer blir synlige. MR kan derimot avsløre betennelse og forandringer på iliosakralleddene på et tidlig tidspunkt.
LES MER OM UDIFFERENSIERT SPONDYLOARTRITT HER!
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en autoimmun sykdom som gir betennelse, smerte, hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i angrepne ledd. Sykdommen er en livslang tilstand, ofte med både gode og dårlige perioder. Den arter seg svært forskjellig fra person til person. Vanligvis vil sykdommen være mild, men hos enkelte kan den gi kroniske plager og ødeleggelse av ledd.
Noen har artritt i småledd, spesielt i ytterledd i hender og føtter. Noen har asymmetrisk leddgikt, som rammer få og små ledd, noen får pølsefingre/tær (daktylitt).
Man plasserer gjerne psoriasisartrittpasientene i to hovedgrupper; de med sammenfallende symptomer som aksial spondyloartritt og de med symptomer som er mer likt leddgikt (RA).
De fleste har som hovedproblem betennelser i ledd utenom ryggen, mens andre hovedsakelig har symptomer fra rygg/bekken. Man mener at både arvelige, miljømessige og immunologiske faktorer spiller inn for at sykdommen oppstår. Både infeksjon, stress og ulike skader er blitt foreslått som utløsende faktorer. Vevstypeantigenet HLA-B27 forbindes med sykdom i ryggraden og i psoriasisartritt, men det er ikke en betinget sammenheng.
Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka 10-40 prosent av disse får psoriasisartritt. Rundt 90 prosent av psoriasisartrittpasientene har allerede psoriasis, 15-20 prosent får hudlidelsen etter leddbetennelsen og resten får betennelse i leddene og hudsykdommen samtidig.
Av de som får psoriasis først, kan det ta 10-20 år før leddsymptomene kommer. Hovedandelen av de som har psoriasisartritt har betennelser i de ytterste leddene i hender og føtter, mens omtrent 30 prosent har hovedproblemene fra rygg- og bekkenledd. Sykdommen opptrer like ofte hos menn som hos kvinner.
Crohns sykdom
Ved Crohns sykdom har man kronisk betennelse i mage-tarmkanalen. Har man leddaffeksjon, forenelig med aksial spondyloartritt, kalles diagnosen Enteroartritt.
Sykdommen kan ramme alle deler av tarmsystemet fra munnhule til endetarmsåpningen. Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Betennelse i tarmen medfører at tarmen ikke kan utføre sin normale funksjon, noe som kan føre til diaré.
Andre symptomer er tilbakevendende magesmerter, oppblåsthet, kvalme, nedsatt matlyst og vekttap. Betennelsesreaksjonen angriper alle de fire lagene i tarmveggen, i motsetning til ulcerøs kolitt, som bare angriper slimhinnen. Karakteristisk for Crohns sykdom er tendensen til fisteldannelse, innsnevringer i tarmen og hulldannelse grunnet betennelsen.
Magesmerter er vanligst ved denne autoimmune sykdommen. De er ofte diffuse, men kan også være lokalisert i nedre, høyre del av magen, over det affiserte tarmavsnittet. Lett diaré, vekttap, luftplager og perioder med feber er også vanlig. Synlig blod og slim i avføringen forekommer sjeldnere enn ved ulcerøs kolitt. En komplikasjon som analfistel kan også være første tegn på sykdommen. Sykdommen kan også starte som akutte smerter i mageregionen på grunn av tarmslyng.
Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som bare angriper tykktarmen. Den regnes som en autoimmun sykdom. Endetarmen er hyppigst affisert. Har man leddaffeksjon, forenelig med aksial spondyloartritt, kalles diagnosen Enteroartritt. Betennelsesforandringene er begrenset til slimhinnen. Sykdomsforløpet er kronisk, med gode perioder og perioder med akutt forverring. Ulcerøs kolitt har mange likhetstrekk med Crohns sykdom, men forskjellen er at ulcerøs kolitt bare angriper tykktarmen og har et annet betennelsesmønster. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende).
Symptomene domineres av slimete og blodige avføringer. Ved milde former har pasienten bare en lett diaré og lett blodtilblanding i avføringen. Andre symptomer kan være magesmerter, slapphet, nedsatt allmenntilstand, vekttap, dårlig matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.
LES MER OM ULCERØS KOLITT HER!
Reaktiv artritt
En reaktiv artritt er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon, opplyses det på NHIs nettsider. Som regel er det ett eller noen få ledd som angripes. Betennelsen kan for eksempel oppstå etter seksuelt overførbare sykdommer som chlamydia og gonokokker eller etter tarminfeksjoner.
Symptomer på reaktiv artritt kan være følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst. Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og er festet til bindevevshinnen under foten.
Ved reaktiv artritt leges ofte leddbetennelsen i løpet av seks måneder uten at man får varige plager. Noen får kroniske plager spesielt fra rygg og hæl.
LES MER OM REKATIV ARTRITT HER!
Spondylartropatier hos barn
Spondylartropatier hos barn (juvenil spondylartropati) er en gruppe kroniske inflammatoriske sykdommer der betennelsen angriper ledd (artritt) og senefester (entesitt). Sykdommen kalles juvenil spondylartropati hvis den starter før barnet er 16 år gammelt, artritten varer i mer enn seks uker, og symptomene passer inn i diagnosebeskrivelsen.
Den rammer oftest ledd og senefester i bena, og noen ganger leddene mellom bekkenet og nederste del av ryggen. Leddene i ryggraden kan også angripes, men dette er sjelden i begynnelsen av sykdommen. I noen tilfeller utløses symptomene første gang av bakterieinfeksjoner (reaktiv artritt). Juvenil spondylartropati er mer vanlig blant mennesker med vevstypen HLA-B27.
Sykdommen kan debutere og utvikle seg ulikt hos barn og voksne, men juvenil spondylartropati kan også ligne voksentypen av sykdommen. Pasienter med barneleddgikt (JIA), regnes med i gruppen juvenil spondylartropati. Dette er en av de vanligste formene for barneleddgikt. Omtrent 30 prosent av barn med kronisk leddgikt tilhører denne gruppen.
