Hvilken effekt har sterke smertestillende medikamenter på hjernen? Visste du at sovemedisin ikke gir deg bedre søvn ved fast bruk? Farmasøyt ved Diakonhjemmet Sykehusapotek, Eva Borka, veileder deg om medisinbruk.

Tekst og foto: Trine Dahl-Johansen

Betegnelsen «analgetika» betyr smertestillende legemidler. De deles inn i ulike kategorier ut i fra hvordan de virker i kroppen. Smerter er komplekse og kan ha ulike årsaker og ulike behandlingsmåter. Vi kan tenke oss at smertebehandling følger en smertetrapp. På trinnet lengst nede har man legemidler som paracetamol og NSAIDs. Sistnevnte er en stor gruppe legemidler som virker både smertestillende og betennelsesdempende.

– Da disse legemidlene ikke har en dempende effekt på hjernen bør de ligge i bunnen av smertebehandlingen før man bygger på med legemidler som er sterkere, sier sykehusfarmasøyt Eva Borka.

LES OGSÅ: Nye muligheter for diagnosen spondyloartritt

B-preparater

Neste trinn på smertetrappen er middels sterke smertestillende legemidler. Disse faller inn under kategorien B-preparater og er svakere opioider. Det er legemidler med morfinlignende effekt. Statens Legemiddelverk har plassert disse i en egen reseptgruppe fordi de kan være vanedannende og har misbruksfare. Innenfor B-preparatene finner du legemidler som Paralgin forte, Pinex forte, Codaxol, Nobligan, Tramadol, Tramagetic og Trampalgin.

Blant B-preparatene finner vi også sterke hostestillende miksturer, beroligende medisiner som Sobril, Vival, Stesolid og Valium, og sovemedisinene Zopiklone, Imovane, Stilnoct, Zolpidem, Mogadon og Apodorm.

Du må være innlogget for å kunne lese alt innholdet i denne artikkelen. Logg inn her, eller Klikk her for å bli medlem.