TNF-hemmeres effekt på sykdomsutviklingen ved aksial spondyloartritt kan være størst etter seks år. Studien viser at biologisk behandling minsker forbening over tid.

Tekst: Ole Kristian H. Heiseldal

Biologisk medisin hemmer betennelse. Forskningen har til nå ikke vist at det er noen reduksjon i leddforandringer hos personer med aksial spondyloartritt som mottar behandling med TNF-hemmere, men det har vært få studier med mer enn fire års oppfølging.

Lengre oppfølging

En nederlandsk forskergruppe har nå studert forløpet til leddforandringer i ryggraden i opptil åtte år blant personer som lider av aksial spondyloartritt behandlet med TNF-hemmere. Studien tok for seg 210 pasienter som gjennomgikk behandling med TNF-hemmere fra 2004–2012.

Bildene ble tolket av leger som ikke hadde tilgang til pasientkarakteristikkene. I tillegg ble bildene også tilfeldig blandet med bilder fra personer med aksial spondyloartritt som ikke hadde mottatt TNF-hemmere i løpet av denne åtteårsperioden.

LES OGSÅ: Disse biologiske medisinene er godkjent for bruk av spondyloartrittpasienter

Betydelige forbedring

Personene med aksial spondyloartritt som ble fulgt opp over lengre tid, viste mer bruk av NSAIDs, høyere CRP-nivåer samt større leddforandringer. De ble som forventet betydelig bedre i sin sykdomsaktivitet straks de påbegynte behandling med TNF-hemmere, i tillegg ble forbruket av NSAIDs raskt redusert.

Gode nyheter

Fordelene med behandling med TNF-hemmere for å redusere leddforandringer i ryggraden ved aksial spondyloartritt ble tydeligst seks og åtte år etter at biologisk behandling ble påbegynt. Forskerne fant en forflatning i sykdomsprogresjonen i løpet av de første årene etter påbegynt behandling og en avbøyning i sjette og åttende året.

Disse resultatene kan skyldes en forsinket effekt av TNF-hemmere på radiografisk progresjon og støtter teorien om at langtidsbehandling av inflammasjon med TNF-hemmere minsker forbening over tid.

FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – KUN 200 KRONER FOR ET HELT ÅR!