dame i naturen med viedeokamera i hånden

Sjef over egen arbeidshverdag

Noen ganger kan det fungere godt å være sjef over egen arbeidstid. Bekhterever Anne Silje Bø har valgt å jobbe frilans som journalist, regissør og underviser. Hun skaper sin egen arbeidshverdag.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Jeg har jobbet frilans hele veien ved siden av både studier og jobb, faktisk helt siden jeg gikk ut av videregående. Nå er jeg imidlertid frilanser på heltid, uten å kombinere det med andre ting, forteller hun.

Styrer dagen selv

Hun jobbet en stund i en avis, hvor hun følte hun produserte nyheter på samlebånd. Det ga henne veldig lite.

– Jeg ville gi meg selv sjansen til å jobbe med ting jeg er opptatt av, samtidig som jeg ville styre hva min arbeidshverdag skulle bestå av. Det er et forsøk som stadig er i utvikling, men det er veldig spennende, sier hun.

Underveis har hun fått noen kommentarer om at det siste man trenger som kronisk syk er en ustabil arbeidshverdag med usikker inntekt og usikkerhet når det gjelder jobboppdrag.

– Det er klart alt rundt kan være ganske stressende, som sykdomsrettigheter, forsikringer, skatt og så videre, men jeg tenker at man ikke kan generalisere det sånn. Det er mye positivt med å være frilanser og man må klare å tømme seg for behovet for kontroll over de faktorene man ikke kan kontrollere.

LES OGSÅ: Evelyn fant drømmejobben – som landpostbud

Mestringsfølelse

Som revmatiker har man variable dager. For Anne Silje er det viktig å ikke bli skuffet over seg selv om ikke alle planer gjennomføres.

– Formen kan være uforutsigbar. Om jeg har en uke hvor ikke alt går etter planen, må jeg kanskje jobbe litt en lørdag, men jeg skal ikke ha dårlig samvittighet for det og må ikke la meg drukne i det jeg ikke har kontroll over.

Mye av tiden hennes går med til ting som ikke har med jobbingen å gjøre, men administrasjon.

– Det gir meg faktisk en mestringsfølelse. Jeg ser at til tross for mine utfordringer klarer jeg å styre arbeidshverdagen min, med alt det måtte innebære, helt alene.

Fleksibilitet

Hun har en vanlig forsikring via NAV, som innebærer at hun får sykepenger fra den 17. dagen hun er syk.

– Til nå har det ikke vært noe problem, for jeg har jobbet såpass fleksibelt. Den negative siden ved å være frilans er at man ikke har tid til å være syk og man har ikke det støtteapparatet man har i en ordinær jobb. Jeg merker at jeg kan savne det litt, men fleksibiliteten jeg trenger finnes ikke i en vanlig jobb. Nå kan jeg jobbe så jeg klarer meg økonomisk, jeg jobber med ting som er meningsfylte, samtidig som jeg har tid til å ta vare på helsen min og trene.

LES OGSÅ: Kronisk syke kan benytte egenmelding i 16 dager

Strukturert og effektiv

Hun føler hun har funnet en rytme og rutine som fungerer.

– Det går egentlig over all forventning og jeg har i det siste tenkt at jeg er heldig som har denne friheten. Samtidig er det et kontinuerlig prosjekt jeg vurderer hele tiden, for jeg kan jo bli veldig mye dårligere. Jeg må hele tiden være et steg foran og må tenke smart i forhold til at det kan komme en hverdag hvor ting ikke er fullt så enkelt.

Som frilanser må hun være strukturert og tidseffektiv, men innrømmer at det er en prosess som pågår hele tiden.

– Noen ganger er jeg veldig flink, andre ganger er det vanskeligere. Det fine er at det ikke er en sjef som forventer noe av meg, men jeg må selvfølgelig levere i forhold til avtaler med oppdragsgivere. Når jeg jobber på denne måten får jeg også tid til å fordype meg i ting jeg synes er viktige og er opptatt av.

LES OGSÅ: Tilrettelegging av studier

– Vær profesjonell

Anne Silje har sett at frilanstilværelsen krever at man leter etter jobbene, samtidig som man benytter seg av kontakter man allerede har.

– Man må ha litt is i magen og ikke gi opp. Når ballen først begynner å rulle, når det du gjør blir lagt merke til, blir det enklere. Bruk kontaktene dine for det de er verdt, råder hun og legger til at det er viktig å ta seg selv seriøst.

– Sakte, men sikkert, blir man etablert, men man må være profesjonell og stole på sin egen kompetanse. I dagens samfunn har man så mange kanaler man kan bli sett i og det er en gullgruve om man forstår å bruke det riktig. Man må våge å undersøke og ta mulighetene som dukker opp.

LES OGSÅ: Hjelpemidler på arbeidsplassen

Identiteten

Som frilanser trenger hun heller ikke å bekymre seg for å fortelle at hun er kronisk syk.

– Før var jeg usikker. Skulle jeg si det? Når skulle jeg si det? Jeg var redd for konsekvensene. Nå bestemmer jeg selv om jeg har lyst til å fortelle. Noen ganger velger jeg å ikke si noe, for det er ingen grunn til at oppdragsgiveren min skal vite at jeg har Bekhterevs sykdom. Andre ganger har jeg blitt fortrolig med oppdragsgiver og velger å fortelle, sier hun og legger til;

– Jeg skammer meg ikke over at jeg er kronisk syk, men det er ikke alltid man har lyst til å bli identifisert som revmatiker, men bare har lyst til å være vanlig. Man er jo redd for å bli stigmatisert og behandlet annerledes. Jeg føler frilanstilværelsen har gjort at jeg nå møter folk som en vanlig journalist, regissør eller i forbindelse med undervisning. Det er det som er min identitet og ikke at jeg er kroniker.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR 200 KRONER I ÅRET