Oversiktsbilde av stortingssalen med statsråder

Spafo Norge ber om budsjettmerknad i Statsbudsjettet

Pakkeforløp for de med muskel- og skjelettlidelser er ikke prioritert i forslaget til statsbudsjett for 2020. Nå ber Spafo Norge Helse- og omsorgskomiteen om å føye til en budsjettmerknad som forplikter litt mer.

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Regjeringen viser lite handlingsvilje og prioriterer ikke dette pakkeforløpet i det foreslåtte budsjettet for neste år. Spafo Norge ønsker mer konkrete planer og ber også om revurdering av å bare tilby pakkeforløp til de uten diagnoser, sier Lillann Wermskog.

Hun er fungerende leder i Spondyloartrittforbundet Norge og interessepolitisk ansvarlig i organisasjonen.

Har bedt om budsjettmerknad

Helsedirektoratet fikk før sommeren oppdrag om å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Det er foreløpig avsatt fem millioner kroner til utviklingsarbeidet, men helseministeren har bedt dem om å ikke inkludere de som er diagnostisert. Under tittelen Særskilte satsingsområder 2020 i foreslått statsbudsjett skriver Helse- og omsorgsdepartementet blant annet om å skape pasientens helsetjeneste, men de skriver lite om akkurat dette pakkeforløpet. Det er kun nevnt med én setning, hvor de opplyser at de er i gang med å utvikle det, men uten konkrete planer for implementering.

– I forslaget til statsbudsjett for 2020 er det skuffende lite om videreutviklingen av dette pakkeforløpet. Spafo Norge har derfor sendt henvendelse til alle medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen og bedt dem føye til en budsjettmerknad som er mer forpliktende, også med tanke på innholdet i pakkeforløpet, forteller Wermskog.

Forsiden på Statsbudsjettet for 2020

Spafo Norge ber om merknad om pakkeforløp for de med muskel- og skjelettlidelser i Statsbudsjettet for 2020. Foto: Stortinget

LES OGSÅ: Psoriasisartritt kan være svært underdiagnostisert

Tekstforslag

I brevet til komitémedlemmene står det:

– Spafo Norge har ikke vært på høring i forbindelse med behandling av St. prp. Nr. 1 (2019-2020). Vi tillater oss derfor å sende våre innspill skriftlig til komitéens medlemmer. Vårt hovedbudskap er at pakkeforløpet for mennesker med muskel- og skjelettlidelser må inkludere pasienter som allerede har fått diagnosen. Dette er avgjørende for å sette i gang med rett behandling for å forebygge leddødeleggelser, samt unngå at folk faller ut av arbeidslivet tidlig. Vi ber dere derfor om å legge inn en merknad til budsjettet om dette, og tillater oss å sende over følgende forslag:

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser. Komiteen vil peke på at et pakkeforløp for disse pasientgruppene kan åpne opp for felles behandlingsrutiner ved sykehusene, og gi tettere oppfølging av pasientene. Videre gir et pakkeforløp mulighet til å gjennomføre robuste forskningsstudier, som igjen kan forbedre behandlingen av disse pasientgruppene. Komiteen mener imidlertid at også pasienter som allerede har blitt diagnostisert må inkluderes i pakkeforløpet.

Komiteen har merket seg at spondyloartrittpasienter har lengre vei til diagnostisering enn pasienter i andre europeiske land, og vil påpeke at lik praksis og nasjonale retningslinjer kan være et viktig bidrag for å få ned diagnosetiden, sette i gang rett behandling og dermed forebygge at folk faller tidlig ut av arbeidslivet. Komiteen vil understreke at brukerorganisasjoner må involveres i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle pakkeforløp for disse pasientgruppene.

Begrunnelse

Norske pasienter med aksial spondyloartritt venter flere år lengre på diagnose enn pasienter i resten av Europa. Mange som får uføretrygd er nettopp i denne pasientgruppen. Innføringen av et pakkeforløp når man har fått avklart diagnosen trenger ikke være veldig omfattende. Dersom alle i spesialisthelsetjenesten hadde nasjonale retningslinjer å forholde seg til, ville det vært enklere. Det innebærer å målstyre behandlingen, slik at man raskere finner ut hva som virker for den enkelte, samt gi tett oppfølging i begynnelsen. I tillegg er det viktig med pasientundervisning, så pasientene får bedre forståelse for sykdommen de har fått, og hvordan de bør trene og leve best med en slik diagnose.

LES OGSÅ: Større interessepolitisk engasjement i Spafo Norge

Bedt om stortingsmøte

Spafo Norge har i tillegg bedt om møte med lederen av komiteen, Geir Jørgen Bekkevold (KrF), for å kunne komme med en brukerstemme på vegne av medlemmene. Komitélederen har dessverre ikke anledning til et eget møte om saken, men han har takket for budsjettinnspillet, som også er formidlet til hans politiske rådgiver.

– Vi vet jo at denne typen lidelser er høyrisiko for å bli sykemeldt og uføretrygdet. Da er det jo spesielt viktig at man følges opp og får både medisinsk- og ikke-medisinsk behandling tilpasset den enkelte, sier Wermskog.

Portrettbilde av Lillann Wermskog

– Regjeringen viser lite handlingsvilje og prioritere ikke dette pakkeforløpet i det foreslåtte budsjettet for neste år, sier fungerende Spafo-leder Lillann Wermskog. Foto: Trine Dahl-Johansen

Et pakkeforløp med faglige retningslinjer for behandlingsforløp for de ulike spondyloartrittdiagnosene, uansett hvor man bor i landet, er viktig når man får en slik livslang diagnose.

– Tett oppfølging de første årene etter at man har fått diagnosen kan utgjøre en stor forskjell for hvordan man mestrer livet med sykdommen fremover. Felles nasjonale retningslinjer i et pakkeforløp vil være både samfunnsbesparende og gi bedre livskvalitet til de som er plaget. Dette er overkommelig å få til, bare det finnes politisk vilje til det, sier hun.

LES OGSÅ: Sorg kan bli til depresjon hos pasienter med revmatisme

Helse som mestring

Nettopp mestring av egen helse er noe som er viet litt oppmerksomhet i budsjettforslaget for neste år. Spafo Norges innspill til budsjettet er dermed helt i tråd med tankegangen rundt det å leve med kroniske lidelser.

– Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: Evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger, står det i budsjettforslaget.

Portrettbilde av Geir Jørgen Bekkevold

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) er leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Stortinget

Det påpekes at nye arbeidsformer i helsetjenesten bidrar til økt mestring.

– Mennesker med kronisk sykdom skal få bedre oppfølging som følge av teamarbeid i primærhelsetjenesten og bruk av og digitale verktøy. Dette prøves ut i form av primærhelseteam og avstandsoppfølging. Per 31. desember 2018 hadde 270 kommuner etablert frisklivssentral som en helsetjeneste som skal drive sykdomsforebyggende tiltak. Læring og mestring av sykdom inngår i økende grad i dette tilbudet, skriver regjeringen.

Budsjettet for 2020 skal endelig vedtas i desember.

STØTT OPP OM DET FRIVILLIGE ARBEIDET TIL SPAFO NORGE – BLI MEDLEM DU OGSÅ!