Stor bunke med dokumenter

Sykepenger og enkeltstående behandlingsdager

Ber du legen om å sykemelde deg for enkeltstående behandlingsdager, løper ikke sykepengeperioden slik den gjør ved gradert sykemelding. Her er en oppsummering av regelverket når det gjelder sykemelding og egenmeldingsdager.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Sykepenger erstatter hele eller deler av inntekten når du er syk. For å få sykepenger må du:

  • ikke være i stand til å arbeide (helt eller delvis) på grunn av sykdom
  • ha arbeidet i minst fire uker før du ble syk
  • ha tapt inntekt på grunn av sykdommen
  • ha levert egenmelding eller sykemelding fra lege
  • Arbeidsgiver må ha fylt ut nødvendige skjema (inntekts- og trekkoppgave).

Egne regler gjelder selvstendig næringsdrivende, frilansere og personer med variable inntekter som jordbrukere, fiskere eller vernepliktige. Som hovedregel må du oppholde deg i Norge. Det kan gis dispensasjon for kortere ferieturer som ikke står i veien for behandling. Det finnes egne regler for nordmenn som arbeider i utlandet.

Egenmeldingsdager

Hvor mange egenmeldingsdager man kan benytte av gangen og i løpet av et år, avhenger av om bedriften har inngått avtale om Inkluderende Arbeidsliv med NAV. Det avhenger også av om bedriften har bestemt andre regler utover minsteantallet oppgitt i loven.

I bedrifter uten IA-avtale har man i følge loven tre egenmeldingsdager per sykefravær, og opp til fire egenmeldingsperioder. I bedrifter med IA-avtale har man lov til å ha inntil åtte egenmeldingsdager sammenhengende og maksimalt 24 enkeltdager. Kun faktisk benyttede dager teller med og det er ikke et bestemt antall egenmeldingsperioder.

Dersom du benytter ordningen med faste enkeltstående behandlingsdager hver uke, kan du ha fått beskjed om at du må levere sykemelding for alt annet sykefravær og ikke kan ikke benytte egenmelding. Dette stemmer ikke. Les mer om riktig tolkning av lovverket her.

LES MER OM ARBEIDSLIV OG KRONISK SYKDOM HER!

Arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden er de første 16 kalenderdagene ved et sykefravær. Arbeidsgiver må dekke utgiftene til sykefravær i denne perioden, mens fravær utover disse dagene dekkes fra NAV, dersom man har opptjent sykepengerettigheter. Enten ved at arbeidsgiver legger ut og må kreve refusjon fra NAV, eller at den ansatte selv må søke sykepenger fra NAV.

For arbeidstakere med kronisk sykdom kan det søkes fritak for arbeidsgiverperioden, slik at NAV dekker utgiftene fra første fraværsdag.

Fritak for arbeidsgiverperioden

Folketrygdloven § 8-20 lyder: Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær – Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.

SPONDYLITTEN VEILEDER DEG – BLI FAST LESER FOR 200 KRONER I ÅRET!

Du må være innlogget for å kunne lese alt innholdet i denne artikkelen. Logg inn her, eller Klikk her for å bli medlem.