Inger Myrnes Hansen på talerstol

– Spondyloartritt er vanligere enn leddgikt

Revmatolog Inger Myrnes Hansen mener det er flere som har spondylartritt enn leddgikt. Det er hennes funn etter å ha studert spondylartritt i Rana-området gjennom mange år.

Tekst og foto: Trine Dahl-Johansen

Hun er revmatolog ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana i Nordland og har jobbet der siden 1994. Gjennom mange år har hun gjort et grundig forskningsarbeid når det gjelder forekomsten av spondylartritt (bekhterev og bekhterevlignende sykdom) i Rana.

Revmatolog Inger Myrnes Hansen. Foto: Trine Dahl-Johansen

Revmatolog Inger Myrnes Hansen. Foto: Trine Dahl-Johansen

Tolket forskjellig

Hansen har kartlagt spondylartritter, som er delt i undergruppene ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), psoriasisartritt, artritt assosiert med kronisk tarmsykdom, reaktiv artritt og uspesifisert spondyloartritt. Da hun startet arbeidet, var ikke kriteriene som brukes for diagnostisering i dag laget (ASAS), så hun har basert seg på ESSG-kriteriene. Pasienter over 16 år i området med spondylartritt ble undersøkt og tatt blodprøve av. Deres nære slektninger med symptomer på spondylartritt ble undersøkt. Det ble tatt røntgenbilder, og de som ikke hadde røntgenfunn ble også undersøkt med MR.

– Jeg fant at 30 prosent av de som tok MR hadde positive funn på spondylartritt. For å få diagnosen ankyloserende spondylitt måtte pasientene ha typiske røntgenforandringer. Disse røntgenforandringene kommer sent, sa hun.

Det er kjent fra tidligere studier at det er variasjon i hvordan røntgenbildene oppfattes.  Røntgen kan være usikkert. Dermed kan pasientene gå i mange år med plager før de får en sikker diagnose.

– Det tok i gjennomsnitt 9,4 år fra kvinner merket symptomene til de fikk diagnosen og 6,7 år før menn fikk den. Det er omtrent det samme som resultatet fra spørreundersøkelsen til Bekhterev Norge, fortalte hun.

LES OGSÅ: Stiller seg til disposisjon for forskning

Toppen av isfjellet

Nye undersøkelsesmetoder kan vise betennelsesforandringer tidligere enn røntgen. Hansen så at mange pasienter kunne ha typiske plager med smerter og stivhet, men uten røntgenforandringene.

– Ankyloserende spondylitt med typiske røntgenforandringer er bare en del av hele sykdomskomplekset. Denne gruppen utgjør bare en femtedel. Det kan sammenlignes med toppen av isfjellet – det er mye under vannoverflaten.  Kanskje de som får forbeininger og tilstivning er de som er verst rammet, men at det finnes mange andre med spondyloartrittdiagnose, sa hun.

Flere enn leddgiktsgruppa

Andre funn i studien hennes er at flere menn enn kvinner hadde ankyloserende spondylitt og reaktiv artritt, mens flere kvinner enn menn hadde uspesifisert spondylartritt.

– Det ser ut til at det er litt høyere risiko for at menn utvikler klassisk bekhterev enn kvinner, sa hun og la til;

– Jeg fant at spondyloartritt er vanligere enn revmatoid artritt (leddgikt) og at 1,6 prosent av befolkningen i Rana har denne sykdommen. Over halvparten av pasientene er kvinner.

I gruppen var også de som hadde psoriasisartritt med, dermed blir tallene for forekomst av psoriasis ganske høy.  40 prosent av spondyloartrittpasientene hadde psoriasis også, i motsetning til i andre studier, der cirka 10-12 prosent av bekhterevpasienter har psoriasis.

HOLD DEG OPPDATERT – LES SPONDYLITTEN!