Ung kvinne ser trist ut av vinduet

Sorg kan bli til depresjon hos pasienter med revmatisme

Depresjon er mer utbredt blant de med kroniske sykdommer. Håpløshet, konstant nedtrykthet og selvhat er kjernesymptomer på depresjon. Dyp sorg kan involvere noen av de samme følelsene, så det kan være vanskelig å vite hvilken av tilstandene man er i.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Dødsfall, kronisk sykdom, skilsmisse eller arbeidsledighet kan medføre en helt naturlig sorgreaksjon. Sorgen kan være forbundet med sinne, nedtrykthet, en altoverskyggende følelse av tap og håpløshet. Mange av de samme følelsene er forbundet med depresjon. Derfor kan det være vanskelig å skille mellom de to tilstandene, også for leger og psykiatere.

Viktig å identifisere

Når man får en kronisk lidelse kjenner mange på en stor sorg over at livet endrer seg, uten at man selv har kontroll på det. Det er viktig å passe på at sorgen ikke også blir kronisk. Da kan den gå over til at man blir deprimert.

Depresjon og angst er nemlig mer utbredt blant de med kroniske sykdommer i forhold til den normale befolkningen. En svensk studie har blant annet avdekket at depresjon hos pasienter med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) var 40 prosent mer vanlig enn i den generelle befolkningen. Dette gjaldt for både kvinner og menn.

Forskerne mener det vil være en viktig utfordring å identifisere de pasientene det gjelder, slik at man kan behandle AS-pasientene som lider av tilstanden så tidlig som mulig.

LES OGSÅ: Alvorlig fatigue rammer mange revmatikere

Dårligere effekt

En studie fra Storbritannia viste at uoppdaget depresjon og/eller angst ga dårligere behandlingsresultat for pasienter med aksial spondyloartritt (AS). De engelske forskerne mener man ved å forbedre forståelsen av pasientens sykdom kan bidra til å skreddersy behandlingen bedre. Pasientene som opplevde både angst og depresjon scoret blant annet høyt på selvrapportert smerte og dårlig bevegelighet. Den ble publisert i Annals of Rheumatic diseases i 2013.

– Både angst og depresjon var utbredt i denne pasientgruppen. Behandling av dette hos pasienter med aksial spondyloartritt er derfor en viktig del av deres behandlingsregime. Det er best å ha årlige gjennomganger på sykehuset, for å vurdere situasjonen og diskutere behandlingsalternativer, skriver forskerne i sin artikkel.

Mann uten hår holder hånden til hodet og ser trist ut

Når man får en kronisk lidelse kjenner mange på en stor sorg over at livet endrer seg, uten at man selv har kontroll på det. Arkivfoto

Kjedereaksjon

Det finnes mange studier som har sett på forholdet mellom AS og depresjon. En fersk oppsummeringsstudie har avdekket at smerter på grunn av betennelse fører til søvnproblemer, pasientene er mer utsatt for fatigue (utmattende tretthet) og livskvaliteten påvirkes av alvorlighetsgraden av sykdommen. Disse tingene fører til økt risiko for å bli deprimert. Risikoen blir imidlertid mindre om sykdomsaktiviteten reduseres.

Hyppigheten av depresjon ble også påvirket av pasientenes arbeidsevne og sosioøkonomiske status. Nylige studier rapporterer at proinflammatoriske cytokiner har viktige roller i patofysiologien av depresjon. Betennelsestilstanden og proinflammatorisk cytokin hos AS-pasienter forbindes derfor med depresjon for denne pasientgruppen.

LES OGSÅ: Ulik grad av tilleggslidelser blant spondyloartrittene

Klarer ikke å fungere

Så hva er forskjellen på en sorg og en depresjon? Ved sorg endrer man ikke selvoppfattelse. Det skjer ofte ved depresjon. Har man en depresjon, vil følelsene av nedtrykthet, dårlig samvittighet og håpløshet være der hele tiden, uansett hva man gjør.

Ingenting kan påvirke de negative følelsene. Man blir ikke glad, selv om man opplever noe fint. Konsentrasjonsevne og hukommelse blir også svekket. Og til slutt klarer man ikke å fungere, skriver videnskap.dk.

Sorgen er en naturlig del av livet. Det er ikke depresjon, som er en sykdom, men en stor sorg kan utløse en depresjon. Symptomene skal ha vart minimum 14 dager for at det kan være snakk om depresjon.

Indre fokus

Deltagere i en australsk studie, som har opplevd både sorg og depresjon, forklarte at sorg oppleves som en naturlig reaksjon på noe som kommer utenfra. Depresjon er preget av et indre fokus og forbundet med skyld, selvhat og mangel på kontroll.

En annen studie viste at depresjonen var preget av en følelse av håpløshet og uendelighet, og følelsene var rettet innover. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders.

LES OGSÅ: Økt risiko for selsvskading blant AS- og RA-pasienter

Selvhjelpsprogrammer

Behandling av depresjon innebærer å behandle den aktuelle depresjonen, men også tiltak for å forhindre senere episoder med depresjoner. Dersom du kjenner igjen symptomene på angst og depresjon hos deg selv, er det viktig å ta tak i dem så tidlig som mulig. Snakk med legen din om bekymringen, så dere sammen kan finne muligheter. Det kan være ting som selvhjelpsgrupper, livsstyrketrening, psykologhjelp, eller samtaler med psykiatrisk sykepleier.

– Psykologisk behandling er det viktigste elementet i behandlingen. Den psykologiske teknikken som brukes mest, og hvor en god effekt er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur, er såkalt kognitiv atferdsterapi. En slik behandling kan også gis med godt resultat over internett, det vil si uten direkte kontakt med en behandler, skriver Norsk Helseinformatikk.

Der finner du blant annet gratis selvhjelpsprogrammer for behandling av depresjon og søvnvansker.

LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler

Aktivitet og dagslys

Andre ting du kan gjøre selv er å finne måter å holde deg i aktivitet på. Fysisk trening er vist å ha en gunstig effekt på depresjoner. Såkalt atferdsbehandling kan også være aktuelt. Da forsøker man å identifisere automatiske negative tanker og tankestrukturer, som egentlig er det som depresjonen dreier seg om. Disse tankene prøver man så å bearbeide og endre i positiv retning.

Det er også studier som viser at det å oppholde seg ute i dagslys letner symptomene på depresjon.

Du lese mer om depresjon hos NHI.no

LES OGSÅ: En liten tur betyr mye

Artikkelen sto på trykk i Spondylitten 2-17, men er revidert noe i ettertid.