Revmatikere og sterke smertestillende medisiner
Hvilken effekt har sterke smertestillende medikamenter på hjernen? Farmasøyt Eva Borka, veileder deg om medisinbruk.
Betegnelsen «analgetika» betyr smertestillende legemidler. De deles inn i ulike kategorier ut i fra hvordan de virker i kroppen. Smerter er komplekse og kan ha ulike årsaker og ulike behandlingsmåter. Vi kan tenke oss at smertebehandling følger en smertetrapp. På trinnet lengst nede har man legemidler som paracetamol og NSAIDs. Sistnevnte er en stor gruppe legemidler som virker både smertestillende og betennelsesdempende.
– Da disse legemidlene ikke har en dempende effekt på hjernen bør de ligge i bunnen av smertebehandlingen før man bygger på med legemidler som er sterkere, sier sykehusfarmasøyt Eva Borka.
LES OGSÅ: Nye muligheter for diagnosen spondyloartritt
B-preparater
Neste trinn på smertetrappen er middels sterke smertestillende legemidler. Disse faller inn under kategorien B-preparater og er svakere opioider. Det er legemidler med morfinlignende effekt. Statens Legemiddelverk har plassert disse i en egen reseptgruppe fordi de kan være vanedannende og har misbruksfare. Innenfor B-preparatene finner du legemidler som Paralgin forte, Pinex forte, Codaxol, Nobligan, Tramadol, Tramagetic og Trampalgin.
Blant B-preparatene finner vi også sterke hostestillende miksturer, beroligende medisiner som Sobril, Vival, Stesolid og Valium, og sovemedisinene Zopiklone, Imovane, Stilnoct, Zolpidem, Mogadon og Apodorm.
Sterke opioider
På øverste trinn i smertetrappen finner vi de sterkeste smertestillende medisinene, som er opioider i kategorien A-preparater. Reseptgruppe A er vurdert av Statens Legemiddelverk å være vanedannende og ha høy misbruksfare. Disse heter blant annet OxyNorm, Oxycodon, OxyContin, Dolcontin og Ketorax.
– Blant A-preparatene har vi også smerteplaster, som Norspan og Fentanyl. Disse smerteplastrene har en langtidseffekt. Norspan depotplaster bytter man hver syvende dag og Fentanyl depotplaster bytter man hver tredje dag. Også på dette trappetrinnet av smertebehandling bør paracetamol og evt. NSAIDs være en del av grunnbehandlingen. Paracetamol vil gjøre at man kan klare seg med lavere dose opioid.
Dempende effekt på hjernen
– Opioider innenfor både A- og B-preparater har en dempende effekt på hjernen i tillegg til at de er smertestillende. Som for alle medisiner er effekt og bivirkninger individuelt. Den dempende effekten på hjernen vil øke med dosen. Effekten øker også når legemiddelet kombineres med andre midler som også har en dempende effekt, som for eksempel sovemedisiner, sier hun.
Borka tilføyer at kombinasjonen av alkohol og disse legemidlene er en svært uheldig miks, siden alkohol også har en dempende effekt på hjernen. En slik blanding kan i verste fall føre til pustevansker og mangel på surstoff til hjernen.
LES OGSÅ: Den deilige, men farlige rusen
Depotpreparater
– Når tar man for store doser av sterke smertestillende?
– Hva som er for store doser kan jeg ikke svare på, for det vil være individuelt for hver person. Det kommer jo også an på om man kombinerer medisinene med andre midler. Et generelt svar er å bruke legemiddelet slik man avtalte med legen. Er du i tvil om dosen er den rette for deg og om du fortsatt skal bruke legemiddelet, så spør legen.
Hun forteller at ved kroniske smerter er det en fordel å benytte legemidler med langtidseffekt, såkalte depottabletter og depotkapsler. Disse vil gi en jevn smertestillende effekt over mange timer.
– Middels sterke og sterke smertestillende legemidler med kortvarig effekt frigir raskt en større mengde legemiddel i blodet og hos noen kan det oppleves som en kortvarig rus. Den smertestillende effekten varer bare i noen timer, i motsetning til en depottablett som kan ha jevn effekt i mange timer.
Både A- og B-preparatene har disse depotvariantene og du bør snakke med legen din om det kan være et alternativ for deg.
LES OGSÅ: Alkoholiker? – JEG?!
Bare ved behov?
Noen benytter medisinene av gammel vane, og tenker det er greit siden legen har skrevet ut resepten. Men en resept fra legen betyr ikke nødvendigvis at du skal ta medisinen hele tiden. Dette kan det være viktig å avklare med legen.
– Det beste er om smertestillende bare brukes ved behov og i den laveste dose som gir effekt. Ulike revmatiske lidelser kan svinge mye i sykdomsforløp. I perioder er man kanskje smertefri og da klarer man seg fint uten smertestillende. Noen ganger er smerten slik at man klarer å distrahere seg fra smerten med ulike aktiviteter. Andre ganger trenger man smertestillende for å få gjennomført visse aktiviteter, eller for å få sove eller for å komme seg gjennom dagen.
Påvirker leveren
Alt det vi putter i oss av stoffer som er fremmede for kroppen, som blant annet medisiner og alkohol, skal ut igjen. Store mengder alkohol, eller et jevnt alkoholinntak, gjør at leveren må arbeide med å avgifte kroppen, samtidig som leveren også må bryte ned legemidler.
– Det hender jeg møter legemiddelbrukere som sier de ikke vil ta smertestillende legemidler fordi de bekymrer seg for leveren sin. De kan for eksempel være skeptiske til å ta paracetamol fordi de har hørt at det ikke er bra for leveren. Det er riktig at store mengder paracetamol er skadelig for leveren, men så lenge du har en frisk lever vil paracetamol innenfor de anbefalte dosene være noe den fint skal greie å bryte ned. En blodprøve vil ofte kunne gi svar på hvordan leveren fungerer, sier hun.
Påvirker hukommelsen
A- og B-preparater har en dempende effekt på hjernen, men hva betyr egentlig det? Farmasøyten forteller at man mener nedsatt konsentrasjons- og vurderingsevne og at hukommelsen påvirkes. I tillegg blir man trøtt, sliten og uoppmerksom.
– Det er individuelt hvordan medisinene påvirker den enkelte, og om det er første gang man bruker medisinen eller har brukt den lenge. Ved første gangs bruk, eller ved doseøkning eller bytte av legemiddel, kan man merke den dempende effekten kraftigere enn ved lang tids bruk. Det gjelder også andre bivirkninger fra opioider, som vi ikke har snakket om (se faktaboks). Når det gjelder den dempende effekten på hjernen skal man ta hensyn til dette før man setter seg bak rattet. Det er en rød varseltrekant utenpå emballasjen for de legemidlene dette gjelder.
– Hvor lenge sitter denne typen legemidler i kroppen?
– Det varierer både fra legemiddel til legemiddel og er også individuelt. Pasientens alder kan ha betydning. Eldre har økt følsomhet for legemidler med en dempende effekt på hjernen og kroppen til en eldre person bruker ofte lengre tid på å bryte ned og skille ut legemiddelet.
En oversikt over hvor lenge noen av A- og B-preparatene blir i kroppen finner du i egen faktaboks.
Låne av andre
– Bør man låne medisiner av andre?
– Nei. Det som virker godt for naboen virker ikke nødvendigvis like godt for deg. Dersom du i tillegg bruker andre legemidler kan det hende det du låner ikke passer sammen med disse. Du kan risikere å få økt effekt, nedsatt effekt, eller mer bivirkninger.
E-resepter
Du må legitimere deg før du får hente ut legemidler på e-resept. Andre kan hente medisinene for deg med din fullmakt, men de må også legitimere seg. Med de nye e-reseptene vil det være vanskeligere å forfalske reseptene, siden de sendes direkte fra legen til apoteket, men risikoen for at noen shopper rundt etter medisiner hos flere leger vil alltid være til stede.
Sovetabletter
Noen sovemedisiner hører til gruppen B-preparater. De vanligste er Zopiclone, Imovane, Stilnoct, Zolpidem, Mogadon og Apodorm.
– Tar man en Paralgin forte og en sovetablett vil man øke den dempende effekten på hjernen. Om man ikke får sove på grunn av smerter, er det bedre å behandle smerten som er årsaken til søvnvansker, enn å begynne med sovetabletter, sier Borka.
Hun forteller at etter 2-4 ukers bruk vil sove-/innsovningsmedisin tape sin effekt.
– Du får dårligere søvnkvalitet med sovetabletter fordi de kan påvirke flere av søvnfasene. Sovemedisinen virker også svekkende på muskulaturen, noe som er svært uheldig om man i tillegg er svimmel og ustø på bena. Sovemidler påvirker også hukommelsen og kan fremskynde demens. Det tror jeg ikke det er så mange som er klar over, sier hun.
LES OGSÅ: Hva sier forskningen om revmatisme og rus
Brukes forsiktig
Sovemedisin kan være et godt hjelpemiddel når man opplever kriser i livet, og i korte perioder med kronisk søvnløshet, men om du leser pakningsvedlegget vil du se at dette er medisiner ment for kortvarig bruk. Årsaken er blant annet at disse medisinene er vanedannende.
– Ved bruk av sovemedisin kan noen få en toleranseutvikling, som betyr at man vil være nødt til å gå opp i dose etter hvert for å få samme effekt som da man begynte. Generelt vil jeg anbefale folk å bruke sovetabletter forsiktig og bare i korte perioder. Det finnes flere måter å få god søvn på som ikke handler om medisiner, sier hun og viser til nettsiden til Helsedirektoratet.no.
Der ligger det en brosjyre med tips om gode søvnrutiner.
Fastlegen er en alliert
– Hva gjør man om man ønsker å slutte med avhengighetsdannende medisiner?
– Hvis du tenker at du er i en uheldig sirkel med høyt forbruk og ønsker hjelp for å bryte ut av sirkelen er mitt råd å kontakte fastlegen og lage en nedtrappingsplan sammen. Likedan med sovemedisiner. Noen slutter med sovemedisin fra en dag til en annen. Andre har prøvd og opplever det som vanskelig. Ofte vil man trenge å gjøre dette gradvis med nedtrapping over lengre tid for å unngå abstinenser og økte søvnproblemer.
BIVIRKNINGER AV A- OG B-PREPARATER
Den vanligste bivirkningen av opioider er forstoppelse. Du bør snakke med legen om hva du kan gjøre for å hindre dette. En av ti pasienter opplever også tretthet eller kvalme, men disse plagene gir seg ofte etter kort tid.
Medisinen kan også gi forstyrrelser i hormonbalansen med nedsatt seksuell funksjon og redusert seksuell lyst. Morfin og morfinlignende medisiner kan skape avhengighet. Dette innebærer at en rask avslutning av behandlingen etter langvarig bruk kan føre til abstinensplager som rastløshet, angst, smerter i muskler og ledd, urolig søvn med marerittdrømmer, hjertebank, diaré og vondt imagen.
I noen tilfeller opptrer psykisk avhengighet, der man opplever et sug etter legemidlet slik at det er vanskelig å avslutte behandlingen. Under oppstart av behandlingen og ved doseøkning må du ikke kjøre bil eller utføre aktiviteter som krever skjerpet oppmerksomhet. Ved stabil dosering vil du og din fastlege vurdere om bilkjøring er mulig.
Kilde: Legemiddelverket.no
MORFIN KAN SKAPE SMERTER
En norsk doktorgradsavhandling fra 2008, skrevet av Frøydis Haugan ved Institutt for biomedisin, konkluderer med at langvarig bruk av morfin kan skape mer smerter hos pasienten.
Denne pasientgruppen er vanskelig å behandle fordi de trenger mye mer medikamenter enn andre om de blir utsatt for nye akutte smerter.
Det finnes også kliniske forskningsrapporter som peker i retning av at pasienter som har brukt morfin over lengre tid opplever mer smerter, enn pasienter som ikke har brukt det, skriver dagensmedisin.no.
Morfinbruken forandrer nervesystemet på en måte som har mange fellestrekk med mekanismer en ser ved utvikling av kroniske smerter.
Nervesystemet har en plastisk evne og en «hukommelse» for tidligere stimuli, slik at det reagerer sterkere ved nye stimuli.
SÅ LENGE SITTER VIRKESTOFFET I KROPPEN
Tallene er veiledende og er basert på forskningslitteratur. De gjelder for enkeltinntak. Dersom man bruker legemidlene daglig, vil man som regel oppnå en høyere stoffkonsentrasjon og det vil gå lengre tid enn tabellen viser før man kommer under straffbarhetsgrensen i Vegtrafikkloven. Tallene gjelder ikke depotpreparater og plaster. Jo eldre man er, jo lengre tid sitter virkestoffet i.
Kilde: Folkehelseinstituttet.no
OM MEDISINER
Du kan lese mer om de ulike smertestillende medisinene og deres virkning på nettsiden til Norsk Revmatologisk forening. Det finner du på legeforeningen.no/nrf. Der velger du pasientinformasjon i menyen og velger legemidler.
Hva sier loven?
I følge Vegtrafikkloven er det ikke tillatt å føre motoriserte kjøretøy i påvirket tilstand. Regelen gjelder uavhengig om sjåføren er påvirket av alkohol, narkotika eller rusgivende legemidler. Promillegrensen for alkohol er på 0,2. Det finnes også en fast grense for flere rusgivende stoffer og legemidler, men disse gjelder ikke for pasienter som får forskrevet disse legemidlene av lege.
Unntaket gjelder bare om man følger legens anbefalinger om hvor mye medisin man tar, følger forsiktighetsregler gitt fra lege og som står i pakningsvedlegget og ikke kjører om man føler seg trøtt, sløv, har nedsatt årvåkenhet, eller på annen måte føler seg påvirket av medisinene. Man skal heller ikke ta andre medisiner enn de legen har anbefalt.
Overdosering
Hos rustelefonen.no opplyser de at et absolutt maksimum av inntak av for eksempel B-preparatet Nobligan (tramadol) er 400 mg i døgnet for friske, voksne personer.
– En slik mengde ville definitivt gi deg rusvirkning. Du bør være meget forsiktig med å utprøve dette – faren for overdosering er alltid tilstede. Symptomer på overdosering kan være pupilleforminskning, brekninger, blodtrykksfall, rask puls, kollaps, bevissthetsforstyrrelser/koma, epilepsianfall og pustebesvær/pustestans, skriver de på sin nettside.
