Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres for noen med 2016-regler, inkludert en nedre grense for å få fradraget på 9 180 kroner.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Selvangivelsen har nå skiftet navn til Skattemeldingen og skal leveres innen 30. april. Egenandeler, medisinutgifter, nødvendige hjelpemidler, spesielle treningsbehov og høye strømutgifter er noe av det du kan trekke fra som særfradrag på årets ligningsinnberetning.

I 2013 ble en rekke utgiftsposter fjernet fra ordningen, som tannbehandling og tannpleierhjelp, påbygging, ombygging og tilpassing av bolig og uteområde og transportutgifter i forbindelse med sykdommen.

I årets statsbudsjett står det at ordningen videreføres på 2016-nivå. Det betyr at du får trukket fra 67 prosent av de merutgiftene du har hatt i forbindelse med din sykdom. I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 skriver Finansdepartementet på sine nettsider at særfradraget for store sykdomsutgifter ikke endres på. Regjeringen har bestemt seg for å droppe planene om en ny ordning for særfradrag for store sykdomsutgifter.

I årets statsbudsjett opplyser Regjeringen at de skrinlegger hele særfradragsordningen. Det kan du lese mer om her.

Forskjellsbehandling

2016-reglene betyr at bare de som fikk særfradraget i 2010 og 2011 kan søke om dette videre. Spondylitten tok derfor kontakt med Finansdepartementet og spurte om hvorfor de fortsetter en slik forskjellsbehandling. Vi spurte også om dette betyr at hele ordningen skal fjernes om kort tid.

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet svarer dette per e-post:

– Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2016-regler, inkludert en nedre grense for å få fradraget på 9 180 kroner. Utredningen av et nytt fradrag for å få flere funksjonshemmede og trygdede ut i arbeid har vist at et slikt fradrag vil medføre betydelige administrative kostnader og være lite treffsikkert. Vi vurderer derfor heller omlegging av fradragsstrukturen og et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag som skal gi insentiver til å komme i jobb. Vi beholder likevel særfradraget for store sykdomsutgifter slik det er, for å gi økonomisk forutsigbarhet for de som er inne i ordningen.

LES OGSÅ: Dette er regelverket for medisiner og bilkjøring

Sannsynliggjøre

Hvis du er en av de som var så heldig å få et særfradrag for store sykdomsutgifter i 2010 og 2011, gjelder de samme reglene for merutgifter som tidligere. Dersom du kan sannsynliggjøre at du har hatt sykdomsutgifter på minst 9 180 kroner, kan du trekke det fra inntekten din.

Du kan trekke fra hele beløpet, ikke bare det som overstiger 9 180 kroner, men du vil bare bli godskrevet for 67 prosent av beløpet. Det betyr ikke at du får igjen 9 180 kroner på skatten, men at inntekten din blir redusert med 67 prosent av beløpet du fører opp som merutgifter. Dermed slipper du å betale skatt av dette. Skatten utgjør 28 prosent.

Du fører opp alle merutgiftene dine på årets ligning, så vil prosentandelen trekkes fra i Skatteetatens systemer automatisk.

Det er summen av sykdomskostnadene knyttet til en selv, og/eller andre personer man forsørger, som minst må utgjøre 9 180 kroner. Det er ingen begrensning oppad for særfradragets størrelse.

Særfradraget for sykdomsutgifter er sjelden fylt ut på forhånd, da utgiftene man har kan variere fra år til år.

LES OGSÅ: Spar penger ved å sjekke skattekortet

Hjelp og hjelpemidler

En god del hjelpemidler får man imidlertid ikke lenger trukket fra som særfradrag, fordi Skatteetaten regner det som «vanlig i befolkningen». Heldigvis finnes det mulighet til å søke om stønad til småhjelpemidler. Stønaden er en tilskuddsordning og er på maksimum 2020 kroner. Denne ordningen, og hvordan du fyller ut søknadsskjema skrev vi om i Spondylitten 3-16 og  du finner en oppdatert versjon på nettsiden vår ved å trykke her.

Nødvendig hjelp i hjemmet kan du imidlertid trekke fra som en merutgift. Det gjelder blant annet praktisk bistand til husvask etc. Forhøyet forsikringspremie på grunn av varig sykdom eller svakhet kan være fradragsberettiget, dersom de øvrige vilkårene for rett til særfradrag er oppfylt.

Legeerklæring

Posten som skal fylles ut i Skattemeldingen heter 3.5.4 Særfradrag for uvanlig store sykdomskostnader. Det er i utgangspunktet en forutsetning at skattyteren er varig hemmet i den daglige livsutfoldelse, eller at løpende, varige behandlinger er nødvendig for å holde tilstanden i sjakk. Dette må du dokumentere med en legeerklæring.

Skatteetaten opplyser at sykdom eller annen svakhet normalt vil kunne anses som varig dersom tilstanden har vart i minst to år, eller må antas å vare i minst to år.

Siden du allerede har benyttet ordningen, trenger du ikke sende inn legeerklæring, men viser til den du har sendt inn tidligere. Om skattekontoret ber om å få en nyere attest fra legen, sender du inn det da. Da kan det lønne seg å få legen til å skrive litt om hva slags behov du har og hva som kan føre til de ekstra utgiftene. Det kan for eksempel være at du trenger ekstra oppvarming av bolig, spesielt skotøy, eller hjelp i hjemmet. Om du skal trekke fra treningsutgifter må legen også ha foreskrevet det. Mer om treningsutgifter kan du lese lenger ned i artikkelen.

Særfradrag for uførhet

Vær oppmerksom på at reglene om særfradrag for uførhet er opphevet fra inntektsåret 2015. Det ble gitt overgangsregler for en begrenset gruppe skattytere. Reglene gjaldt for inntektsårene 2015, 2016 og 2017. Etter dette er særfradraget for uførhet fjernet helt fra Skattemeldingen. Overgangsreglene gjaldt deg dersom:

• Du fikk et halvt særfradrag for uførhet i 2014 uten å få uførepensjon fra folketrygden. Dette gjelder således bare for deg som i 2014 mottok uførepensjon etter andre lover enn folketrygden fordi din ervervsevne var satt ned med mindre enn 2/3, og som ikke samtidig mottok arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
• Du fortsatt bare mottar uførepensjon etter andre lover enn folketrygdloven fordi din ervervsevne er satt ned med mindre enn 2/3. Det er i tillegg et vilkår at du ikke samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Særfradrag etter overgangsreglene gis bare til og med den måneden skattyter fyller 67 år.
  Oppfyller du vilkårene her, kan du få særfradrag med 667 kroner for hver måned for inntektsåret 2016. Særfradraget trappes videre ned for inntektsåret 2017. For 2017 utgjør det 334 kroner per måned.

Dokumentasjon

I retningslinjene fra ligningsmyndighetene heter det at sykdomskostnadene må sannsynliggjøres/dokumenteres. Det må foreligge årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten og kostnadene. Man kan trekke fra merkostnader som det er overveiende sannsynlig at man har hatt. Lider man av flere varige sykdommer og/eller svakheter fører man opp alle utgiftene man har som følge av dem.

– Kravet til dokumentasjon bør ikke settes så strengt at skattytere nektes fradrag for vesentlige merutgifter som skattyter overveiende sannsynlig har hatt selv om disse ikke formelt kan dokumenteres. Kravet til slik sannsynliggjøring må vurderes blant annet ut fra hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til dette, står det i Skatteetatens Skatte-ABC.

LES OGSÅ: Kronisk syke kan benytte egenmelding i 16 dager

Spar på kvitteringer

Skjema utarbeidet av interesseorganisasjoner, for spesifikasjon av merkostnader til en spesiell sykdom, er ikke alene tilstrekkelig for å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Pådrar du deg regelmessig merkostnader som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnadene for en sammenhengende representativ periode i løpet av året (minst en måned) være tilstrekkelig for hele inntektsåret.

Det er viktig å ta vare på kvitteringer. Dersom du ikke har kvitteringer fra i fjor, men har det for året før, forklarer du ligningsmyndighetene at situasjonen var akkurat den samme da og at du bruker den samme medisinen, til samme pris etc. Du trenger ikke legge ved alle kvitteringene, men skriv at de kan fremlegges på forespørsel. Dersom det er enkelte kvitteringer som er ekstra store, bør disse likevel legges ved.

Merutgifter

Det er veldig viktig at det man krever fradrag for er merutgifter man har hatt som følge av sykdommen. Det gis ikke fradrag for utgifter man også ville hatt som frisk. Et eksempel kan være spesialsko, hvis man for eksempel må kjøpe dyre sko hos ortoped. Da kan man ikke trekke fra hele beløpet, men kun trekke fra differansen på hva de dyre skoene og hva de «vanlige» skoene ville ha kostet. Om du har behov for spesielle kjøkkenredskaper på grunn av sykdommen, fører du opp hvor mye mer det vil koste deg ekstra å kjøpe disse framfor å kjøpe vanlige kniver og ostehøvler.

LES OGSÅ: Frosken i halsen

Du må være innlogget for å kunne lese alt innholdet i denne artikkelen. Logg inn her, eller Klikk her for å bli medlem.