Bilder av amnge menn med røde markerte smertepunkt

SpA-pasienter kan også ha nevropatiske smerter

Forskere fra Portugal mener en betydelig andel av spondyloartrittpasienter også har nevropatiske smerter. De mener det er viktig med fokus på behandlingen av disse smertene også.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Smerte er det vanligste symptomet ved revmatiske sykdommer. Lidelsen innebærer at man har mye smerter, og vevsskaden skaper forstyrrelser i smertereseptorene. Da utvikler det seg ofte sentral smerte i tillegg, lignende den man har ved nevropatisk smerte.

Lite fokus

Når en pasient har begge smertetypene er det viktig å skille på dem, siden de behandles ulikt. Feil smertebehandling kan skape problemer.

Nevropatisk smerte hos spondyloartrittpasienter har det vært lite fokus på. Målet til de portugisiske forskerne har vært å fastslå utbredelsen av denne formen for smerte i denne pasientgruppen.

En kohortstudie

De laget en kohortstudie av pasienter med diagnosene aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) og spondyloartrittpasienter med perifere spondyloartritter (psoriasisartritt med artritter i f.eks. armer og ben). Her har de vurdert mulige sammenhenger mellom grunnsykdommen, varighet og hvordan pasientene scorer på målinger for sykdomsaktivitet og funksjon.

I en kohortstudie følger man en større gruppe mennesker over en lengre tidsperiode. Denne typen studier er godt egnet når man ønsker å studere sammenhengen mellom sykdom og ulike mulige årsaker.

Tegning av ryggrad i gult og oransje, som ser ut som den stikker og brenner

Foto: Robert Adrian Hillman

Tverrsnittstudie

Forskerne brukte en tverrsnittstudie, som gjerne består av spørreskjemaundersøkelser eller henter ut informasjon fra et register. Studien blir et øyeblikksbilde av hvordan denne pasientgruppen har det smertemessig akkurat da. Spørreskjemaene som ble benyttet er de tradisjonelle selvrapporteringsskjemaene innenfor revmatologien, som BASMI, og BASFI. De benyttet også DAS28, hvor legen kan måle sykdomsaktiviteten.

I studien så de på kjønn, alder, sykdomsvarighet, medisinering og andre tilleggssykdommer. Nivået av smerte ble vurdert hos alle pasientene.

LES OGSÅ: Medisinsk Qi Gong mot leddsmerter

Høyere med alder

94 pasienter deltok i studien. 46 hadde aksial spondyloartritt og 48 psoriasisartritt. 54 av deltagerne var menn og gjennomsnittsalderen var på 48 år. I gjennomsnitt hadde de hatt diagnosen i litt over ni år.

Forekomsten av nevropatisk smerte var høyere i denne pasientgruppen enn i kontrollgruppen. Selv om de nevropatiske smertene økte etter hvor lenge pasientene hadde hatt sykdommen, så man at dét bare var en signifikant markør for pasientene med aksial spondyloartritt. Det var ingen signifikant forskjell basert på kjønn.

Kontroll gruppen de benyttet besto av friske personer, justert etter kjønn og alder, så sammensetningen ble lik pasientgruppen.

LES OGSÅ: Brystsmertene dine kan være kostokondritt

Smertereseptorene

– Denne studien avdekker et viktig nevropatisk komponent i gruppen vi undersøkte. Nevropatiske smerter rammer en betydelig prosentandel av pasienter med aksial spondyloartritt og psoriasisartritt. De fleste får ikke målrettet, medisinsk behandling for dette. Det gjør at man ikke får tilstrekkelig kontroll på symptomene. Resultatet understreker behovet for en større innsikt i smertemekanismer og smertetyper hos spondyloartrittpasienter, siden nociceptive smerter kan være en del av sykdomsbildet, konkluderte portugiserne.

Nociceptiv smerte oppstår ved aktivering av en smertereseptor, en nociceptor. Det er nervefiber som leder smertesignal til hjernen, grunnet vevsskade eller truende vevsskade, forklarer Norsk Helseinformatikk.

Nociceptorer finnes nesten overalt i kroppen. Nociceptive smerter kan dermed utløses i både ytre og indre deler av kroppen. Dette innebærer at for eksempel luftbesvær i tarm og hjertesykdom kan utløse nociceptiv smerte.

Smertereseptorne reagerer på alle slags smertestimuli. Det kan være varme, slag, betennelse og så videre. Kutter du deg for eksempel i fingeren, vil det frigis en rekke stoffer i det skadede vevsområdet som aktiverer nervefibrene. Hjernen får dermed beskjed hvor skaden sitter og oppfatter smerten.

FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – BLI FAST LESER I DAG!