Dame i turklær i skog fylt av trær og mose

En liten tur betyr mye

Det å gå tur er en aktivitetsform som passer for de fleste. Du velger selv hvor fort og langt du skal gå – og aktiviteten er helt gratis!

Tekst: Lillann Wermskog og Trine Dahl-Johansen

Det er ikke alltid så lett å skulle holde seg i form som revmatiker. Det koster gjerne tid og penger å opprettholde et godt aktivitetsnivå og det er mange som ikke trives med å trene på et treningssenter. Turgåing koster derimot ingenting og du kan legge opp treningen etter det du har av tid og dagsform.

I tillegg er dette en enkel treningsform å komme i gang med, samtidig som den gir noe mer enn bare treningen. Man får frisk luft, naturopplevelser og går man med andre får man den sosiale biten på toppen.

Litt er bedre enn ingenting

Trening har en større betydning på kroppen enn du kanskje tror, men det er ikke alltid formen er god nok til å legge ut på skikkelig langtur. Da kan det være greit å vite at litt er bedre enn ingenting, og at man ikke trenger å måle seg med alle andre. Din aktivitet skal passe der du er akkurat nå! For noen kan det bety at det er mer enn nok å gå 15 minutters sakte gange i nærmiljøet. Andre kan strene i skauen i flere timer og tilbakelegge flere mil på kronglete stier.

LES OGSÅ: Treningstips og gode råd for spondylitter

Øv deg!

Og man må begynne et sted. Vår erfaring er at man ikke skal gape over for mye om gangen. Det går fint an å øve seg opp til å bli god til å gå tur. Du kan starte med 15 minutter hver kveld i det tempoet som passer deg – uansett vær.

Høstbilde hvor trærne speiler seg i vannet

Cirka halvveis tar vi en skikkelig god rast og nyter utsikten fra en topp eller utover et vann. Foto: Trine Dahl-Johansen

Så øker du med fem minutter når du kjenner at du klarer mer. Når du begynner på litt lengre turer legger du inn en hvile- og drikkepause. Etter hvert vil du kjenne at kroppen orker å gå lenger og du ikke trenger pausen. Det er en vanvittig deilig følelse!

Hold avtalen

I bunn og grunn skal en tur være lystbetont. Det kan være lurt å skaffe seg en turkamerat og velge en fast turdag. Da er det lettere å holde avtalen. Om du skal gå alene, legger du inn turen som en avtale i kalenderen din. En avtale bør holdes, selv om den er med deg selv!

LES OGSÅ: Utholdenhetstrening er nyttig for spondylitter

Musikk og lydbok

Vi begynte med småturer og har endt opp med langturer de dagene vi har overskudd og tid til det. Noen ganger går vi skravleturer sammen, andre ganger går vi hver for oss. For oss gir det sjelero å høre bekken klukke og fuglene kvitre, så som oftest går vi uten propper med lyd i ørene, også når vi går alene.

Men ofte kan musikk eller en lydbok være en skikkelig god motivator, særlig når været er surt og kaldt. Musikk med god rytme og driv gir litt økt fart og bedre treningseffekt. En spennende lydbok i hustrige høst- og vinterkvelder kan gjøre at turen ikke virker fullt så uoverkommelig.

Ingen skam å snu

Men mest av alt er det formen vår som bestemmer farten og lengden på turen. Det er ingen skam å snu, eller finne en snarvei hjem, om man merker man har gapt over for mye. Det er også helt greit å ta pauser underveis.

På våre langturer har vi med varm og kald drikke, god nistemat og gjerne en hyggelig dessert, som kan være alt fra skogsbær til eplekake. Vi passer på å lytte til kroppen og tar oss pauser der vi føler vi trenger dem. Cirka halvveis tar vi en skikkelig god rast og nyter utsikten fra en topp eller utover et vann.

LES OGSÅ: Treningsapp for bekhterevere

Ut av komfortsonen

Turer i ulendt terreng kan være vrient for noen, men det kan være lurt å våge seg ut på annet enn tilrettelagte skogsveier. Når du går i ulendt terreng trener du opp både balansen og får en helt annen bevegelighet i ryggsøyle og hofter. Det er gull verdt for oss med spondyloartritt! Når man begynner å trene vil det gjøre vondt i begynnelsen og man må litt ut av komfortsonen for å få effekt av treningen.

Finn deg et turlag

Om man ikke har noen man kan gå tur med, finnes det ulike turlag rundt omkring i landet, for eksempel noen som kaller seg «Tjukkasgjengen», hvor blant annet en del spondylitter er store pådrivere.

En gjeng gående på tur i skogen

Flere bekhterevforeninger har også jevnlige turer man kan være med på. Her er gjengen i Oslo på tur under Bekhterevdagen. Privat

Flere bekhterevforeninger har også jevnlige turer man kan være med på. Det samme har de lokale turistforeningene. De har som mål at det skal finnes merkede turstier i nærheten av der folk bor – ikke bare på fjellet.

I Sør-Rogaland er det for eksempel nå så mange merkede turstier at ingen i fylket bor mindre enn 500 meter fra en. Turistforeningen satser på flere, enkle og gratis tilbud i nærmiljøet der folk bor, noe som senker terskelen for deltakelse.

Bruk kart!

Til turene anbefaler vi å ta med kart! Og lær deg noen av de viktigste karttegnene, som merkede turstier, høydekurver og myrområder. Noen umerkede stier kan virke ganske gode, men ender plutselig ut i et myrområde, noe som kan bli en våt affære.

Det lønner seg å få tak i turkart med målestokk på 1:25000 eller lavere. Da er det lettere å beregne hvor lang en tur er og styre unna de verste høydekurvene. Sjekk med kommunen, din lokale turistforening, skiforening eller idrettslag om de har laget turkart over ditt nærområde. Flere bokhandlere selger også turkart i lommeformat for utvalgte områder.

Turapp

Den norske turistforeningen og NRK har i samarbeid laget nettsiden ut.no og også en gratis app til Iphone. Den gir deg turforslag i nærheten av der du er, eller generelle turforslag i områder du søker på.

Bilde av appen ut.no

Appen ut.no gir deg turforslag i nærheten av der du er, eller generelle turforslag i områder du søker på.

Turene er merket med lengde, vanskelighetsgrad og om du skal gå til fots eller på ski. Appen har også kartfunksjon, men man trenger å ha nettdekning for å bruke den, så det er lurt med et papirkart i tillegg, siden turene ikke alltid er veldig detaljert beskrevet i appen og på nettsiden.

Kyststier

Det trenger ikke være en skogstur du legger ut på. I dag er det også laget en rekke kyststier som er merket. På oslofjorden.com finner du en oversikt over kyststier i områdene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark og Østfold.

Sopp og bær

På turene i skogen kan du for eksempel finne rikelig med blåbær og tyttebær når det er sesong for det. Det er som regel lite folk og mye sopp langt inni skogen, dersom du er heldig med soppåret og at du er først til mølla. Så vår anbefaling er å starte bær- og sopplukking et stykke inn, der hvor ikke alle går søndagsturen.

For en med spondyloartritt er det ikke alltid like lett å bøye seg for å plukke ting fra bakken, men vi har funnet flere områder med ganske høye blåbærtuer, og sparte ryggene våre for mye bøy og tøy. Også soppen vi sanket fant vi en del av i skråninger i den mosekledde skogen, så det ble ikke så langt å bøye seg ned. Uansett tok vi plukkingen som en bonustreningsøkt, samt at vi fikk i oss sunne desserter proppet med antioksidanter når vi kunne plukke rett fra tuene.

LES OGSÅ: Rehabilitering i Norge ga god effekt

Vit hvor du skal

Det kan også være lurt å lese litt om området man skal gå i før man legger ut på tur. Det kan gi deg ekstra motivasjon på turen. Kanskje finnes det et rikt dyreliv du kan se etter, som for eksempel bever, elg og ulv? Lær deg hvilke tegn du skal se etter, som dyrespor, avføring etc.

Dame som lyser inn i en mørk hule under store steiner

Hula som ble brukt som våpenlager av Milorg-gutta under 2. verdenskrig er et spennende turmål. Foto: Trine Dahl-Johansen

Noen steder har historisk sus over seg, som for eksempel noen av turene i Østmarka i Oslo. De går via den gamle flyktningeruta fra krigen. Ved hjelp av den ble mange reddet over til Sverige. I samme området finner man også hula som ble brukt som våpenlager av Milorg-gutta under 2. verdenskrig.

Vær godt skodd!

Husk å ta med noe å sitte på, ha på gode sko, gå forsiktig over glatte trebroer, fjell og steiner. På høsten er det smart å ha med lue og hansker, samt et regntrekk til sekken. Det kan også være lurt å ha med både vann og litt varmt på en termos, som du kan nyte sammen med nistematen.

Om vinteren er det særdeles viktig å være godt skodd når du går tur. Glatte veier gjør at du spenner kroppen når du går, og det gjør ofte vondt verre. Om du bruker gode brodder, eller sko med pigger, er opp til deg selv. Du skal finne noe som du føler deg trygg og sikker med på islagte veier. Det er ikke feigt å gå med brodder, selv om man ikke har rundet pensjonistalder!

Staver

Mange bruker også staver til å få riktig gange, økt fart og som trygghet på glatte veier. På vinterføre er det viktig å ta av gummiknottene, for de kan virkelig gi deg trøbbel på isete partier. Stavgang gir bedre bevegelighet i øvre del av ryggen, noe som er viktig. Men skal du gå i veldig ulendt terreng anbefaler vi å la stavene være hjemme. Skal du gå i fjellet bør du ha staver du kan justere høyden på i forhold til hellingen på stigningen.

Mange goder

Å gå tur har mange fordeler. I tillegg til at du får en treningsøkt og god samvittighet, vil du merke at kroppen din får økt bevegelighet, du forbrenner kalorier, du sover bedre, får sterkere hjerte og bedre lungekapasitet. Daglige turer vil også være med på å gi deg bedre psykisk helse.

Når du begynner å gå turer daglig vil du ganske raskt merke at du får bedre kondisjon, du blir sterkere i kroppen og får mer overskudd. Dette kan bidra til at du orker mer i hverdagen. Det å være ute i frisk luft og gå tur med andre kan også bedre livskvaliteten.

Og er du på tur og merker at kroppen din ikke helt er samarbeidsvillig, kan det være lurt å vende nesa hjemover og fokusere på ett skritt om gangen, så kommer du fram til slutt.

BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN DU OGSÅ!