Dame klør intenst på armen

Vanlige medisiner kan gi deg plager i solen

Solen og varmen på sørøstlandet de siste ukene har gjort at mange er langt mer i solen enn de pleier. Da er det fort gjort at huden reagerer. Om du bruker medisiner kan du være ekstra utsatt for slike plagsomme utslett og solbrenthet.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Går du fast på medisiner kan de gjøre at du er ekstra sensitiv for sollys, men også medisiner du bruker i kortere perioder kan gi uheldige hudreaksjoner i kombinasjon med soling. De første solstrålene om våren og sommeren kan det være spesielt viktig å beskytte seg mot, skriver nhi.no.

LES OGSÅ: Bekymret for bivirkninger av biologiske medisiner

Vær oppmerksom

Solømfintligheten gjelder også noen vanlige legemidler kjøpt uten resept, ikke bare de man bruker for kroniske lidelser. Det gjelder for eksempel smertestillende medikamenter i kategorien NSAIDs, som Ibux, Ibuprofen, Orudis og Voltarol. Vær også spesielt oppmerksom dersom du har fått en kur med antibiotika, p-piller, eller blodtrykksmedisiner av legen.

Noen kroniske sykdommer gjør også at man må holde seg borte fra solen, som for eksempel den revmatiske lidelsen lupus og stoffskiftesykdommen porfyri.

Forebygging

Det er derfor viktig å forebygge utslettene og lese pakningsvedlegget, eller snakke med legen, om det er restriksjoner i forhold til soling og medisinene du tar. Solkrem med høy solfaktor gir beskyttelse. De første dagene er det lurt å begrense solingen. Har du først fått kraftig og ubehagelig utslett kan det være nødvendig å kontakte lege.

LES OGSÅ: Dette er regelverket for bilkjøring og medisiner

Hånd med mange ulike piller i og på bordet

En rekke medisiner, også reseptfrie, kan føre til overfølsomhet mot solen. Foto: Pexels.com

Soleksem

Selv uten medisiner kan huden ragere på overeksponering av sollys. Det anslås at mellom fem og tjue prosent av befolkningen i Norge får soleksem. Spesielt de med lys, nordisk hud er utsatt, men selv de som er vant til å være i solen kan oppleve at huden blir mer overfølsom på begynnelsen av sommersesongen.

Soleksem skyldes en opparbeidet ømfintlighet for lys, som først og fremst utløses av UVA-stråler. Soleksem dukker gjerne opp et par timer etter at man har vært i solen, spesielt de første vår- og sommerukene, før huden har blitt vant til solstrålene. Da kan du få et kløende eller brennende utslett på armene, eller på andre deler av kroppen, som i ansiktet og på beina. Noen opplever å få små knuter eller blemmer i huden. Tendensen til utbrudd blir gjerne mindre utover sommeren.

LES OGSÅ: Psoriasisartritt – når hud og ledd rammes

Behandle og forebygge soleksem

Den enkleste måten å unngå soleksem på er å holde seg unna solen, men du kan blir sommerbrun om du utsetter huden for sollyset gradvis. Unngå derfor å sole deg lenge om gangen den første tiden. Øk dosen etter hvert, men bruk også mye tid i skyggen.

Hudpartier som lett får soleksem bør du dekke med tettvevde klær. Tynne sommerklær kan slippe gjennom stråler og er derfor ikke nok til å beskytte seg, skriver abcnyheter.no.

Hjerte i solkrem på et kne

Velg solkrem med minst faktor 15 og både UVA- og UVB-filter for å beskytte deg mot soleksem og solutslett i forbindelse med medisinbruk. Foto: Pexels.com

Når du velger solkrem bør den ha minst faktor 15 og ha både UVA- og UVB-filter. Det er lurt å smøre seg inn 30 minutter før du skal ut i sola, slik at solkremen får tid til å trekke inn. Husk også å bruke nok solkrem og smør deg ofte.

Det er ikke anbefalt å slutte med faste medisiner som gjør deg lysømfintlig uten å ha snakket med legen om det.

LES OGSÅ: Fikk smertefri hverdag med ny livsstil

Behandling

Soleksem går som regel over av seg selv etter noen dager, hvis man holder seg unna solen. Du kan lindre kløen ved å bruke kalde, fuktige omslag, samt en kjølende aftersun/bodylotion etter soling. Du kan også smøre på et tynt lag med reseptfri kortisonkrem i en kort periode, for å dempe rødhet og kløe. Noen har også god effekt av lokalbedøvende salve og liniment.

LES OGSÅ: Vondt i ryggen? Spør om ryggsmertene dine!

Solavhengighet

Det er ingen tilfeldighet at vi mennesker er så glade i solen og det å sole oss. I tillegg til at sollyset gir oss D-vitaminer, er det også med på å påvirke søvnen og humøret, samt at det gir mer fysisk overskudd, i følge nrk.no.

For noen utvikler solingen seg til en avhengighet. Forskere har funnet at UV-lys øker hormonmengden som påvirker de samme nervebanene i hjernen som narkotiske stoffer som heroin og morfin.

Ung kvinne soler seg i vannet/strandkanten

For noen utvikler solingen seg til en avhengighet. Foto: Adam Kontor from Pexels

Nhi.no skriver at forskerne har funnet at det å eksponere mus for daglige doser med UV-lys, øker nivået av betaendorfiner i blodet i løpet av en uke. Betaendorfiner er hormoner som får oss til å føle oss bra, og som påvirker de samme nervebanene i hjernen som såkalte opioider.

De nevner også at tidligere studier har vist at hos folk som bruker solarium ofte, blir belønningssenteret i hjernen aktivert når de soler seg i solarium, på samme måte som belønningssenteret blir aktivert ved inntak av alkohol, narkotika eller mat.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR 200 KRONER I ÅRET