Sjur Røthe skøyter på ski i Haukelirennet

Sjur Røthe jobber for OL-kvalifisering til tross for spondyloartritt

Langrennsløperen Sjur Røthe fikk en spondyloartrittdiagnose akkurat til sesongstart. Formen har variert kraftig det siste året, fra gull i Haukelirennet til å ikke fullføre Tour de Ski. Han har likevel trua på en plass på OL-landslaget.

Tekst: Anders Høilund

– Jeg var lettet over endelig å få vite hva som plaget meg, sier han til Spondylitten.

Like før han reiste til Tour de Ski snakket han med oss om tiden fra han ble syk, og hvordan spondyloartrittdiagnosen har endret hvordan han har forberedt seg til vinterens mange skirenn. Han hadde nettopp fullført en god og lang økt sammen med canadiske Alex Harvey, regjerende verdensmester på femmil.

– Da det ble kjent at jeg hadde en kronisk, revmatisk lidelse var det mange som kom å la hånda på skulderen min for å trøste. Dette går bra, Sjur, sa de. Men for meg var det en lettelse å endelig få vite hvorfor jeg har disse plagene, sier han.

Sjur Røthe (29) fra Voss har gitt det norske skipublikumet mye å juble for siden han debuterte for Norge i World Cup i 2009. Denne vinteren er det OL i Sør-Korea som er det aller største målet. For en som har gullmedalje i langrenn som mål passer det dårlig med en spondyloartrittdiagnose, som Røthe nettopp har fått.

LES OGSÅ: En av verdens beste skijenter med bekhterev

Endret treningen

Det var for omkring fire år siden at smertene i korsryggen og hoftene ble så plagsomme at de hindret ham i å utføre den daglige treningen. Sjur Røthe var kjent som en av de mest treningsivrige av alle treningsivrige skiløpere, men smertene gjorde at han ikke var i stand til å gjennomføre det treningsprogrammet han ønsket. I en vanlig måned trener han 75- 80 timer.

Portrettbilde av Sjur Røthe

Langrennsløper Sjur Røthe under medietreffet for langrennslandslagene på Beitostølen.
Foto: Erik Johansen / NTB Scanpix, utlånt av Norges Skiforbund

Nå kjenner han framgang etter å ha begynt med medisin, og ikke minst så har han trua på at det skal gå bra. Det har likevel blitt noen forandringer i treningsopplegget. Det har blitt flere, men kortere økter. Det blir minst to økter om dagen, ifølge ham selv.

– De lange øktene må allikevel med. Det er en del av grunnfjellet i treningen for oss langrennsløpere. Jeg har forstått at aktivitet er viktig for å holde sykdommen i sjakk. Det tror jeg at jeg skal klare, sier Røthe.

– En annen forandring jeg har gjort, er at jeg har kuttet ut å gå med drikkebelte på treningsturene. Disse beltene hadde en tendens til å klemme over de vonde punktene i korsryggen. Hvis jeg skal ha med drikke på turen nå, velger jeg en liten sekk i stedet, forteller han.

LES OGSÅ: Slik trener du hjertet

Lang vei til diagnose

Selv om Røthe er en eliteutøver, som har et medisinsk støtteapparat som følger utøverne nøye, syntes han at det tok lang tid før de fant ut hva som var årsaken til smertene. Det har vært mye fram og tilbake, prøving og feiling før gjennombruddet kom.

Rett før årets første skirenn, tidlig i desember fikk Røthe beskjed om at det ikke var en standhaftig idrettsskade som plaget ham. Den vonde hofta og korsryggen, samt de ømme punktene på brystbeinet var resultater av at han hadde en kronisk, revmatisk lidelse.

– Jeg har fått en medisin som heter Benepali, og jeg syns at den hjelper. Jeg har flere gode dager nå, enn tidligere. Tidligere hadde jeg gjerne to til tre dager i uka hvor kroppen var vond. Det ser ut til å ha stabilisert seg på et bedre nivå nå, sier Røthe.

LES OGSÅ: Fatigue blir bedre når du anstrenger deg

Kroppen må fungere

– Når jeg går på jobb, altså trener eller går skirenn, er jeg avhengig av at kroppen fungerer ett hundre prosent. Min inntekt er avhengig av at jeg får gode resultater på ski. Om jeg har en dårlig dag, og havner langt nede på resultatlistene, så står det ikke ved siden av navnet mitt at jeg hadde vondt. Det er en unnskyldning som ikke blir tatt hensyn til på elitenivå, sier han og legger til;

– Folk har spurt meg om det gjør ekstra vondt i korsryggen når jeg får glipptak i klassisk. Sånn er det ikke. Glipptak kjennes i tilfelle i lysken. Det er ingen forskjell for meg om jeg går klassisk eller skøyting. Jeg tror i hvert fall at det ikke gjør noen forskjell, sier vossingen.

Sjur Røthes jobb er å gå fort på langrennsski. Han er hva som kalles en 24-timers-utøver. Det betyr at han legger opp dagene, ukene, ja alt, for å knipe noen sekunder i skiløypa. Utenom skisporet er hester og travsport Røthes store interesse.

– Jeg bruker en del tid på hobbyen min, men jeg har ikke inntekt til å eie min egen traver nå. Jeg håper på å kunne gjøre det en gang i framtida, sier han.

LES OGSÅ: Birken med Bekhterev og amputert ben

Verdensmester

Det var vinteren 2012/2013 at Sjur Røthe for alvor slo igjennom i verdenseliten. Han steppet inn som vikar for Petter Northug på siste etappe i stafetten i franske La Cluzac, og gikk Norge inn til seier etter å ha utmanøvrert Sveriges ankermann Marcus Hellner på oppløpet. Senere i sesongen ble Røthe verdensmester i langrenn, da han gikk på det norske stafettlaget i Val de Fiemme i 2013.

Verdensmesterskapet i Falun i 2015 ble ikke den samme suksessen. På en dag da kroppen var vond og ikke fungerte, sto det DNF – Did not finish – bak Sjur Røthes navn etter tremila.

Sjur Røthe sitter på en benk med ski ved siden av seg

Sjur Røthe måtte stå over de to siste etappene i Tour de ski. Bildet er fra hans deltagelse i Birkebeinerrennet. Foto: Langrenn.com/Geir Nilsen

To uker etter fungerte kropp og rygg som de skulle, da Røthe vant det mest prestisjefylte rennet i året, femmila i Holmenkollen. I en seig spurt slo han sveitsiske Dario Cologna og Martin Johnsrud Sundby på målfoto. Femmila er den lettbeinte vossingens beste distanse, og det ble sjetteplass i VM og fjerdeplass i Holmenkollen sist sesong.

LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler

Har trua

Det aller største målet denne sesongen for Røthe, er selvsagt De Olympiske Vinterleker i Pyeongchang i Sør-Korea i februar 2018. 20. januar får han vite om han har nådd målet.

– Jeg håper å kunne kvalifisere meg. Det er et soleklart mål. Jeg har trua på at det går. Tour de Ski i januar er et annet mål. Der går vi sju renn på åtte dager, og jeg kan ikke ha noen dårlige dager i den perioden om jeg skal hevde meg som jeg ønsker. Jeg er spent, men nå synes jeg at jeg kjenner såpass framgang at jeg har trua på at det går bra det også, sier langrennsløperen.

Ingen resultater

Midtveis i Tour de Ski lå Røthe på en sammenlagt 34.-plass, 4 minutter og 22 sekunder bak sveitseren Dario Colagna, som er i tet etter tre etapper. Etappe 4 og 5 i Tyskland ble avlyst på grunn av et forferdelig uvær. Da gjensto skirennene i Val di Fiemme i Italia, Etappe 6 – Fellesstart 15 km, klassisk og Etappe 7 – Jaktstart, monsterbakken, 9 km, fri.

DNF – Did not finish – sto det plutselig ved navnet til Sjur Røthe da 6. etappe gikk av stabelen. I følge NRK TV var det usikkert om han hadde brutt, eller om han valgte å ikke stille til start i det hele tatt. Navnet hans var ikke å se på lista for 7. etappe.

– Det er synd for Sjur Røthe, som sliter med revmatismen og ikke får de toppløpene han ønsker. Da er det riktig å kanskje hoppe av og forsøke å gjøre et par gode løp i NM, sa sportskommentatoren til NRK.

De fleste med spondyloartritter vet at formen kan variere veldig. 2017/2018 har dermed var et typiske spondyloartrittår for den nydiagnostiserte langrennsløperen. I mars gikk han til gull i Haukelirennet, men etter touren ble det sammenlagt en 84. plass – med DNF bak navnet, fordi han ikke klarte å fullføre.

Artikkelen ble oppdatert 9.01.17

Hovedfoto er lånt ut av Haukelirennet

Du kan følge med på resultatene for Sjur Røthe hos langrenn.com.

BLIR FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR BARE 200 KRONER I ÅRET!