MR av IS-ledd

Tidlig spondyloartritt med tydelige funn på IS-ledd

Allerede ved et veldig tidlig stadium av perifer spondyloartritt kan det forekomme en høy grad av involvering av ryggsøylen og iliosakralleddene. Biologiske medisiner reduserer symptomene, men 44 prosent får tilbakefall om behandlingen stoppes.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Det finnes et begrenset datamateriell som ser på funn på ryggsøylen hos de med psoriasisartritt (PsA). Til nå har det heller ikke blitt gjennomført MR-studier hvor man har evaluert hvor involvert ryggsøylen og iliosakralleddene (IS-ledd) er hos de med veldig tidlig perifer spondyloartritt, men som ikke har utviklet psoriasis (pSpA).

Perifer betyr at det også er symptomer fra småledd og sener, ikke bare de store vektbærende leddene. Det mest fremtredende trekket på spondyloartritt er betennelse i ledd i ryggen, særlig i IS-leddene. De er blant de største leddene i kroppen og forbinder ryggraden med bekkenet.

Påfallende høy forekomst

Den helt ferske studien er publisert i Annals of Rheumatic diseases sin utgave i oktober 2020. Det er den første som har undersøkt involveringen av ryggsøylen og IS-leddene hos de med veldig tidlig pSpA. De belgiske forskerne ville også undersøke om betennelsen kommer tilbake om man stopper den medisinske behandlingen når pasientene er symptomfrie over en viss periode.

De skriver i publikasjonen at de fant det de beskriver som en «påfallende høy forekomst av betennelse i IS-leddene», da de startet studien. Forekomsten var 36 prosent, men betennelsen i disse leddene var ikke assosiert med ryggsmerter hos pasientene. 21 prosent viste seg å ha leddforandringer på IS-leddene. Funn av betennelse og strukturelle endringer i selve ryggsøylen var derimot lavt ved oppstart.

LES OGSÅ: Et gen kan forutsi effekt av TNFalfa-hemmere

illustrasjon av Iliosakralleddene

IS-leddene ligger i bekkenområdet. Ill: Legger/Dreamstime.com

Lav sykdomsaktivitet

56 pasienter med nylig diagnostisert pSpA gjennomgikk MR av IS-ledd og ryggrad, før de ble satt på behandling med TNFalfa-hemmeren Simponi (golimumab). De hadde hatt symptomer i mindre enn 12 uker da de ble inkludert i studien. Så snart de hadde vedvarende klinisk remisjon av symptomer som leddbetennelse, betennelse i senefester og daktylitt (pølsefingre/pølsetær), ble behandlingen avsluttet og en ny MR ble utført.

49 pasienter nådde ved hjelp av behandlingen en tilstand med vedvarende symptomfrihet, hvorav bare fire pasienter var behandlet med placebo. 45 av pasientene gjennomgikk så en ny MR-undersøkelse. Av disse fikk 44 prosent tilbakefall etter seponering av behandlingen.

Av de 56 pasientene viste det seg at 23 oppfylte det som kalles CESAR-kriteriene og ble klassifisert som at de hadde psoriasisartritt. Forskerne skriver at de ikke observerte noen signifikante forskjeller mellom disse og de med veldig tidlig spondyloartritt.

Større belastning enn forventet

Resultatene viste også at pasientenes IS-ledd ble signifikant bedre etter behandling med den medisinske behandlingen. Det ble avdekket at rester av betennelse i IS-ledd, selv ved vedvarende klinisk remisjon av de andre pSpA-symptomene, ikke kunne forutsi om pasientene fikk tilbakefall av de perifere manifestasjonene eller ikke.

– Våre funn indikerer en mye bredere inflammatorisk belastning enn man mistenkte ved klinisk undersøkelse. De viser også en viktig overlapping mellom aksiale og perifere spondyloartrittrekk. Fremtidig forskning kan belyse nytteverdien av screening for betennelse i IS-ledd, på tross av lite fremskreden sykdom. Det vil også kunne avdekke leddforandringer hos pasienter med mistanke om veldig tidlig spondyloartritt, skriver forskerne.

Samme sykdom?

– Isolert spondylitt er sjelden blant pasienter med psoriasisartritt og forekommer hos mindre enn fem prosent av pasientene. Følgelig er det ingen enhetlig definisjon av PsA med kun involvering av ryggsøylen, og ingen klassifiseringskriterier eksisterer til dags dato, skriver de videre.

Selv om involvering av ryggsøylen hos de med psoriasisartritt ikke kan skilles fra aksial sykdom ved ankyloserende spondylitt (AS), kan PsA ha noen forskjellige egenskaper. Det gjelder blant annet en lavere forekomst av genet HLA-B27, mindre symptomer fra ryggraden, lavere score på funksjonstester og mindre symmetrisk betennelse på IS-ledd.

– Dette reiser spørsmålet om aksial PsA og AS (med eller uten psoriasis) representerer forskjellige kliniske varianter av den samme sykdommen, eller om de er to separate sykdommer med overlappende egenskaper, skriver de i sin diskusjonsdel i publikasjonen.

LES OGSÅ: Hyppige funn av irritabel tarm hos axSpA-pasienter

Benmargsødemer

De forklarer også at det i tidligere eksisterende litteratur beskrives at involvering av ryggraden hovedsakelig er vurdert klinisk og/eller ved tradisjonell radiografi.

– Dette er problematisk. Pasienter med aksial PsA har mindre inflammatoriske ryggsmerter enn pasienter med AS. Betennelse i ryggen, uten at det foreligger betennelse i IS-ledd, forekommer oftere i aksial PsA, men det er mindre dannelse av benete påleiringer i leddene, forklarer de. Funnene i denne ferske studien viser at det allerede ved et tidlig stadium av perifer spondyloartritt kan forekomme en høy grad av involvering av ryggsøylen.

– Et viktig funn er at det ble observert et relativt høyt antall dype benmargsødemer og strukturelle lesjoner, noe som ses sjeldnere i kontrollstudier. Slike dype benmargsødemer ser ut til å gi høy sannsynlighet for betennelse i IS-ledd i sammenheng med spondyloartritt. Reduksjonen av disse ødemene etter behandling med TNFalfa-hemmere styrker dette, skriver forskerne.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.

Del gjerne!
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •