#fuckbekhterevs
Med hashtaggen #fuckbekhterevs motiverer Vibeke Høgseth seg til å gi f… i sykdommen som gjennomsyrer hverdagen. Nå vil hun at DU skal kaste deg med i strømmen av crossfitgoder, som langt på vei er blitt hennes medisin og psykolog.
– Jeg anbefaler treningen på det sterkeste. Det er gøy, sosialt og tidseffektivt. Du blir alltid supersliten og svett på en god måte – og det kun i løpet av én times innsats.
Hun forteller at du blir sterk, noe som hjelper deg på de dagene der kroppen ikke virker som den skal. Du får bedre kondisjon og du blir myk og mer fleksibel.
– Faktisk klarer jeg på gode dager å ta spagaten, sier spesialsykepleierutdannede Høgseth, som ble diagnostisert med Bekhterevs sykdom i april 2014.
– Det toppet seg den sommeren da jeg en morgen ikke klarte å gå. Jeg hadde også i dagene før hatt problemer med å trekke pusten, fordi den lille utvidelsen av brystkassen gjorde så vondt. Da ble det avgjort at jeg skulle starte opp med den biologiske medisinen Cimzia, og etter det har livet vært mye bedre, sier Høgseth, som er bosatt rett utenfor Ålesund.
LES OGSÅ: Sparker fra seg med TaeKwon-Do
Treningsentusiast
Men selv om livet tok en kronglete vei for snaut to år siden, ser hun heller lyst på fremtiden med kjæresten. Om få uker blir hun farmor.
– Det er lov å ha dager med motløshet og gråt, men pass på så du ikke blir værende i den tilstanden. Nei vel, så ble ikke livet slik du hadde tenkt, men hvordan vil du ha det nå? For meg innebar det å godta at 70 prosent er mine nye 100 prosent. Fysisk aktivitet har stor verdi, uansett utgangspunkt eller mål, sier Høgseth.
Og med crossfittrening blir mosjonister angivelig litt god på alt. Selv for en person som ikke har en spesifikk målsetning, kan treningsformen være med på å dekke flere behov.
Flere mål for øye
Vibeke har på sin side satt tre mål for fremtiden.
– Å trene jevnlig, slik at jeg ikke får sammenvoksninger, klare å ta spagaten når jeg blir 50, og aldri gi opp troen på at jeg kan klare å bli sterkere, sprekere og mykere, sier hun – og forteller at foreldrenes kreftdiagnoser har gitt henne nye perspektiver på livet.
– Det er mange andre sykdommer enn bekhterev som hadde vært verre, og med dårligere livsutsikter. Det er en lang prosess å innse, og godta, at du for første gang i ditt liv har fått noe som ikke kommer til å gå over. Jeg synes likevel jeg ikke kan klage for mye. Jeg har grått én gang på grunn av diagnosen, og det var da Blodbanken sa at jeg dessverre ikke kunne være blodgiver lenger. Dét var faktisk et tap, sier Høgseth.
– Med crossfit får du alt!
Nå slår tobarnsmoren heller flere slag for det brennhete treningsprogrammet crossfit, som i all hovedsak omfatter varierte funksjonelle bevegelser, med høy intensitet. De fleste helsestudioene her til lands tilbyr og prioriterer gruppeaktiviteten i sine daglige programmer, under ledelse av en instruktør. Men en revmatiker trenger nødvendigvis ikke å oppleve mosjonsformen som om å skulle flytte fjell. Snarere tvert i mot, skal vi tro Høgseth.
– Jeg mener at alle kan holde på med crossfit, siden du alltid kan velge alternative vekter eller øvelser. Jeg har aldri vært spesielt flink til å trene fast, så det var viktig for meg å finne en aktivitet som var morsom og inspirerende. Med crossfit får du alt! Styrke, kondisjon- og mobilitetstrening, sier den sporty kvinnen.
Hun forteller at de blant annet bruker stativ for knebøy, pullups med mere, de har bokser de hopper på, løfter kettlebells, bruker strikk, medisinballer, hoppetau, vekter og stenger for markløft. Andre øvelser er turnringer, dekk, hoppetau og de bruker egen kroppsvekt.
LES OGSÅ: Personlig trener ga bedre form og mer motivasjon
Deler ut nyttige tips
Treningsformen har til hensikt å hjelpe individet til å kunne takle alle fysiske forutsetninger.
– Noen spesielle råd du vil gi revmatikere?
– Skynd deg langsomt! Finn ditt eget tempo. Du konkurrerer kun med deg selv, ikke de andre. Tål at ting kan ta tid. Tål at du har dager som ikke er så gode. Det gjelder bare å møte opp og gjøre NOE, fordi alt teller. Min erfaring er at det er vondere i det lange løp å ligge på sofaen, sier hun.
– Hvilket treningsgrunnlag bør interesserte ha?
– Det går fint an å stille med null i utgangspunkt. I min treningsgruppe er det utøvere i alderen fra under 20 til over 60 år. Instruktøren skal lære deg gode teknikker under kurset, slik at du ikke skader deg i øvelsene. Vedkommende skal også veilede deg under treningene, slik at du får en god progresjon, sier crossfitentusiasten.
Flere smerter uten trening
Høgseth forteller at hun i utgangspunktet hadde ambisjoner om å trene fire-fem ganger i uka, men etter å ha smakt på fatigue for en stund siden, innså hun at det var mer ideelt å gå for tre ganger i uka. Om hun trener sjeldnere, øker smertene.
– Jeg har haltet meg på trening, jeg har sovet i bilen på parkeringsplassen utenfor treningssenteret, jeg har også hatt dager der jeg måtte avbryte fordi jeg har vært for dårlig. Det er ofte en indre kamp å skulle motivere seg for å dra på trening, når jeg er så fysisk eller mentalt sliten på grunn av smerter og andre plager.
– Det tok meg noen måneder å slutte å rakke ned på meg selv eller tenke negativt, og snu det til et mentalt klapp på skuldra og en motiverende tanke om at jeg søren meg er flink og tøff som likevel klarer å møte opp, sier Høgseth og tilføyer med et smil;
– Jeg har bestemt meg for at jeg skal trene så mye at kroppen min aldri får en sjanse til å gro sammen.
LES OGSÅ: En av verdens beste skijenter har bekhterev!
Positiv mental effekt
Men det er ikke bare fysiske fordeler du kan høste etter eksempelvis å ha gjennomført en solid crossfitøkt. Også de mentale gevinstene vil gjøre seg gjeldende, ifølge Høgseth.
– Her kunne sykepleieren i meg snakket varmt om ulike gunstige hormoner som frigis i kroppen vår, som gir oss mennesker velvære og smertelindring, og som demper eller holder oss unna depresjon.
Spesialsykepleieren har i embets medfør kompetanse fra fagfeltet psykisk helse – og snakker videre om hva trening gjør med tankesettet.
– Trening er god medisin og mestringsstrategi. Det er også noe «fandenivoldsk» i å trene crossfit, når jeg aldri får fred fra sykdommen. Jeg har derfor opprettet min egen hashtag (emneknagg i sosiale medier red.anm): #fuckbekhterevs, gjerne fulgt av et bilde der jeg gjør noe atletisk, sier hun.
Artikkelen sto på trykk første gang i Spondylitten 1-16
FÅ NY TRENINGSINSPIRASJON – BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!
Treningen har til hensikt å gi allsidig variasjon med tanke på styrke, kondisjon, gymnastikk og koordinasjon – alt med forskjellig intensitet. I crossfit ønsker man å oppnå en bred og generell fitness. Derfor fokuserer man ikke på én type trening.
Treningsformen sin spesialitet er ikke å spesialisere, men å ta de beste øvelsene fra forskjellige typer trening og blande dem sammen i et system. Felles for all crossfittrening er at det ikke brukes noen statiske apparater. Kun egenvekt, vektstenger, manualer, kettlebells, baller m.m.
I en crossfitøkt har du en eller flere personlige instruktører med deg hele tiden. Vedkommende vil hele tiden følge med på at du utfører teknikkene riktig, justere øvelsene ved behov, korrigere bevegelsesmønster og hele tiden pushe deg til å yte ditt aller beste. Du kommer ut av komfortsonen enten du vil det eller ei!
Det er ti fysiske ferdigheter man ønsker å forbedre:
- Hjerte/åndedrettsutholdenhet: Kroppens evne til å samle, behandle og levere oksygen.
- Utholdenhet: Kroppens evne til å behandle, levere, lagre og utnytte energi.
- Styrke: En muskel eller kombinasjon av muskler sin evne til å tilføre kraft.
- Fleksibilitet: Kroppens evne til å maksimere rekkevidden av bevegelse til et gitt punkt.
- Kraft: Kroppens evne til å bruke maksimal styrke på minimal tid.
- Hastighet: Kroppens evne til å minimere tid brukt på en gjentatt bevegelse.
- Koordinasjon: Kroppens evne til å kombinere flere bevegelser til ett bevegelsesmønster.
- Smidighet: Kroppens evne til å minimere overgangen fra et bevegelsesmønster til et annet.
- Balanse: Evnen til å kontrollere plassering av kroppen i forhold til tyngdekraften og relasjonen til underlaget.
- Nøyaktighet: Kroppens evne til å kontrollere bevegelse i en bestemt retning eller ved en gitt intensitet.
