Mange fargerike bær

Bekhterev og kosthold

Mange bekhterevere føler at endringer i kosten kan være med på å redusere sykdomssymptomene. Det finnes lite forskning på emnet, men noen ting har man funnet at er effektive.

Tekst og foto: Trine Dahl-Johansen

Slide

Ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet sykehus, Sissel Urke Olsen. Foto: Trine Dahl-Johansen

Det fortalte ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet sykehus, Sissel Urke Olsen, da hun holdt foredrag om bekhterev og kosthold på temamøtet til Oslo bekhterevforening.

– Før jeg dro hit gjorde jeg et søk på internett om bekhterev og kosthold. Jeg fant 14 artikler og mye av det var ikke relevant. En artikkel handlet om Omega-3 og et par om lavkarbodiett. Da jeg søkte på RA (leddgikt) og kosthold kom det opp 900 artikler. Dette viser at det ikke er gjort mange studier på bekhterev og kosthold, derfor bruker jeg samme undervisning for de to diagnosene, sier hun.

Mindre medisiner

De fleste som kommer til henne ønsker å vite om det er noe de kan gjøre med kostholdet sitt for å kunne bruke mindre medisiner.

– Svært få kan spise seg til mindre medisinbruk. De som spiser veldig usunt fra før av er nok de eneste som vil ha noe nytte av å gjøre noe med kosten i denne sammenhengen, sa hun.

Det anbefales at kostholdet vårt skal inneholde fem om dagen. Den anbefalte dosen er 750 gram frukt og grønt i løpet av en dag.

– Det er veldig mye og selv en god ernæringsfysiolog har problemer med å få i seg det. Derfor anbefaler jeg å drikke et glass juice til frokost og bruk grønnsaker som for eksempel agurk, salat, tomat og paprika som pynt på brødskivene. Spis frukt som mellommåltid og gjerne en salat til lunsj. Til middagen skal dere alltid ha to forskjellige grønnsaker, rådet hun.

Antioksidanter

Grunnen til at frukt og grønnsaker er så viktig er at de inneholder antioksidanter, som blant annet er C-vitaminer og E-vitaminer. De inneholder også fiber som er godt for blodsukkeret, fettstoffene i kroppen, tarmfunksjonen og å holde vekten stabil. Et kosthold rikt på grønne, gule og røde frukter og grønnsaker gir tilstrekkelig med antioksidanter.

Foto: Frukt.no

Foto: Frukt.no

– Økt inntak av antioksidanter kan minke de økende vevsskadene, som skjer i forbindelse med en betennelsesaktig revmatisk sykdom. Det er ikke lurt å erstatte inntaket av frukt og grønnsaker med kosttilskudd, for det virker ikke godt nok. Man må ha hele frukt og grønnsaken for å få hele nytten. Naturlig vare inneholder ofte flere virkestoffer enn selve vitaminet, forklarte hun.

Antioksidanter beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler. Det er stoffer som kroppen produserer når den forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av disse stoffene, men blir det for mye av dem, kan de skade cellene våre.

– Mange med betennelser i kroppen har behov for C-vitaminer for å beskytte seg mot de frie radikalene, sa Urke Olsen.

Viktig med kalsium

Når det gjaldt jerntilskudd ba hun forsamlingen om å oppsøke lege før man tok dette. Hun påpekte også at de som går på steroider, som kortison, må passe på å få i seg nok kalsium. Hvis du får i deg for lite kalsium, vil kroppen tære på skjelettet for at det skal være nok kalsium i blodet, men det fører til at benvevet blir svakere og kan lede til sykdommen osteoporose (benskjørhet). For å holde skjelettet sterkt må derfor kroppen din hele tiden tilføres kalsium. Vitamin D er viktig for kroppens kalsiumbalanse og øker blant annet evnen til å ta opp kalsium fra kosten.

LES OGSÅ: Antioksidantinnhold i matvarer

Høye doser Omega-3

Omega-3 er med på å dempe betennelsesprosessen og forhindrer dermed ødeleggelse i leddene. Inntak av Omega-3 kan redusere behovet for NSAIDs (betennelsesdempende medikamenter). Studier viser at pasienter som bruker ett gram Omega-3 hver dag ikke har noen effekt. Om dosen for bekhterevere økes til 4 gram per dag, ser man reduksjon i sykdomsaktivitet, men man ser ikke reduksjon i medisinbruk eller bedret funksjon.

– Vi vet at fett har en virkning på revmatisk sykdom og det er viktig å spise riktig fett. Tar du tilskudd med Omega-3 skal du være oppmerksom på at du skal unngå kombinasjonen Omega-3-6-9. Omega 3 og 9 er OK, men Omega-6 øker betennelsen i kroppen, så man ender opp med null effekt. Jeg gjør oppmerksom på at det kan ta opptil to-tre måneder før man merker noen virkning, sa ernæringsfysiologen.

I starten bør man ha et høyt inntak av Omega-3, for det ser ut til å være gunstig for å oppnå raskere effekt. Man bør starte med 90 milligram per kilo per dag og gå ned til 45 milligram per kilo per dag etter hvert. Man bør også fokusere på et kosthold med mange kilder til Omega-3, som for eksempel fet fisk.

– Husk at det er uheldig å steke i olivenolje på høy varme, fordi oljens egenskaper forandrer seg ved høy temperatur. Da går vinninga opp i spinninga. Bruk heller flytende plantemargarin til å steke ting som skal bli brunt i panna, tipset hun.

HOLD DEG OPPDATERT MED SPONDYLITTEN! BLI FAST LESER DU OGSÅ!

Eliminasjon

Matvarer som pasienter ofte sier forverrer sykdomssymptomene er rødvin, svinekjøtt, røkt kjøtt, rødt kjøtt, tomater, rød paprika, jordbær, appelsiner og mandariner, sjokolade, røkt fisk og tunfisk.

– Alle reagerer ikke på matvarer og for noen kan det være mengden som avgjør. Om sommeren sitter for eksempel vi nordmenn på terrassen og spiser kurv på kurv med jordbær. Vær oppmerksom på at du kan bli verre når jordbærsesongen kommer og test ut om det kan være doseavhengig. Dersom du kutter ut en matvare er det viktig at du reintroduserer den igjen for å se om du virkelig reagerer på den.

Når det gjelder dietter med lite karbohydrater har man ikke funnet noen forskjell i symptomene til revmatikere.

– Sukker i seg selv er ugunstig for betennelsene, men det som er viktig å kutte ut er brus og godterier. Spis gjerne yoghurt og drikk juice, selv om disse inneholder en del sukker. Sjokolade derimot, bør man holde seg helt unna, selv den med 70 prosent kakaobønner, for det er kakaobønnene og kokosfettet man reagerer på.

Middelhavskost

Det finnes mange dietter man kan prøve, men den Urke Olsen anbefaler er middelhavskosten. Den inneholder et høyt inntak av grønnsaker, frukt, kornvarer, belgvekster, fisk, olivenolje og rapsolje. Man skal ha et moderat inntak av rødt kjøtt og alkohol og et lavt inntak av fete meieriprodukter.

– Konklusjonene i de studiene vi har sett på, er at leddgiktspasienter på en middelhavsdiett hadde redusert sykdomsaktivitet, økt fysisk funksjon, og forbedret vitalitet. Men de hadde ingen forandring i bruk av NSAIDs. Jeg har mest tro på denne dietten, for den er sunn og balansert, men det må gjøres flere studier på dette. Middelhavskosten har rene og ferske råvarer, magre proteinkilder og økt inntak av frukt og grønnsaker. I tillegg har den mindre mettet fett og mer umettet fett og økt inntak av antioksidanter. Dessuten er denne dietten trygg å bruke. Med de andre diettene er det svært mange matvarer som blir tatt bort, mens middelhavskosten kan trygt brukes i det daglige, sa hun.

LES OGSÅ: Få tror kostholdet har effekt på sykdommen

Forskjellige typer kosthold

Bare noen måneder tidligere hadde Urke Olsen et foredrag i forbindelse med Høstkonferansen. Der konkluderte hun også med at endring i kosten kan ha en effekt på symptomene hos enkelte revmatikere.

– Om man ønsker å gå på spesielle regimer, som faste og bli veganer, bør dette gjøres i samarbeid med kvalifisert helsepersonell, rådet hun da.

Sammen med kollegaene ved Diakonhjemmet sykehus, professor Kåre Birger Hagen, klinisk ernæringsfysiolog Marte Byfuglien og seniorforsker Geir Smedslund, har Olsen sett på hva forskningen sier om kosthold og revmatisme. De så på spørsmålet, som de med revmatisk sykdom ofte spør om, nemlig om endring i kostholdet kan føre til mindre medisinbruk.

– Vi har analysert studier når det gjelder forskjellige typer kosthold, og om en kostintervensjon har en effekt i behandlingen av leddgikt, sammenlignet med andre intervensjoner eller ingen intervensjoner, forklarte hun.

Kort tid

De fem diettene hun valgte å presentere var:

  • Faste
  • Vegetar
  • Eliminasjon
  • Elemental
  • Middelhavskost

– Studiene er ikke alltid like bra, fordi de har med mennesker å gjøre, og placeboeffekten er ofte stor. Det er også vanskelig å følge en diett. Dessuten var mange av studiene ikke kontrollerte, de hadde få forsøkspersoner og de varte bare i tre til fire uker. Det er nesten ikke gjort studier på kosthold og bekhterevpasienter, men de rapportene jeg har fått, viser at denne pasientgruppen ofte har samme opplevelse av mat som de med leddgikt, sa hun.

Faste
Faste innebærer først å tømme tarmen, og deretter benytte flytende kost, med eller uten frukt.

– Det viser seg at leddgiktpasienter får mindre betennelse under faste. Intervensjonsgruppen ble signifikant bedre i smerter, stivhet og fikk redusert bruk av NSAIDs. En av teoriene er at betennelse trenger energi, og det er mindre tilgjengelig under en faste.

Urke Olsen påpekte at faste ikke bør gjennomføres i en aktiv sykdomsperiode. Den bør ikke vare i mer enn syv til ti dager, og skal ikke gjennomføres mer enn to ganger i året. Det er viktig å ha kontakt med kvalifisert helsepersonell når man faster.

– Jeg vil ikke anbefale faste som regelmessig behandlingsmetode. En grunn er at det er vanskelig å gjennomføre. En annen grunn er at man skal være klar over hva man gjør, og noen får store ubehageligheter.

Elemental
De som benytter elemental diett får en væskeløsning (medisinsk fremstilt), og spiser helst ikke noe ved siden av, men får tilskudd av mineraler og vitaminer.

– Pasientene, som benyttet denne dietten, hadde en signifikant forbedring i smerte i forhold til utgangspunktet, men ikke sammenlignet med kontrollgruppen. Dette er en diett som er vanskelig og umulig å leve på, og den har ingen langtidseffekt. Når du begynner å spise igjen kommer symptomene tilbake, forklarte hun.

Eliminasjon
Når man benytter en diett med eliminasjon, fjerner man potensielle matvarer og deretter reintroduserer man én matvare av gangen med jevne tidsintervaller. Samtidig vurderer man om reintroduksjonen fører til en forverring av symptomene. Matvarer som pasienter ofte sier forverrer sykdomssymptomene er rødvin, svinekjøtt, røkt kjøtt, rødt kjøtt, tomater, rød paprika, jordbær, appelsiner og mandariner, sjokolade, røkt fisk og tunfisk.

– Det var ikke mulig å analysere gruppen seg i mellom, fordi dataene de hadde rapportert inn var uegnede, sa hun.

Ernæringsfysiologen forklarte at ikke alle reagerer på matvarer.

– Man må for eksempel skille mellom om det er fyllesyke, eller om det er stoffene i rødvinen man reagerer på. Derfor anbefaler jeg ikke at man skal fjerne alle disse matvarene helt. Man kan fjerne matvarer man potensielt reagerer på, men da må man reintrodusere dem igjen etter en tid, for å se om symptomene forverrer seg.

Vegan
Når det gjelder de studiene de så på, inneholdt ikke vegandietten animalske kilder og heller ikke kaffe, koffeinholdig drikke, sjokolade, alkohol, sitrus frukter eller sterkt krydrede matvarer eller tilsetningsstoffer.

– Denne dietten fjerner en del potensielle reaksjonsmatvarer og man får i seg en høyere konsentrasjon av antioksidanter. Vi så en signifikant forbedring etter 12 uker når det gjaldt smerter, hevelse og morgenstivhet, men ingen statistisk signifikans etter tre måneders oppfølging. Årsaken er trolig at mange dropper ut, fordi dietten inneholder masse fiber og man får en enorm gassproduksjon, så magen står helt ut hit, sa hun smilende og viste med hendene et stykke foran magen sin.

Middelhavskost
Middelhavskost betyr å spise et høyt inntak av grønnsaker, frukt, kornvarer, belgvekster, fisk, olivenolje og rapsolje. Man skal ha et moderat inntak av rødt kjøtt og alkohol og et lavt inntak av fete meieriprodukter.

– Konklusjonene i de studiene vi har sett på er at leddgiktpasienter på en middelhavsdiett hadde redusert sykdomsaktivitet, økt fysisk funksjon, og forbedret vitalitet. Men de hadde ingen forandring i bruk av NSAIDs. Jeg har mest tro på denne dietten, for den er sunn og balansert, men det må gjøres flere studier på dette. Middelhavskosten har rene og ferske råvarer, magre proteinkilder og økt inntak av frukt og grønnsaker. I tillegg har den mindre mettet fett og mer umettet fett og økt inntak av antioksidanter. Dessuten er denne dietten trygg å bruke. Med de andre diettene er det svært mange matvarer som blir tatt bort, mens middelhavskosten kan trygt brukes i det daglige.

LES ALT OM DE ULIKE SPONDYLOARTRITTENE HER!

Gode råd

Til slutt hadde ernæringsfysiologen noen gode råd når det gjelder det daglige kostholdet.

  • Inkluder alle matvarer dersom du ikke reagerer negativt på noe, slik at du får variasjon.
  • Når det gjelder karbohydrater er det utrolig mange som er redd for poteter, men husk at dét også er en grønnsak. Bare ikke spis for mye av det, og bruk grove kornprodukter. Reduser inntaket av sukker, søtsaker, brus og kaker.
  • Reduser inntaket av mettet fett i kosten og øk mengden av umettet fett.
  • Gjør det enkelt! Mange av dere har fatigue. Du trenger ikke gå til helsekostbutikken og bære hjem svære poser med varer. Da har du ikke energi til å ta del i resten av livet ditt. La ikke kosten ta for mye energi.
  • Det finnes ingen hele og fulle sannheter, du må selv finne ut hva du reagerer på.
  • Vi har så mye skyldfølelse når det gjelder mat. Det er godt nok om du tar en skive med salat, løk, tomat og kalkunpålegg, fiskeprodukter etc.
  • Bruk filterkaffe og ikke kaffe på presskanne, eller kokekaffe.
  • De som er hardt rammet av revmatisk sykdom klarer ikke å gå ned i vekt, fordi de ikke klarer å røre seg, og maten blir ens eneste glede. Da er det viktig at man har realistiske mål og i hvert fall klarer å stoppe vektoppgangen sin de neste fem årene.