Plakat med mann og hvilke organer som kan doneres

Organdonasjon når man har autoimmun sykdom

Du kan si ja til å være organdonor selv om du har inflammatorisk revmatisk sykdom og bruker medisiner. Dersom det skulle bli behov for organene dine, vil et profesjonelt medisinsk team vurdere om de er egnet i det konkrete tilfellet.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

I forbindelse med artikkelen vår om at mennesker med inflammatorisk revmatisk sykdom ikke er godt egnet som blodgivere, og de strenge kravene for dette, har det kommet spørsmål om dette også gjelder donasjon av organer. Temaet var hett en stund, etter at Bård Tufte Johansen i beste sendetid på statskanalen viste hvor enkelt det var å si ja til å være organdonor via helsenorge.no.

Alle kan si ja til organdonasjon, men de som faktisk blir organdonorer er som regel personer som dør mens de er i respirator, på et av landets donorsykehus. Dessuten må en rekke medisinske krav være oppfylt. Organdonasjon er mulig ved 0,4-0,5 prosent av alle dødsfall.

Ved hvert enkelt tilfelle vil det utføres en omfattende medisinsk vurdering om hvorvidt organene egner seg for transplantasjon.

LES OGSÅ: Årlige helsesjekker kan avdekkke tilleggslidelser

Revmatikere kan donere

Sykdommer som for eksempel spondyloartritt, kreft og diabetes utelukker ikke organdonasjon, heller ikke medisinbruk. Seksuell legning, etnisitet, nasjonalitet eller tatoveringer har heller ingen betydning for om man kan bli donor.

– Generelt er det slik at de aller fleste, uavhengig av kronisk sykdom, kan vurderes som mulige organgivere. Unntakene er der hvor det foreligger en klar risiko for overføring av sykdom til mottaker. Det gjelder blant annet en rekke kreftformer og infeksjonssykdommer. Noen kroniske sykdommer, eller medikamentene som blir brukt for å behandle dem, har en negativ effekt på funksjon og kvalitet på organene som kan doneres. Det er imidlertid ingen grunn til at personer med revmatiske lidelser helt generelt ikke kan være aktuelle organgivere, sier Pål-Dag Line.

Han er kirurg og overlege ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

LES OGSÅ: Entesitt og inflammatorisk tarmsykdom

Medisinsk vurdering

– Når en potensiell organgiver meldes til oss på Rikshospitalet vil vi få alle tilgjengelige medisinske opplysninger og prøveresultater. På basis av dette vil vi avgjøre om det er mulig med organdonasjon, og eventuelt hvilke organer som kan doneres. Det er derfor slik at den enkelte først og fremst bare trenger å ta stilling til organdonasjon generelt og formidle dette til sine pårørende. Dersom situasjonen oppstår og aktualiseres, vil et profesjonelt apparat vurdere om det er medisinsk tilrådelig å gjennomføre, forklarer han.

Dr. Line legger til at han er veldig glad for at Spondylitten tar opp denne problemstillingen.

Hva doneres?

– En avdød kan donere i alt syv organer: hjerte, to lunger, lever, to nyrer og bukspyttkjertel. Fra bukspyttkjertelen er det mulig å trekke ut øyceller for donasjon, som kan brukes som behandlingsform for diabetespasienter. En lever kan deles for transplantasjon til to mottagere. Som levende giver kan man donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn, forklarer Aleksander Sekowski.

Han er informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, som er dannet av seks pasientorganisasjoner hvor det ofte forekommer at medlemmene får behov for donororganer.

Hånd med hel og halv nyre i

Som levende giver kan man donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn. Foto: Ben Schonewille/Dreamstime.com

Vev kan også doneres

Når du fyller ut donorkortet, som finnes som papirkort, app eller i kjernejournalen på helsenorge.no, skriver du under på at du ønsker å donerer organer og vev. Eksempler på vev er hornhinne, bensubstans og hud. Selv om vev ikke er et livreddende organ, og omfatter andre prosedyrer enn organdonasjon, kan dette være til hjelp for mange mennesker. For pasienter med en syk eller skadet hornhinne, kan en transplantasjon bety at man får synet tilbake.

Mange er ikke klar over at mens bare 0,4 prosent av de som dør kan donere livreddende organer, kan hele 70 prosent av de som dør på sykehus donere hornhinner.

– Det er aller viktigste, uansett hva du vil donere, er at dine nærmeste kjenner til din vilje og kan bekrefte denne hvis spørsmålet kommer, sier informasjonssjefen.

LES OGSÅ: Høy risiko for uveitt med ankyloserende spondylitt

Er det aldersgrense?

Den eldste donor som har blitt benyttet var over 89. For hjerte og lunger vil det likevel i praksis være en øvre grense på 50-60 år. For andre organer, som for eksempel nyrer og lever er det ingen aldersgrense, så fremt organene er friske.

– Men dette trenger du ikke tenke på i din vurdering av om du vil si ja til organdonasjon. Dette vil helsepersonell ta stilling til der og da – hvis organdonasjon skulle bli aktuelt. Er du under 16 år, er det dine foreldre/foresatte som må være oppgitt som pårørende i donorkortet, sier Sekowski og legger til at det er behov for organer til transplantasjon på barn også.

– Organdonasjon kan være aktuelt helt ned til spedbarnsalderen. Barn kan fylle ut eget donorkort, men foreldre eller foresatte må da føres opp som pårørende. Eventuelt kan foreldre også skrive barnets navn inn i sitt eget donorkort.

Hvem kan få mine organer?

Det må være en viss forlikelighet, eller «match», mellom giver og mottager. De viktigste kriteriene er:

  • at de har samme blodgruppe (blodgruppeforlikelighet)
  • er omtrent av samme høyde og vekt (ved hjerte-, lunge- og levertransplantasjon)
  • at immunologiske forhold tillater transplantasjon

Ved behov kan likevel blodtypekravet omgås, både ved lever- og nyretransplantasjon. I blant deles lever i to deler som så kan transplanteres til hver sin pasient. Ved levertransplantasjon hos barn må en voksen lever alltid deles grunnet plassforhold. Ved nyretransplantasjon stilles visse krav til vevsforlikelighet.

LES OGSÅ: Smertelindring med elektrisitet

Anonymitet

Både den som donerer organer og mottager er anonyme. Årsaken er at kobling mellom mottager og givers familie kan føre til vanskelige situasjoner, noe man har sett flere eksempler på fra andre land. Partene kan ha ulik motivasjon: Mottaker har ofte et ønske om å uttrykke takknemlighet og fortsette sitt liv, mens donors pårørende kanskje vil bygge opp en livslang relasjon til mottaker som en trøst for sitt savn. Dette kan bli en stor psykisk belastning – for begge parter.

Det er bare et fåtall av artiklene fra Spondylitten som blir lagt ut åpent på nett. Bli medlem av Spafo Norge og få Spondylitten i papirutgave eller som digitalversjon!

Stiftelsen Organdonasjon

Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997 på bakgrunn av den store mangelen på organer for transplantasjoner. Formålet er å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjør de ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at vi alle tar stilling til organdonasjon mens vi lever.

Visjonen er at alle som trenger det, skal få et organ. Stiftelsen er pådrivere overfor helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å redde liv. Bak stiftelsen står:

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) representert ved interessegruppen LHL transplantert
  • Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT)
  • Foreningen for hjertesyke barn (FFHB)
  • Norsk forening for cystisk fibrose (NFCF)
  • Voksne med medfødt hjertefeil (VMH)

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

Donasjonstall for 2018

  • 100 gjennomførte donasjoner fra avdød giver
  • 406 pasienter fikk livreddende hjelp
  • 79 prosent positive svar til donasjon (avdøde selv, eller familien på vegne av avdøde)
  • 334 organtransplantasjoner fra avdød giver
  • 72 organtransplantasjoner fra levende giver (en nyre)
  • 12 411 transplantasjoner i Norge siden oppstart i 1969
  • 460 på venteliste for nytt organ (pr. 31.12.2018)

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

Del nyttig informasjon med andre!
fb-share-icon0
Tweet 5