Dame ved kontorpult

Omskolering ble til ringer i vannet

Først da Randi Beate Lønseth (36) ble overført til karriere- og attføringsssenteret Allservice AS i Stavanger, ble hun sett og forstått. I dag har hun jobb i halv stilling og har arbeidsoppgaver hun og kroppen mestrer.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– For første gang ble jeg virkelig tatt vare på! Jeg ble hørt og sett. Det var helt fantastisk, smiler Randi.

Etter lang tid med NAV, hvor hun følte at hun hele tiden stanget hodet i veggen, kunne hun puste lettet ut.

Tilfeldighet

Hun utviklet psoriasisartritt mens hun var ansatt som butikkmedarbeider hos Spar Kjøp, hvor hun jobbet i elleve år. Sykdommen ble oppdaget ved en tilfeldighet, da hun brakk håndleddet på jobb og aldri ble bra igjen.

– Det har nok ligget latent i kroppen min, det er alvorlig leddgikt og Bekhterevs sykdom på begge sider av familien. Jeg gikk ikke til legen før det hadde gått seks måneder, for jeg trodde jeg bare hadde slått meg, men hevelsen gikk ikke ned, forteller hun.

Hun ble sendt til røntgen av fastlegen, og da hun litt senere byttet fastlege ble hun sendt til røntgen på nytt.

– Det kom to forskjellige svar, så jeg ble sendt til MR, og da så man at det hadde vært revmatisk endring på kort tid. Jeg ble sendt til revmatologisk utredning i Haugesund og fikk biologisk medisin, men de sendte meg også til hudspesialist, siden jeg har hatt lett psoriasis i mange år.

LES OGSÅ: NHO åpner bakdøren og skaper Ringer i vannet

Omskolering

I begynnelsen ble det forsøkt tilrettelegging i jobben hun hadde, men butikkmedarbeider er mer enn å ekspedere kunder ved kassa. Hun jobbet vekselsvis hundre prosent og på halv sykemelding, men ble bare verre. Sammen med arbeidsgiver fant hun ut at dette ikke var egnet yrke for henne og de kontaktet NAV for å finne ut hva slags hjelp hun kunne få, og om de kunne hjelpe med omskolering.

– Hva fant du ut at du kunne jobbe med?

– Det er nettopp det! Det var ikke så lett. Jeg har psoriasisartritt med bekhterevbilde og hadde problemer med ryggen. Mens jeg var sykemeldt fant jeg ut at jeg klarte å sitte foran PCen, så jeg begynte å tenke på hva man kan gjøre om man jobber på kontor.

Regnskapskurs

Tilfeldigvis kjente hun en som skulle begynne på et regnskapskurs, og det hørtes spennende ut, så hun tenkte at hun fikk prøve. Det tok imidlertid et år før hun fikk teste det ut.

– Jeg måtte jo se om det var noe for meg og det viste seg å være veldig kjekt! Jeg fikk til slutt lov å gå på regnskapsmedarbeiderkurset via NAV, men det var en kamp å få det til. Egentlig mente NAV at jeg burde fortsette som butikkmedarbeider, men i en mindre butikk i et handlesenter, fordi det ikke var så mye å gjøre. De forsto jo ikke at man i en liten butikk har enda mer å gjøre, fordi man står alene og da må gjøre alle oppgavene!

LES OGSÅ: Evelyn fant drømmejobben – som landpostbud

Stanget hodet i NAV-veggen

NAV ville heller ikke at hun skulle ta mer enn det grunnleggende kurset, for de mente at det ville være enkelt for henne å finne seg jobb uten mer kursing.

– De stillingene som var utlyst ønsket seg bachelorgrad, eller minimum 3-5 års erfaring. Da holder det ikke med et grunnleggende regnskapskurs. Jeg stanget hodet mye i veggen med NAV. Jeg følte jeg ikke ble hørt, jeg ble ikke trodd, selv om jeg hadde papirer som bekreftet sykdommen. De trodde ikke på spesialistene og mente jeg kunne klare både det ene og det andre, men de hadde veldig liten kunnskap om kronisk sykdom, sier hun og legger til;

Dame kutter opp frukt og grønt

En av de nye arbeidsoppgavene til Randi Beate Lønseth er å stelle i stand til lunsj for kollegaene. Foto: Privat

– Det var veldig frustrerende! Du vil ut i arbeid, du prøver, kommer med forslag om hva du trenger for å klare det, men møter motgang hele veien. De mente jeg ikke ville prøve engang, men jeg hadde jo forsøkt i halvannet år i butikken, men ble jo bare dårligere og dårligere. Mitt mål var å finne en jobb jeg kunne bli værende i.

LES OGSÅ: Nei til kortere tid på AAP og krav om flytting

Viktig kartlegging

Etter to år ble hun overført til attføringsbedriftsdelen til Allservice og da begynte det å skje ting.

– På den første måneden hjalp de meg med å kartlegge hva jeg klarte å gjøre. I begynnelsen så vi vekk fra sykdommen og fokuserte på hva jeg hadde lyst til å jobbe med og hvilke yrker som finnes. Så hadde vi en elimineringsprosess. Det var en veldig interessant tid og en viktig læringsprosess. Jeg følte endelig at jeg var hos noen som backet meg opp og hørte hva jeg sa.

Praksisplass

Hun fikk hjelp til å fikse CVen og hjelp til å skrive gode søknader til potensielle arbeidsgivere. Etter en måned ble hun sendt videre i systemet og tok Datakortets syv moduler på fire måneder. Så kom hun med i prosjektet de kaller Ringer i vannet og ut i praksis på Comfort hotell, som regnskapsmedarbeider.

Hotellet hadde inngått en Ringer i Vannet-kontrakt med Allservice. Der jobbet hun i åtte måneder i 60 prosent stilling, og fikk meget gode tilbakemeldinger. Så ble hun kalt inn til intervju hos Manpower, også en Ringer i Vannet-avtale, og fikk tilbud om jobb som kontormedarbeider i American Express Business Travel.

– Der har jeg vært nå i tre måneder i 50 prosent stilling. Den andre halvdelen får jeg foreløpig arbeidsavklaringspenger for. Jobben er veldig variert og jeg sitter ikke så mye i ro. Jeg jobber fra 10-14 hver dag og lager lunsj til de andre, samt at jeg gjør forefallende kontorarbeid. Som andre kronikere er jeg jo trøtt og sliten til tider, men andre dager går det veldig bra. Jeg tar en dag av gangen og prøver å ikke planlegge så mye rett etter arbeidstid.

Hverdagsendringer

Etter at hun ble syk har hun endret en del ting i hverdagen også.

– Jeg er mer aktiv nå og går mye for å holde meg i bevegelse. Jeg gjør også en del hverdagslige ting annerledes og har en snill mann som har overtatt en del oppgaver hjemme, som rengjøring og sånn. Jeg er veldig heldig der!

Hun bruker tid på den store hobbyen scrapping og lager kort, samt strikker og hekler litt når hendene hennes tillater det.

– Jeg prøvde meg på et treningssenter en stund mens jeg var sykemeldt og trente tre dager i uka med en venninne. Jeg måtte komme meg ut og holde meg i form, men det var ikke riktig trening for meg. Jeg investerte til og med i en personlig trener, men han holdt på å ta knekken på meg. Det er slitsomt å presse seg selv og jeg merket at han hadde svært liten kunnskap om muskel- og skjelettsykdom. Han ga meg samme treningsopplegg som venninnen min, som er frisk. Det var mange øvelser jeg rett og slett ikke kunne gjøre og jeg brukte flere dager på å hente meg inn igjen.

Nå går hun cirka 20 minutters tur i nabolaget hver dag og holder seg i aktivitet og får frisk luft.

– Jeg prøver å gå uansett hva slags form jeg er i. Fem minutter er bedre enn ingenting. Er jeg dårlig velger jeg å gå på flatmark og går bare rundt ett hus istedenfor ti. Jeg har også fått øvelser av fysioterapeuten som jeg gjør hver dag.

LES OGSÅ: Refusjon for pasientreiser kan gjøres elektronisk

Åpen og ærlig

– Har du søkt på jobber og ikke fått dem fordi du er kronisk syk?

– Jeg har vært på et par intervjuer og på det ene spurte de om jeg hadde mye sykefravær. Jeg var ærlig, men fortalte også at jeg var mye bedre nå etter at jeg fikk diagnosen og gode medisiner, samt at jeg ikke hadde vært vekk en dag i praksisperioden. Da ble de skeptiske og sa at de syntes det var litt vanskelig. De ville ansette meg, for jeg hadde gode papirer og virket veldig oppegående, men de trengte noen de kunne stole på at var der. Men det kan man jo ikke uansett, for folk kan jo få influensa for eksempel.

Dette var som resepsjonist i et meglerfirma, hvor de reiste mye og måtte ha noen til stede for å ta i mot budrunder. Randi Beate forteller at de innrømmet at hun hadde fått jobben om hun ikke hadde sagt at hun var kronisk syk, men siden situasjonen var sånn måtte de takke nei. Likevel angrer hun ikke på åpenheten om sykdommen.

– Jeg har valgt å være åpen hele veien og tenker det er noe som vil komme fram før eller siden uansett. Da er det bedre å ha vært ærlig om det på forhånd, så man ikke havner i en uoverensstemmelse med sjefen fordi man har skjult det med vilje. Sykdommen er en del av meg og ikke noe jeg kan gjemme vekk. Den er noe jeg skal leve med resten av livet, så det blir som å skjule en del av personligheten min, og det er noe jeg ikke får meg til å gjøre. Men vi er alle forskjellige og må gjøre det vi synes er best for vår situasjon.

Bedre med tilbakemelding

– Var det ikke tøft å få vite at du ikke fikk jobben fordi du lever med en sykdom?

– Jo, men det er bedre at de sier hvorfor man ikke får jobben enn å dekke det til, eller å la være å gi tilbakemelding i det hele tatt. Jeg har en venninne med revmatisme, hvor det synes mye mer utenpå at hun er syk. Hun har ikke vært så heldig som meg og har vært gjennom en rekke intervjuer og det er de færreste som tar kontakt igjen og sier at hun ikke fikk jobben. Hun har holdt på i flere år og man mister jo litt motet når man er overlatt til seg selv, for til og med NAV har gitt deg opp.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR KUN 200 KRONER I ÅRET!

Skulle vært tøffere

– Hva ville du gjort annerledes om du hadde hatt den erfaring du har nå?

– Jeg ville vært enda tøffere med NAV og ikke tatt nei for et nei. Jeg ville ha prøvd å jobbe hardere for å få omskoleringen raskere. Problemet er at man blir redd for å si noe, for man føler man er der på deres nåde. De bruker nesten trusler mot deg, om du ikke gjør som de sier mister du alle rettigheter. Man bør egentlig være frisk for å kjempe, for man må grave dypt for å kunne stå opp for seg selv.

Artikkelen sto første gang i Bekhterever’n 4-14.

Ringer i vannet

  • Ringer i Vannet er en ny og annerledes rekrutteringsstrategi i regi av NHO. Målet er å få personer, som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet, tilbake til lønnet arbeid.
  • Rekrutteringen skjer på grunnlag av bedriftens behov for kompetanse og arbeidskraft.
  • Kandidatene blir formidlet fra NAV.
  • Programmet finnes i alle landets fylker og omfatter alle NHOs medlemsbedrifter og organisasjonens 110 attføringsbedrifter.
  • Arbeidsgiver har ikke arbeidsgiveransvar under prøveperioden og kan avslutte den med umiddelbar virkning.
  • Personer i praksisplass følges opp hver måned.
  • Rekrutteringen har engasjert hele NHO-fellesskapet og har klart å mobilisere inkluderingsviljen i medlemsbedriftene.
    Kilde: NHO

Mulige tiltak

  • NAV formidler kandidater av alle kategorier til attføringsbedrifter. De går inn i ulike tiltak:
  • Kartlegging – For kandidater som NAV er usikre på om klarer å komme ut i jobb.
  • APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) – Tiltakets hovedoppgave er å avklare den enkelte deltakers kvalifikasjoner og arbeidsevne og kan vare i tre måneder. Dette er for de som har en del i bagasjen, det være seg forskjellige diagnoser, hemninger eller sosiale utfordringer.
  • AB (Arbeid med bistand i tre år) – Tiltak for kandidater som har et hull i CV, eller andre forhold. Her kan det også være kandidater med diagnoser og sosiale utfordringer.
    Kilde: Allservice AS