Særfradraget for sykdomsutgifter gjelder fortsatt for noen
Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres for noen med 2016-regler, inkludert en nedre grense for å få fradraget på 9 180 kroner.
Selvangivelsen har nå skiftet navn til Skattemeldingen og skal leveres innen 30. april. Egenandeler, medisinutgifter, nødvendige hjelpemidler, spesielle treningsbehov og høye strømutgifter er noe av det du kan trekke fra som særfradrag på årets ligningsinnberetning.
Men kun om du fikk fratrekket i 2010 og 2011.
I 2013 ble en rekke utgiftsposter fjernet fra ordningen, som tannbehandling og tannpleierhjelp, påbygging, ombygging og tilpassing av bolig og uteområde og transportutgifter i forbindelse med sykdommen.
I statsbudsjett for 2017 sto det at ordningen videreføres på 2016-nivå. Det betyr at du får trukket fra 67 prosent av de merutgiftene du har hatt i forbindelse med din sykdom. I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 skriver Finansdepartementet på sine nettsider at særfradraget for store sykdomsutgifter ikke endres på. Regjeringen har bestemt seg for å droppe planene om en ny ordning for særfradrag for store sykdomsutgifter.
Forskjellsbehandling
2016-reglene betyr at bare de som fikk særfradraget i 2010 og 2011 kan søke om dette videre. Spondylitten tok derfor kontakt med Finansdepartementet og spurte om hvorfor de fortsetter en slik forskjellsbehandling. Vi spurte også om dette betyr at hele ordningen skal fjernes om kort tid.
Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet svarer dette per e-post:
– Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2016-regler, inkludert en nedre grense for å få fradraget på 9 180 kroner. Utredningen av et nytt fradrag for å få flere funksjonshemmede og trygdede ut i arbeid har vist at et slikt fradrag vil medføre betydelige administrative kostnader og være lite treffsikkert. Vi vurderer derfor heller omlegging av fradragsstrukturen og et nytt permanent arbeidsbetinget fradrag som skal gi insentiver til å komme i jobb. Vi beholder likevel særfradraget for store sykdomsutgifter slik det er, for å gi økonomisk forutsigbarhet for de som er inne i ordningen.
LES OGSÅ: Dette er regelverket for medisiner og bilkjøring
Sannsynliggjøre
Hvis du er en av de som var så heldig å få et særfradrag for store sykdomsutgifter i 2010 og 2011, gjelder de samme reglene for merutgifter som tidligere. Dersom du kan sannsynliggjøre at du har hatt sykdomsutgifter på minst 9 180 kroner, kan du trekke det fra inntekten din.
Du kan trekke fra hele beløpet, ikke bare det som overstiger 9 180 kroner, men du vil bare bli godskrevet for 67 prosent av beløpet. Det betyr ikke at du får igjen 9 180 kroner på skatten, men at inntekten din blir redusert med 67 prosent av beløpet du fører opp som merutgifter. Dermed slipper du å betale skatt av dette. Skatten utgjør 28 prosent.
Du fører opp alle merutgiftene dine på årets ligning, så vil prosentandelen trekkes fra i Skatteetatens systemer automatisk.
Det er summen av sykdomskostnadene knyttet til en selv, og/eller andre personer man forsørger, som minst må utgjøre 9 180 kroner. Det er ingen begrensning oppad for særfradragets størrelse.
Særfradraget for sykdomsutgifter er sjelden fylt ut på forhånd, da utgiftene man har kan variere fra år til år.
LES OGSÅ: Spar penger ved å sjekke skattekortet
Hjelp og hjelpemidler
En god del hjelpemidler får man imidlertid ikke lenger trukket fra som særfradrag, fordi Skatteetaten regner det som «vanlig i befolkningen». Heldigvis finnes det mulighet til å søke om stønad til småhjelpemidler. Stønaden er en tilskuddsordning og er på maksimum 2020 kroner. Denne ordningen, og hvordan du fyller ut søknadsskjema skrev vi om i Spondylitten 3-16 og du finner en oppdatert versjon på nettsiden vår ved å trykke her.
Nødvendig hjelp i hjemmet kan du imidlertid trekke fra som en merutgift. Det gjelder blant annet praktisk bistand til husvask etc. Forhøyet forsikringspremie på grunn av varig sykdom eller svakhet kan være fradragsberettiget, dersom de øvrige vilkårene for rett til særfradrag er oppfylt.
Legeerklæring
Posten som skal fylles ut i Skattemeldingen heter 3.5.4 Særfradrag for uvanlig store sykdomskostnader. Det er i utgangspunktet en forutsetning at skattyteren er varig hemmet i den daglige livsutfoldelse, eller at løpende, varige behandlinger er nødvendig for å holde tilstanden i sjakk. Dette må du dokumentere med en legeerklæring.
Skatteetaten opplyser at sykdom eller annen svakhet normalt vil kunne anses som varig dersom tilstanden har vart i minst to år, eller må antas å vare i minst to år.
Siden du allerede har benyttet ordningen, trenger du ikke sende inn legeerklæring, men viser til den du har sendt inn tidligere. Om skattekontoret ber om å få en nyere attest fra legen, sender du inn det da. Da kan det lønne seg å få legen til å skrive litt om hva slags behov du har og hva som kan føre til de ekstra utgiftene. Det kan for eksempel være at du trenger ekstra oppvarming av bolig, spesielt skotøy, eller hjelp i hjemmet. Om du skal trekke fra treningsutgifter må legen også ha foreskrevet det. Mer om treningsutgifter kan du lese lenger ned i artikkelen.
Særfradrag for uførhet
Vær oppmerksom på at reglene om særfradrag for uførhet er opphevet fra inntektsåret 2015. Det ble gitt overgangsregler for en begrenset gruppe skattytere. Reglene gjaldt for inntektsårene 2015, 2016 og 2017. Etter dette er særfradraget for uførhet fjernet helt fra Skattemeldingen. Overgangsreglene gjaldt deg dersom:
- Du fikk et halvt særfradrag for uførhet i 2014 uten å få uførepensjon fra folketrygden. Dette gjelder således bare for deg som i 2014 mottok uførepensjon etter andre lover enn folketrygden fordi din ervervsevne var satt ned med mindre enn 2/3, og som ikke samtidig mottok arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.
- Du fortsatt bare mottar uførepensjon etter andre lover enn folketrygdloven fordi din ervervsevne er satt ned med mindre enn 2/3. Det er i tillegg et vilkår at du ikke samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Særfradrag etter overgangsreglene gis bare til og med den måneden skattyter fyller 67 år.
Oppfyller du vilkårene her, kan du få særfradrag med 667 kroner for hver måned for inntektsåret 2016. Særfradraget trappes videre ned for inntektsåret 2017. For 2017 utgjør det 334 kroner per måned.
Dokumentasjon
I retningslinjene fra ligningsmyndighetene heter det at sykdomskostnadene må sannsynliggjøres/dokumenteres. Det må foreligge årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten og kostnadene. Man kan trekke fra merkostnader som det er overveiende sannsynlig at man har hatt. Lider man av flere varige sykdommer og/eller svakheter fører man opp alle utgiftene man har som følge av dem.
– Kravet til dokumentasjon bør ikke settes så strengt at skattytere nektes fradrag for vesentlige merutgifter som skattyter overveiende sannsynlig har hatt selv om disse ikke formelt kan dokumenteres. Kravet til slik sannsynliggjøring må vurderes blant annet ut fra hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til dette, står det i Skatteetatens Skatte-ABC.
LES OGSÅ: Kronisk syke kan benytte egenmelding i 16 dager
Spar på kvitteringer
Skjema utarbeidet av interesseorganisasjoner, for spesifikasjon av merkostnader til en spesiell sykdom, er ikke alene tilstrekkelig for å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Pådrar du deg regelmessig merkostnader som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnadene for en sammenhengende representativ periode i løpet av året (minst en måned) være tilstrekkelig for hele inntektsåret.
Det er viktig å ta vare på kvitteringer. Dersom du ikke har kvitteringer fra i fjor, men har det for året før, forklarer du ligningsmyndighetene at situasjonen var akkurat den samme da og at du bruker den samme medisinen, til samme pris etc. Du trenger ikke legge ved alle kvitteringene, men skriv at de kan fremlegges på forespørsel. Dersom det er enkelte kvitteringer som er ekstra store, bør disse likevel legges ved.
Merutgifter
Det er veldig viktig at det man krever fradrag for er merutgifter man har hatt som følge av sykdommen. Det gis ikke fradrag for utgifter man også ville hatt som frisk. Et eksempel kan være spesialsko, hvis man for eksempel må kjøpe dyre sko hos ortoped. Da kan man ikke trekke fra hele beløpet, men kun trekke fra differansen på hva de dyre skoene og hva de «vanlige» skoene ville ha kostet. Om du har behov for spesielle kjøkkenredskaper på grunn av sykdommen, fører du opp hvor mye mer det vil koste deg ekstra å kjøpe disse framfor å kjøpe vanlige kniver og ostehøvler.
LES OGSÅ: Frosken i halsen
Kosttilskudd
Kostnader til å avverge en mulig fremtidig sykdom, som for eksempel kostnader til kosttilskudd gir ikke rett til særfradrag. Men kostnader til kjøp av preparater fra helsekostforretninger (naturmedisin, kosttilskudd mv.) på grunn av en allerede oppstått varig sykdom eller annen varig svakhet, kan i enkelte tilfeller gi rett til særfradrag. Er det ikke sannsynliggjort at bruken er egnet til å ha virkning på skattyters sykdom eller svakhet, er kostnaden ikke å anse som sykdomskostnad.
Det betyr at dersom legen din foreskriver at du skal ta for eksempel omega-3, kalk eller andre typer kosttilskudd på grunn av sykdommen din, ber du legen skrive dette i legeerklæringen.
Trening
– Kostnader til fysisk trening er i utgangspunktet ikke en sykdomskostnad. Det kan likevel gis fradrag for merkostnader begrenset til særskilt tilrettelagt treningsopplegg som følge av sykdommen eller svakheten, hvis dette foreskrives av lege, står det i Skatte-ABCen.
Hvis du kan sannsynliggjøre at kostnaden for trening blir større enn friske mennesker må betale, kan det godkjennes som en sykdomskostand. Alminnelige kostnader til treningssenter, svømmehall og lignende vil i utgangspunktet ikke gi rett til særfradrag. Det er en forutsetning for rett til særfradrag at det må foreligge noe mer enn vanlig trening. Normalkostnader til å være i aktivitet og for å forebygge sykdom vil ikke omfattes av begrepet.
LES OGSÅ: Sparker fra seg med TaeKwon-Do
Spesielle treningsbehov
Merkostnaden må ha nær tilknytning til sykdommen og det må være snakk om spesielle treningsbehov. Det kan for eksempel være til opptrening av kroppslige funksjoner og muskler, der man har et særskilt behov for tilrettelagt treningsopplegg. Skattedirektoratet gjør oppmerksom på at det tilligger det enkelte skattekontor å foreta en konkret individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle når vilkårene for rett til særfradrag etter Skatteloven § 6-83 (1) skal vurderes.
Trening regnes altså i utgangspunktet som en vanlig utgift, ikke en utgift på grunn av sykdommen. Tanken er at alle trenger å trene og dermed har utgifter til det. Det er bare trening spesielt tilrettelagt for den syke som er fradragsberettiget.
Trening er en viktig del av behandlingen til spondyloartrittpasienter. I dag legger mange revmatologer like stor vekt på trening som behandling, som den tradisjonelle, medisinske behandlingen. Revmatikere må derfor få en presis og detaljert erklæring fra fastlegen eller revmatologen om det spesielle treningsbehovet, som ikke dekkes ved vanlig trening. Et eksempel på spesielt tilrettelagt trening er fysikalsk behandling i basseng.
LES OGSÅ: Treningstips og gode råd for spondylitter
Nødvendige utgifter
Det kan være mange små utgifter som til sammen blir store i løpet av et år. Det kan være alt fra utgifter til medisiner på hvit resept til urinprøveglass. Pengene du må betale for at legen skal fylle ut en søknad, eller skrive legeerklæringen du legger ved ligningen, teller også med. Merk deg at dersom du får refusjon fra HELFO for medisinutgifter på over 1600 kroner på hvit resept, er det bare de 1600 kronene du kan føre opp som en merutgift.
Saksbehandlerne på skattekontorene kjenner ikke alltid til hvilke situasjoner som kan føre til merutgifter for vår pasientgruppe. Derfor er det viktig at du beskriver hvorfor dette er en nødvendig utgift.
Du kan ikke søke fradrag for utgifter du har betalt for av egen lommebok, men senere fått dekket av offentlige stønader. Om du har hjelpestønad til pleie i hjemmet, kan ikke dette trekkes fra inntekten, med mindre du har hatt større utgifter enn det hjelpestønaden dekker opp for. Om du mottar grunnstønad for store utgifter i forbindelse med sykdommen din, skal kun utgiftene over stønadsbeløpet føres opp.
Høye strømutgifter
Som revmatiker trenger man jevn innetemperatur hele året og gjerne en mye høyere temperatur enn normalbefolkningen. Skatteetaten beregner at en normal innetemperatur er på 22 grader.
– Dersom skattyter må ha det varmere enn normalt på grunn av sykdommen, anses fem prosent for hver grad innetemperaturen øker som en merkostnad. Skattyter må selv opplyse hvor varmt han/hun må ha det i hjemmet. Dersom saksbehandler ikke får opplysninger om hvilken temperatur skattyter må ha i sitt hjem, eller vi anser skattyters opplysning som usannsynlig, kan det legges til grunn en temperatur på 25 grader på grunn av sykdommen, opplyste etaten i 2013.
65 prosent strøm
Det er bare 65 prosent av strømutgiftene som skal regnes med. Skatteetaten illustrerer beregningen med følgende eksempel:
– Dokumenterte strømutgifter på kr 30 000. 65 prosent av totale strømkostnader blir kr 19 500. Dersom det legges til grunn at skattyter må ha en innetemperatur på 25 grader, altså tre grader varmere enn normalt, vil merkostnaden til oppvarming med strøm utgjøre 15 prosent av beregningsgrunnlaget:
Kr 19 500 x 15/115 = Kr 2543 i merkostnad.
Dersom skattyter selv har kontaktet for eksempel Enova, eller lignende, for å beregne en annen merkostnad skal dette legges til grunn, så lenge beregningen er gjort etter dokumenterte beløp.
Edit per 2.3.2022: Husk at merutgiftene dine til strøm skal beregnes fra beløpet du faktisk har betalt – altså må du trekke fra summen du har fått i strømstøtte i forbindelse med de høye strømugiftene i 2021 og 2022.
Behandlingsutgifter
Det er et krav om at behandlingsutgifter du fører opp skal gjelde behandling foretatt innenfor norsk, offentlig helsevesen. Det gjelder for eksempel fastleger og behandlere som mottar driftstilskudd fra kommunen. Private klinikker kan også motta slikt driftstilskudd, men du må forsikre deg om at de har dette før du fører opp utgifter til behandling der.
Hvis det ikke finnes noe tilsvarende behandling innenfor det offentlige helsevesen, kan man få fradrag om behandlingen er foretatt utenfor det offentlige, men der er det strenge regler. En kiropraktor mottar for eksempel ikke driftstilskudd og vil da være utenfor det offentlige. Dette til tross for at kiropraktoren mottar noe refusjon for pasientene og i tillegg kan sykemelde og henvise til spesialist og røntgen.
Innenfor det offentlige finnes det fysioterapeuter som driver med manuellterapi. Det er jo ikke helt det samme, men det anses som tilsvarende. Dermed får man ikke fradrag hvis man går til kiropraktoren, men hvis man går til manuellterapeuten (fysioterapeut).
Akupunkturbehandling er tilgjengelig innenfor offentlig norsk helsetjeneste som et supplement til annen behandling. Kostnader til slik behandling innenfor offentlig norsk helsevesen kan derfor trekkes fra, dersom vilkårene for særfradrag for øvrig er oppfylt.
Helsereise/behandlingsreise
Utgifter til helsereiser er ikke en fradragsberettiget utgift. Definisjon av en helsereise er at man reiser til varmere strøk på grunn av sykdommen, fordi man føler seg bedre i varmen, men at man ikke får behandling. I enkelte tilfeller gis det i folketrygden bidrag til behandlingssteder i utlandet. I den grad de gjør det, anses behandlingen å være innenfor det offentlige.
Reiser man på en slik reise, og har utgifter til behandlingen, er disse utgiftene fradragsberettigede, dersom man ikke har fått de refundert fra HELFO. Selve reisen, flybillett, hotellopphold eller matutgifter etc. kan man imidlertid ikke kreve fradrag for.
Husk frikortene
Husk at også utgiftene du har hatt for å få frikort tak 1 og 2 også teller med i regnskapet. I Skatte-ABCen står det følgende:
– Sykdomskostnader omfatter blant annet kostnader til egenandeler i det offentlige helsevesenet (hos leger som har avtale med det offentlige), kostnader til medisin og kostnaden til egnede medisinske hjelpemidler. Videre omfatter sykdomskostnader andre typer merkostnader på grunn av sykdommen, f.eks. egenandeler og eventuelle merkostnader ved å holde en bestemt diett.
Statlig behandlingsreise
Egenandelen for behandlingsreiser til utlandet, i regi av norsk helsevesen, kan trekkes fra på selvangivelsen. Egenandelstak 2 for 2016 var på 2 670 kroner, før man får frikort. Det vil si at du ved deltagelse på en statlig behandlingsreise, hvor egenandelen er på ca. 3 000 kroner, får igjen de pengene du har betalt for mye fra folketrygden. Dermed kan du bare føre opp 2 670 kroner som en utgift på selvangivelsen.
Husk å forklare i vedlegget at du som frisk ikke ville hatt utgifter til egenandelstak 2, og at dette derfor er en merutgift for deg som kroniker.
Egenandelstak 1 var for 2016 var på 2 185 kroner. Bare på egenandelskortene har man allerede samlet opp en sum på 4 855 kroner og er over halvveis til å kunne kreve særfradraget for sykdomsutgiftene.
SPONDYLITTEN HOLDER DEG OPPDATERT – BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE!
