Reduserte diagnosetiden for axSpA til tre år

Etablering av et tilbud med spesielt fokus på de som viste tidlige tegn på betennelse og ryggsmerter i Storbritannia, førte til at diagnosetiden ble redusert til tre år for axSpA-pasienter.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

I 2010 la de britiske revmatologene til rette for tilbudet, som de kalte «early inflammatory back pain service» (EIBPS). Bakgrunnen var at det er anbefalt å ha spesialiserte klinikker med fokus på de som har aksial spondyloartritt (axSpA). Dette skal fremme tidlig diagnose og behandling, samt kunne gi støtte og veiledning til pasienter som har denne formen for spondyloartritt.

Utdanningskampanje

Britene ville jobbe mer målrettet mot tidlig diagnose, slik at de kunne forhindre konsekvensene pasientene fikk av å gå mange år udiagnostisert. De ville også øke fokuset på biologisk behandling for denne pasientgruppen. De satte i gang med en utdanningskampanje om aksial spondyloartritt kalt «Back on Track», samt en serie promoterings- og treningsmateriell. Dette ble sendt ut til lokale fastleger, alliert helsepersonell og kolleger i spesialisthelsetjenesten. Den ble også rettet mot allmennheten, for å fokusere på bevisstheten om inflammatoriske ryggsmerter og aksial spondyloartritt blant vanlige borgere.

Pasienter som ble henvist til EIBPS med mistenkt inflammatorisk ryggsmerte ble undersøkt av en spesialistfysioterapeut. Alle pasientene ble vurdert for inflammatorisk ryggsmerte og andre SpA-funksjoner. Det ble tatt blodprøver, inkludert HLA-B27. Ordinære røntgenbilder av illiosakralleddene ble gjennomført hos de med mistenkt ax-SpA. Dersom ryggraden og IS-leddene var uten funn, ble det tatt MR.

LES OGSÅ: Hvorfor er Norge dårligst til å sette diagnose?

EULAR posterområde 2019 med masse folk

Resultatene ble presentert på den store europeiske forskningskonferansen EULAR i 2019. Foto: EULAR

Flere fikk ny diagnose

Resultatene ble presentert på den store europeiske forskningskonferansen EULAR i 2019. Mellom 2010 og 2018 hadde 599 pasienter sin første vurderingsavtale. 312 var kvinner, med en gjennomsnittsalder på 39,6 år. Av alle disse henvisningene hadde nesten 70 prosent symptomer på inflammatoriske ryggsmerter og oppfylte kriteriene for dette. Disse ble henvist videre til formell screening. 40 prosent av dem hadde en bekreftet axSpA, som oppfylte de nye ASAS-kriteriene. Av disse 238 hadde 59 allerede en eksisterende diagnose fra et annet sykehus. De resterende 179 pasientene fikk en ny diagnose. 128 av dem oppfylte kriteriene for radiografisk aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) og 51 pasienter oppfylte kriteriene for ikke-radiografisk spondyloartritt.

– Etablering av en EIBPS med en bevissthetskampanje har resultert i en betydelig reduksjon i tid til diagnose og igangsetting av biologisk behandling. Det er langsiktige fordeler med tidlig pasientdiagnose og tilgang til biologisk behandling. Dette reduserer strukturelle skader, og har velkjente positive fordeler når det gjelder funksjonelle, emosjonelle og sosioøkonomiske faktorer, skriver forskerne.

LES OGSÅ: Jobber mot en diagnosetid for axSpA på 1-2 år

Den midterste verdien

For de pasientene som oppfylte kriteriene for biologisk behandling ble den igangsatt i gjennomsnitt 5,6 måneder etter deres første avtale. Tiden det tok fra utbruddet av ryggsmertene til de fikk diagnosen aksial spondyloartritt oppnådde en median på tre år.

Diagnosetiden for aksial spondyloartritt i Europa er kartlagt blant annet ved hjelp av den store EMAS-undersøkelsen (European Mapping of Ankylosing Spondylitis), som Spafo Norges medlemmer har vært med på å besvare.

Der viser medianen at det tar fire år før en riktig diagnose er på plass. Om man ser på de norske resultatene isolert er tallet dobbelt så høyt, om man ser på kvinner og menn under ett.

Det er viktig å ikke bare se på gjennomsnittstall i slike studier. Det er nemlig store utslag i enden av skalaen. I den britiske studien fra 2010 til 2018 var det et spenn på 0,3 til 30 år. Når noen har veldig mange års forsinkelse dras snittet unaturlig høyt opp. Det gjør at det ikke blir helt riktig å basere seg på gjennomsnitt. Forskerne bruker derfor det de kaller medianen – altså den midterste verdien – når de ser på resultatene.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.

Del gjerne!
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •